Ærlig svar er vel nei, aldri. Av den enkle grunn av at de er gode, og hver gang jeg baker nye tar det ofte ikke så veldig mange dagene før jeg har spist opp alle sammen…igjen…
Dessuten, mat må en ha – og jeg tenker at det er en fordel om maten er god med smaker en liker. Om maten og matvarene en bruker er så naturlige som mulige, er nok også det et pluss. Sånn tenker i alle fall jeg.
Spiser jeg noen ganger ferdigmat? Ja, det hender jo at jeg goså blir lei av å lage mat – og da er frossenpizza en genial oppfinnelse 😇 Skjønt, det kan det noen ganger bli nok av. Hjemmebakte horn derimot – aldri!
Tålmodighetsprøven som har startet, har begynt å bære frukter. Eller, blomster egentlig. For de første frøene av løvemunn har spirt. Frøene er bittesmå, og de første spirene likeså.
Akkurat hvor mange frø som havnet i hver lille lomme av eggkartongen er jeg usikker på – de er såpass små at det er umulig å vite. Neste utfordring blir dermed å vente til de bli litt større, og så potte de opp i større potter. Tross alt snødde det i natt, så tanken på vår ble plutselig litt lenger unna igjen.
Forsåvidt greit siden det vil ta en stund før disse er klare til å flytte ut.
Jeg har spart frøene og jeg er veldig spent på hvilke farge disse vil få. Morplanten var nemlig lilla, mens avkom har vært fra lilla via rosa til rosa med gult. Dermed vil jeg gjette at disse også havner ett eller annet sted i den rosa kategorien, men det vil jeg ikke vite på flere måneder ennå. Så det blir en ny tålmodighetsprøve. At frøene spirer er i det minste et godt tegn 🌱
Når en ikke har et mønster, må en lage et mønster. Sånn tenkte i alle fall jeg når jeg skulle strikke ny genser.
Endelig er den ferdig. Genseren altså, mønster er jeg ikke ferdig med å skrive ned forståelig for andre.
Garnet er Smart fra Sandnes garn, og de to fargene jeg har brukt er blå (5575) og grå (1042). Jeg brukte fire nøster blå og ni nøster grått garn. Selv om jeg er veldig fornøyd med resultatet har jeg to små kommentarer til designet som er enkle å justere. Fordi jeg alltid bruker skjorte under ullgenserne mine kunne armene vært et par centimeter kortere, og bolen kunne gjerne vært et par centimeter lengre.
Siden jeg ikke har strikket mest med å blande to farger, og jeg strikket ovenfra-og-ned, så ser jeg et forbedringspotensiale fordi der har jeg tidvis strammet litt for mye. Heldigvis er det mye bedre på armene, som jeg strikket etter bolen, så det er jo et tegn på at jeg allerede der hadde en forbedring. Tenk så mye bedre det vil bli neste gang!
Allerede har jeg brukt genseren flere dager og den føles bra. Faktisk så bra at jeg gjerne strikker en genser til i samme garnet (enn så lenge har jeg strikket meg fire ullgensere – alle i forskjellige garn; denne og den brune jeg strikket i Vesleull fra Solberg er favorittene) 🧶
For mange dager siden sådde jeg de første frøene for i år. Det tok lenger tid for karsen å komme opp enn jeg forventet (hele fem dager!), men frøene er minst fem år gamle…så det er ikke egentlig så rart.
Dessverre mister de fleste frø litt av spireviljen hvert år de ikke sås. Noe som sikkert er grunnen til at de andre frøene mine også tar tid. At de har tørket ut på toppen av jorda hvor frøene er, gjør nok også sitt… Jeg burde hatt et “lokk” som hadde hjulpet med å holde på fuktigheten, men jeg hadde ikke noe som passet på en delt eggkartong og doruller som var gjennomsiktig.
Noen ganger tar det litt tid før jeg finner ut av ting. Heldigvis kom jeg til slutt på at jeg hadde plastfolie jeg kunne bruke. På den annen side, siden de har tørket ut på toppen hver natt den første uka så kan det være at jeg må så på nytt – og da ha plastfolie over med en gang…
Likevel, nå som jeg endelig har hatt over plastfolie vil jeg gi det noen dager til før jeg så flere frø av det samme på samme sted. Det er jo lov å håpe? 😇
Håndarbeid er arbeid som ofte tar tid. Om en skal selge det, får en ofte ikke akkurat den beste timebetalingen for å si det sånn.
