Ble nesten ferdig med første sokken i går. Strikkingen og fellingen ble fullført, men trådene er foreløpig ikke festet. Jeg rakk også å fullføre hæl nummer to, og kom omtrent to cm oppover på skaftet.
Holdt på en del ute i hagen, hvor ett av prosjektene er nok en gang å fjerne plastikk fra et tidligere blomsterbed. Når plastikk har ligget lenge, spesielt om den er blitt utsatt for sol, så smuldrer den opp i uendelig mange biter som er umulig å få tak i. Så om du har hage og ønsker å minske ugresset – vær så snill: ikke bruk plastikk…! Bruk heller avispapir, papp, bark, strå, grass eller annet organisk materiale som faktisk hører til ute i naturen🍂
Når en ikke har nok i en farge, er det bare å kombinere den med en annen farge. Jeg strikker nå på første skaftet, og i går vokste skaftet så det nå er 11 cm. Eller, det har ikke vokst av seg selv – det er ingen plante, jeg har jobbet for det.
Selv om det blåste mye i går, brukte jeg litt tid ute også. Fremover vil det kanskje bli mindre håndarbeid for så lenge været er fint vil jeg bruke tid ute på hagearbeid. Enn så lenge er å rake løv en av de store oppgavene.
Med lite strikking i går, kom jeg ikke til punktet hvor midten ble funnet. Jeg fikk strikket noe, men er nå på 21 cm fot – inkludert tåen selvfølgelig. Grunnen til at jeg prøver å finne midten på nøstet er at jeg kun har ett nøste i den fargen, så jeg vil gjøre sokkene like. Jeg foretrekker at sokker er like, det gjør det lettere når en skal finne partneren etter vask. Noen folk bryr seg ikke om sånt, men det gjør jeg. Nå vet jeg ikke om den som skal få sokkene bryr seg, men siden det er jeg som strikker dem, så er det jeg som bestemmer.
Hvorfor jeg ikke rakk mer strikking i går har en enkel forklaring – jeg gjorde andre ting. Jeg bakte litt, jeg rakte masse løv og jeg skrev. Tross alt er det blitt såpass vårlig at jeg kan begynne å rake sammen alt løvet jeg ikke rakte i høst. Jeg har en del løv, hovedsakelig fra to store trær som står på plenen. Så nå har jeg begynt å samle det i haug. Jeg gjorde det i fjor også, samlet store hauger – som i løpet av året, og vinteren, har minsket veldig for naturen jobber som naturen skal. Jeg vet at jeg teoretisk sett ikke trenger å rake løvet, naturen ville tatt hånd om det uansett, men jeg liker å ha plen der det er plen. Haugene som etterhvert blir til jord, kan jeg heller bruke til å fylle inn hull i plenen der den sekker litt ned fordi naturen jobber der også.
Jeg var ikke så langt unna å klare det – å strikke foten på en dag. Om en ikke regner med tå og hæl selvfølgelig. Tåen strikket jeg dagen før, mens jeg er ikke helt kommet til hælen ennå. Likevel, jeg fikk strikket mesteparten av foten. Inkludert tåen er jeg på 21 cm.
En liten stund tenkte jeg at jeg ville klare å strikke hele foten på en dag, men så endte jeg opp med å rake litt løv ute. Jeg rakte ikke noe løv i høst, men nå begynner det å våres og jobbene strekker seg så langt at det er bare å begynne.
Å ta med seg hovedsakelig ting å reparere når en er ute av huset kan være en god ide noen ganger. Jeg var et par dager hos mine foreldre, og fikk reparert alle fire sokkeparene jeg hadde med som hadde hull. Minst ett av parene vurderer jeg å klippe av og strikke nye føtter til, for de har jeg reparert så mange ganger nå. Enn så lenge er det fremdeles reparasjon som gjelder.
Fordi jeg ble ferdig med å reparere, kunne jeg starte på nok et par sokker når jeg kom hjem. Jeg kan jo ikke sitte uten håndarbeid! Eller, jeg vet det er mulig, men jeg foretrekker å ha noe å holde på med.
