Fant ikke det jeg ville ha med de målene jeg ønsket, så da ble det til at jeg bestemte meg for å prøve å lage det selv. Eller, hjelp har jeg allerede fått fra min far. Han hadde mulighet til å kjøpe hobbyplater og dele de opp i størrelsene jeg hadde behov for. Dessuten er han konsulenten min for jeg har mange spørsmål når det er ting jeg ikke har gjort før.
Hvor skal jeg borre hull til skruene? Hvilke skruer trenger jeg? Hvor mange skruer burde jeg ha de ulike stedene? Må jeg ha hylleknekter? Hvordan skal jeg feste bakplatene – som forresten er noe klikklaminat jeg har funnet på låven. Hvilke skruer skal jeg bruke for å skru fast hengslene til dørene jeg skal ha?
Lage selv er ikke enkelt når jeg ikke kan det. Satser på at neste blir lettere å gjennomføre. Jeg har i det minste startet. Nederste hylle og midtre hylle er satt fast. Å få måling til å bli riktig er ikke det enkleste, men det ser greit nok ut. Det ville vært veldig praktisk med flere hender til å holde når jeg skrudde fast særlig de første bitene, men jeg har to armer og to bein, så jeg fikk det til tilslutt. Prosjektet tar tid, og jeg tar det en liten bit av gangen – både fordi jeg tidvis blir frustrert og fordi jeg må tenke gjennom det jeg skal gjøre. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet at om jeg stresser vil det ikke bli bra, så jeg bruker lang tid. Gleder meg likevel villt til å bli ferdig så jeg kan ta det i bruk, for da vil jeg endelig få ryddet vekk esker fra gulvet.
Ønsk meg lykke til for at fortsettelsen også vil gå bra… 🧰
Noen ganger er det vanskelig å finne akkurat det en ønsker. Da er alternativene å enten ha noe midlertidig (som fort kan bli mer permanent enn en tenker og dermed ikke være fornøyd), eller å vente til en får tak i det en vil ha.
Sofa har vært en greie for min del. Jeg har sittet på en puff med puter i ryggen i snart to år – og savnet sofa lenger enn det for når jeg mellom å selge rekkehuset mitt i Sandefjord og flytte til Treungen, bodde hos mine foreldre i ti måneder – hadde jeg heller ikke sofa. Så nesten tre år uten sofa har gjort sitt til at jeg har savnet sofa stadig mer.
Å sitte i hjørnet på en sofa er noe jeg liker godt, så når jeg plutselig fant en jeg faktisk kunne tenke meg, føltes det litt utrolig. Jeg har prøvesittet mange sofaer de siste nesten to årene. For ikke bare skulle den være god å sitte i, den skulle også ha en stil jeg likte – og jeg er tydeligvis ikke helt på moten? At jeg dessuten bare ville ha en to-seter fordi det ville passe best, gjorde ikke letingen enklere. Ikke bare fant jeg sofaen jeg ville ha, den var også på tilbud (med tanke på hvor dyrt en sofa er, er jeg ikke sikker på om jeg ville vært villig til å kjøpe den til fullpris – ikke fordi jeg ikke likte den, men rett og slett fordi å betale så mye for en sofa virket helt villt for min del). Heldigvis for meg fikk jeg bestilt sofaen – og levering – og den kom utrolig nok to uker før tiden! Summen ble nesten ti tusen kroner, så den burde holde i virkelig mange år. Jeg tror min forrige sofa (som var en sovesofa) kostet omtrent kr 6.000, og den hadde jeg i elleve år, så denne burde holde lenger tenker jeg… Nå har jeg testet den ut i et par dager, og den er god å sitte i, så heldigvis fornøyd med kjøpet 🙂
Gårsdagens håndarbeid bestod av både strikking og hekling, og ikke så mye av noen av dem som jeg tenkte det ville gjøre. Startet såvidt på det tiende nøste på babyteppet, og det er det siste nøstet. Sokken fikk noen cm på skaftet, men jeg ble ikke ferdig.
Jeg tuslet nemlig over til naboen i går kveld og vi ble skravlende til det var leggetid for meg. Absolutt hyggelig og jeg burde bli bedre til å gjøre den typen ting.
Reisen min endte ikke med en eneste maske strikket, så jeg strikket når jeg kom hjem istedefor. Jeg strikker saktere med tykke pinner, men fordi pinner og garn er tykkere, går det likevel raskere. Så jeg fikk strikket foten ferdig – hælen blir neste bit.
Babyteppet rakk jeg også å hekle litt på. Nå er jeg på åttende nøste, så det går unna. Bredden er nå 60 cm. Dette går også rask unna fordi det er tykk nål (5,5mm) og tykt garn.
Det er fremgang på babyteppet, og jeg er fremdeles spent på om det vil være nok garn til å få bredden jeg ønsker. Jeg er nå på sjette nøstet (av ti), og bredden er 46 cm. Det vil gå sin gang, og resultatet får vi vente på.