Er det forskjell på kvinnelig og mannlig håndarbeid? Vel, i mitt sinn har jeg delt en del håndarbeid opp på den måten, men det betyr ikke at det kun kan gjøres av en av dem. Som kvinnelig håndarbeid vil jeg ofte kategorisere strikking, hekling og den typen ting. Mannlig håndarbeid tenker jeg på som diverse tre-arbeider som dreiing, treskjæring, knivlaging og lignende.
Sikkert ikke alle som er enige med meg, men i forhold til hva jeg ser rundt omkring stemmer det ganske så godt selv om det selvfølgelig er mannfolk som strikker og kvinnfolk som lager kniver.
Hvorfor påstår jeg at det er kvinnelig håndarbeid som er på billigsalg – hva med det mannfolkene lager?
Vel, nå er jeg riktignok ikke på noen facebook-gruppper hvor det diskuteres priser på knivlaging, dreiing og den typen ting, men jeg er på facebook-grupper hvor det diskuteres priser på strikking og hekling. Trenden der ser ut til å være at du kan ta betalt for garnet, og litt ekstra. Akkurat hvor mye ekstra er det varierte meninger om, men en del går ut fra en “meter-pris”. En må uansett unngå å prise seg for høyt for da er det “ingen” som vil kjøpe det. Helst skal en nesten ta så lav pris som mulig, for “alle” vet jo at det ikke er mulig å tjene penger på å selge strikkingen sin – så det vil uansett bare være en hobby.
Den typen prissetting gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en trend jeg ser. Når jeg har vært rundt på ulike markeder og sett priser der, så er det tydelig at det jeg refererer til som mannlig håndarbeid selges for en høyere pris. Riktignok har jeg ikke spurt hvordan de priser varene sine, men jeg vet at om ikke alle – så i alle fall de fleste typer håndarbeid – tar mye tid.
For strikking ser det heller ikke ut til at verken tidsbruk eller vanskelighetsgrad spiller inn i størst grad på prissettingen, noe som egentlig forundrer meg litt. Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke tar oss tid til å fortelle folk om hvor mye tid det faktisk tar, eller hvor innviklet enkelte ting faktisk er?
Ta et helt enkelt par sokker som eksempel. (om jeg priser meg dyrt eller billig kommer sikkert også ann på øyet som ser) På sokkene på bildet over brukte jeg tre nøster Drops Fabel; ett nøste koster 20 kroner, så garnet til disse sokkene kostet meg totalt kr 60. Farten på strikkingen min vil jeg tro er ganske gjennomsnittlig, og dette er ikke innviklede sokker å strikke (garnet er flerfarget). Likevel tror jeg at jeg brukte omtrent 20 timer på de. Så “timebetalingen” min for å strikke de sokkene er (140/20=7) kroner 7,- Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut fra garnpris, arbeidstimer, og type gjenstand – og hvor rask den som lager gjenstanden er.
Nei, jeg forventer ikke minimumslønn i timebetaling når det kommer til håndarbeidet mitt, men jeg skulle ønske flere visste hvor dårlig betalt det faktisk er, og jeg skulle ønske at vi sluttet å undervurdere kanskje spesielt kvinnelig håndarbeid.
Kanskje vi burde være mer åpne om hvor mye vi faktisk “tjener” på det vi lager i form av å sette en timepris på arbeidet vårt?
(om du lurer på hva jeg har til salgs og hvordan mine priser er – så kan du se det her)
Siden det var epleår i fjor, og jeg var ny til å ha epletrær (ja, flertall – det er tre stykker på eiendommen) endte jeg med å gi bort en del og å putte en del i fryseren. Det jeg la i fryseren var oppkuttet.
Fremdeles er det vinter ute, men det går fort mot vår (jeg har allerede sådd de første frøene for i år). Med tanke på hvor mye jeg puttet i fryseren i høst som jeg foreløpig ikke har gjort noe med, er det på tide å ta tak.
Et par gamle nugattibokser jeg hadde fyllt med oppdelte epler er nå blitt til muffins med eple og kanel. Dobbel porsjon denne gangen; går litt raskere når en kan lage mer på en gang. Så nå er det bare å nyte noen ferske eplemuffins mens resten blir puttet i fryseren.
Å ha noe lettvint kos i fryseren er gull verdt. Ta opp et par stykker og legge de i en pose på benken tidlig på dagen så de kan tine til etter middagen – her snakker vi enkel dessert!
For nesten en uke siden sådde jeg de første frøene av året. Jeg er ikke ferdig med februarsåingen, men vi må alle starte et sted. Nytt av året er bare to av frøposene mine, alle de andre er eldre – noen bare et par år, men andre er mer fire-fem år gamle. For et par år siden var jeg nemlig helt sikker på at jeg ville flytte til et nytt sted med masse plass å gro på i løpet av året – og dermed kjøpte jeg en del frø. Om det var lurt eller ei..vel, ikke lurest?