Gårsdagens strikking, vel jeg strikket en del i alle fall. Det ble riktignok ikke en hel fot, men jeg kom til 21 cm – noe som er veldig nære. Bare et par cm til før jeg skal starte på hælen.
Som jeg nevnte i går; en trist beskjed har satt meg litt ut av spill. Livet er sånn noen ganger. Da er jeg litt ekstra glad for at jeg har håndarbeid jeg kan okkupere hjernen med.
Makrell i tomat er et pålegg jeg tidvis spiser. Lenge tenkte jeg at disso to på bildet over bare var ulike i størrelsen. Begge påstår de er original “filet i tomatsaus”. Med tanke på hvor dyrt alt er, har jeg ofte sett på prisen når jeg kjøper – og vanligvis er store pakninger billigere totalt sett enn mindre pakninger. Så jeg har stusset litt på dette fordi med makrell i tomat har den lille pakningen vært billigere. Dermed har jeg kjøpt den lille fordi den var billigere. For en liten stund siden så jeg en artikkel om dette pålegget og siden jeg hadde begge størrelsene hjemme kunne jeg sjekke.
Jeg føler meg lurt! Pakningene er like og jeg har dermed trodd at innholdet var likt. INNHOLDET ER IKKE LIKT! Fiskeinnholdet er forskjellig. Joda, det står med sin sedvanlige lille skrift under ingredienser, men nå de begge påstår de er den originale – og pakningene er like…?? Den lilla har 60% makrellfilet, mens den store pakningen har 71% makrellfilet. Så ikke rart at den lille er billigere (jeg ser på kg-prisen, ikke enhetsprisen). Noe som gjør det umulig å sammenligne prisene for det er faktisk ikke det samme produktet! Betyr dette at jeg må begynne å sjekke ingredienslisten på alle ting hvor de påstår det er liten og stor pakke for å være sikker på at det faktisk er samme produkt? Det vil bli mye matematikk i butikken…
Det er fordeler og ulemper med både likheter og ulikheter. En fordel med likheter er at siden jeg liker å legge puslespill, er det er en fordel for meg at min søster og mine foreldre også liker det. Puslespillet jeg nettopp har begynt på har jeg nemlig lånt av mine foreldre. Jeg har lånt puslespill av de tidligere, og jeg har også lånt puslespill av min søster. Så det er en likhet jeg er takknemlig for.
Ofte går folk som er likere, bedre sammen. Joda, litt ulikhet er viktig – uten det så stopper ting opp, men jo flere ulike stemmer som vil ha noe å si, jo vanskeligere vil det være å få tatt en avgjørelse. På den annen side – om alle var helt like ville en avgjørelse aldri blitt diskutert uansett hva det var, og det ville nok ikke vært smartest det heller. Sagt på en annen måte: jeg tror vi trenger ulikhet, men en begrenset mengde av det for like barn leker best.
Noen likheter er mer skremmende enn andre. Bøker kan være underholdende, mens andre forteller om deler av samfunn som kanskje ikke er like hyggelig til enhver tid. Jeg har lest noen av disse bøkene, og jeg er helt sikker på at de ikke er ment som instruksjonsmanualer for hvordan verden burde styres. Heller det motsatte, men noen glemte å fortelle det til noen av de som kanskje har lest bøkene og bruker de som en veiledning for verden.
Ta for eksempel 1984 av George Orwell. Jeg leste denne boken for mange år siden når det var mye snakk om datalagringsdirektivet i mediene. Kunne fort blitt konspirasjonsteorist med den kombinasjonen for å si det sånn. Det ble forsåvidt ikke bedre når jeg en stund etter leste Brave New World (Vidunderlige nye verden) av Aldus Huxley. Fort gjort å få vann på mølla av den typen bøker når en ser hvordan samfunnet utvikler seg.
Klima er selvfølgelig ikke unntatt fra bøkene. Å lese Blå av Maja Lunde under tørkesommeren i 2018 var heller ikke så behagelig, til tross for at jeg syns det var en veldig god bok, var temaet heller uhyggelig med tanke på været.
Nå som det er såpass mye ustabilitet i verden og noe av det Ukraina bruker er droner, tenker jeg selvfølgelig en ekstra gang på Enders game av Scott Orson Card.
At jeg gjorde meg selv oppmerksom på de bøkene igjen var på grunn av en reklame som har gått på utallige av YouTubevideoene jeg har sett. Hva det er reklame for, har jeg ikke klart å få med meg, men de snakker om tid, tidssparing og effektivitet. Det tok meg faktisk tilbake til en bok jeg leste i barndommen – som jeg nå prøver å få tak i for å lese på nytt – Momo, eller kampen om tiden av Michael Ende.
Det finnes garantert mange andre bøker som kunne havnet i denne kategorien med skremmende likheter med verden, men jeg kommer ikke på flere akkurat nå. Så om du har noen tips – legg de gjerne igjen i kommentarfeltet under 🙂
La oss begynne med det som burde være åpenbart: to kjønn; mann og kvinne. Hva folk føler seg som, eller ønsker fremstår som, er en annen sak. Noen forskjeller er tydelige, enkle å se med det blotte øyet. Andre forskjeller ligger mer inni folk, som følelser. Menn er generelt fysisk sterkere, raskere og større. Kvinner er generelt mer omsorgsfulle. Generelt betyr ikke alle; jeg er for eksempel ikke den folk kommer til om de trenger omsorg…
Noe av dette ligger i oss fra naturens side, mens andre ting kan virke mer kulturelt. Samfunnet påvirker oss enten vi liker å innrømme det eller ikke. Det har vært mye snakk om kjønn i mediene over lengre tid; hvor mange kjønn det er, hva mann og kvinne egentlig er, at flere kvinner må inn i mannsyrker og inn i styrerom, og at det er greit for mannfolk å være sykepleiere. Noen ganger føles det litt som om målet er å utslette ulikhetene mellom kvinner og menn i dagens samfunn. Menn skal bli “myke” og kvinner skal bli “som menn”. At begge kjønn har forbedringsmuligheter, tenker jeg det ikke er noen tvil om, men å utslette det som gjør oss til den vi er – der har jeg litt større problemer. Selv tenker jeg at menn og kvinner er to sider av en sak som skal utfylle hverandre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – og det er greit!
Boka jeg leser nå, ” Budeiene – døtrer av naturen” av Inger Marie Vingdal, var den som fikk meg på tanken i dag. Det handler om budeier og livet de levde og litt historisk rundt dette livet. Grunnen ligger i sitatet under:
Døydde kona frå mannen, greidde han sjeldan alt arbeidet og ansvaret, og gifta seg oftast på nytt. Ei enke kunne greie det betre og drive vidare åleine, sjølv om mange av desse også gifta seg oppatt. (s. 26)
Noen ganger slår det meg at vi kanskje har lagd oss et mindre riktig bilde av historien, at vi glemmer noe. Ofte føler jeg at historien som fortelles er at menn styrer alt og at de har alt ansvaret og at kvinnene bare skulle være som pynt og ikke kunne eie noe. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt. Jeg tror heller at noe av utfordringen er at det ofte er menn som har skrevet ned historien – og de fleste forteller sin egen historie. Siden få kvinner skrev sin egen historie, ble den aldri fortalt. Noe som gjør at vi tenker som vi gjør. Når menn var ute på jakt, på fiske, på vikingtokt og andre ting – hvem styrte husholdningen og fikk ting gjort? Hvem hadde ansvaret når mennene ikke var tilstede? Jo, kvinnene.
Kvinner og menn er lagd ulikt, noe som gir oss ulike styrker og svakheter – noe vi burde feire og ta vare på. Vi burde også feire og ta vare på de som ikke passer helt inn i den “historiske normen” fordi folk er forskjellig. Så det jeg egentlig prøver å si er vel å ta folk på alvor og godta dem som de er, ikke som hva vi ønsker eller mener de burde være.