Gamle frø mister nemlig en del av spireprosenten sin (hvor bra de faktisk spirer) og noen frø mister mer enn andre. Spesielt får frø (så vidt jeg har forstått) dårligere spireprosent av å bli lagret dårlig. Best lagring for frø er mørkt og kjølig, og jeg hadde mine frø i en pappeske i stua…
Tidligere har karsen ikke hatt noe problem med å spire i løpet av de første to dagene, mens denne gangen har det gått fem dager før flere enn de to første frøene har spirt særlig. Så jeg kan få en utfordring med de andre frøene mine også vil jeg tro.
Heldigvis for meg har jeg mye frø, så om i alle fall en god del spirer vil jeg få både grønnsaker og blomster.
En del av meg tenker at jeg burde foreta en spiretest på frøene mine, men jeg har ikke utstyr og plass til det – og dessuten burde jeg ha god nok plass ute til å teste når våren kommer (for jeg må dessuten grave vekk grass og kveke fra der jeg skal gro før jeg kan så noe…).
Så gamle frø virker til å være tregere, men så lenge noe kommer opp så skal jeg si meg fornøyd for i år.
Alle som er voksne har en barndom; om den var bra eller dårlig – vel, noen ganger kommer det sikkert ann på øyet som ser fordi vi ofte husker ulike ting og ser på det med ulikt blikk.
Selv har jeg både gode og dårlig minner fra barndommen.
For eksempel har jeg mange gode minner når det kommer til puslespill. Så da var det litt artig at mine foreldre fant igjen noen puslespill som jeg husker, men de ikke husket alle av dem. Et stort puslespill på 2.000 brikker jeg husker å ha gjort i min barndom, husket ikke min far. Det jeg husker er at puslespillet var vanskelig, og at min far gjorde de vanskelige delene.
Nå som jeg har fått dette puslespillet og prøver å gjøre det har jeg en ide om hvorfor jeg husker det. Grunnen er enkel: puslespillet er vanskelig. Som en voksen som har puslet mange puslespill, er dette puslespillet fremdeles vanskelig. Derfor tipper jeg at det tok lang tid å legge puslespillet – som dermed ga meg mye tid sammen med min far.
Joda, vi var på ferier, men jeg tror noe av det jeg husker mest av er de gangene vi hadde tid. Rolig tid vi tilbrakte sammen og gjorde ting; for eksempel tiden jeg hadde med min mor den ene dagen i uka hun kom tidlig fra jobb og det var bare oss to en liten stund.
Vanskelige barndomsminner har jeg også en god del av, men i tilfellet med puslespillet var det puslespillet som var vanskelig – minnet var herlig 🥰
Det er utrolig hva en kan finne av ting selv om en ikke leter. Jeg har jo kjøpt et gammelt hus med låve og garasje. Funnet ting diverse steder har jeg også gjort (stuemøbler på låven, to bord og et oppheng i garasjen).
Grunnen (unnskyldningen?) til at jeg trenger en sau fant jeg på loftet – der var det et par karder. Så jeg trenger en sau så jeg kan få ull. Etter det vil jeg (selvfølgelig) trenge en rokk så jeg kan spinne garnet.
Skjønt, før jeg får meg en sau burde jeg uansett ha et sted den kan bo for selv om noen typer sauer fint kan klare seg ute i kulda er de nødt til å ha et sted hvor de kan gå inn om de ønsker.
Enn så lenge får jeg dermed holde meg til å drømme; om sau, karding av ull, spinning av ull og alt annet som følger med frem til jeg kan strikke votter av ull fra egne sauer 🐑
Nå har de første frøene blitt sådd – og så satt ute i snøen. Selv om jeg ikke helt har orden på alle ting (vil jeg noen gang få det?), så har jeg funnet noen småpotter og litt jord og dermed kunne vårens vakreste eventyr starte.
Grunnen til at de står ute er at frøene trenger en kuldeperiode for å spire. For mitt vedkommende gjelder det frøene jeg har av lavendel og rosmarin. Lavendel har jeg aldri testet før, men rosmarin har jeg hatt i kjøleskapet før og det fungerte ikke – så i år ble det en endring med å bare sette de ut i snøen og håpe på det beste.
Så nå har tiden startet med jord under neglene. Vårens vakreste eventyr jeg ikke helt har plass til, men gjør det likevel. Jeg sådde to potter med rosmarin og fire med lavendel – og er veldig spent på hvor mye som vil spire for frøene var såpass små at det var vanskelig å bare ha noen i hver potte. Krysser fingrene for at det går bra, men det er lenge til jeg får se hvordan eventuelle resultater vil bli.