Jeg har en avtale som gjør at jeg må ut på kjøretur. Siden jeg syns babyteppet er litt for stort til å dra rundt på nå, begynte jeg på et par sokker. Fordelen med sokker er at de er små og lette å ta med seg. Jeg gjorde ferdig tåen, så fot er prosjektet jeg kan jobbe med og det er enkelt.
Bak låven min var det en gang en avskjæringsgrøft, og det var fremdeles mulig å se konturene av litt av den. Med mye hjelp fra foreldrene har den nå fått en gjenåpning. Litt utvidet er den nok også blitt, eller i alle fall litt lenger. En utfordring er at det er en stor rot i veien, så der blir det litt opphopning av vann. Rota er stor, gammel, men overraskende fast i fisken. Så der trengs det sterkere lut (les: motorsag) for å få fjernet litt av den.
Det lille ekstra er det generelt mer av på tomten min enn jeg noen sinne så for meg, og det er søppel. Jeg plukker og plukker og plukker, så det blir jo mindre, men ferdig blir jeg nok aldri. I en del av den nye grøften var det en del knust glass, så det er viktig å være forsiktig. Jeg plukker det jeg ser, og jeg har på meg hansker når jeg plukker. For selv om det er mye og mye er smått, blir det mindre for hver gang jeg plukker. Selvfølgelig skulle jeg ønske at det ikke var noe søppel, inkludert isopor og knust glass, men alt jeg plukker og fjerner fra tomta er i det minste borte.
Gjenåpningen av avskjæringsgrøften var bra fordi da er det mindre vann som går helt inntil låven. Vann kan være vanskelig å dytte vekk, en må bare gi det en annen vei som er enklere. Vann vil alltid renne, så å kunne styre noe av retningen er lurt. Avskjæringsgrøfter er en genial måte å gjøre det på.
Forrige gang mine foreldre var her, skjedde det litt av hvert. Blant annet fjernet vi deler av et blomsterbed jeg ville ha vekk. Jorda i det bedet tørket ut, og det var helt inntil husveggen så jeg likte ikke å vanne der fordi jeg trenger ikke mer vann rett inntil huset.
Så flaks at det var bygd sånn at vi forholdsvis enkelt kunne fjerne det. En annen fordel er at nå har jeg fått noen trinn fra en støttemur og ned i det jeg har døpt “jungelen”. Såpass tidlig på våren er det foreløpig ikke jungel, og jeg vil helst prøve å ikke la det være jungel. Nå blir det i alle fall lettere å gå ned – fremfor å måtte omtrent hoppe ned, eller omtrent kravle seg opp. Noe av kantene på blomsterbedet jeg ikke ville ha passet fint som trappetrinn ifølge min far, og som sagt så gjort, så det er godt med hjelp til gode ideer og utføring av disse.
Nei, jeg har ikke plutselig begynt å strikke veldig sakte, det var vår i går. Vår er utetid og å holde på i hagen, noe som automatisk gjør at det blir mindre håndarbeidstid.
Dermed ble det ikke mye strikking i går. Skaftet på de fargerike sokkene er nå omtrent 9 cm, så nesten halvveis. I tillegg til den strikkingen, reparerte jeg dessuten et pannebånd (et jeg kjøpte for mange år siden). Det har vært en løs tråd en stund, og i går så jeg hvor det var i ferd med å rakne – så da var det bare å finne en synål og få sydd det sammen igjen. Alt sånt er lurt å fikse med en gang en ser det, så det er raskt og enkelt å fikse.
Gårsdagens strikking ble ikke så mye som jeg tenkte. Joda, det var kanskje litt ambisiøst å tenke at jeg skulle strikke en halv hæl og hele skaftet på en sokk, men det er viktig å ha noe å strekke seg etter. Ganske langt kom jeg, men det var såpass mye vind – og vindkuler – at jeg ikke helt klarte å fokusere på strikkingen hele tiden.
Om du er forvirret: dag 1 = håndarbeid, dag 2 = skrive bloggpost, dag 3 = bloggposten publiseres. Andre ting legges generelt ut dagen jeg skriver det.
Tilbake til strikkingen. Jeg ble ferdig med hælen og kom til omtrent 14 cm på skaftet, så det er greit over halvveis. For de som er vant til mye vind og vindkast ville det kanskje ikke vært en stor greie, men jeg syns det var ubehagelig. Etter å ha tatt en rask sjekk ute, fant jeg kun en dørmatte som hadde flyttet seg litt. Er uansett glad for at dagen starter med blå himmel, sol og fuglekvitter.
Mye av gårsdagens strikking ble stadig avbrutt, jeg satt nemlig på marked. Siden jeg ikke liker å tvinne tommeltotter, hadde jeg med meg strikketøyet. Avbrytelsen var folk – naturlig vis. Jeg fikk ikke solgt noen av de større tingene jeg har laget, men jeg solgte noen småting. Det ble ikke mange kronene, men mer enn ingenting. Så sånn sett er jeg godt fornøyd med markedet, for folkene som stoppet og skravlet var hyggelige, og jeg var på et nytt sted jeg ikke hadde vært på før.
Sokken jeg strikket på, nå er lengden på skaftet omtrent 17 cm, så jeg regner med å bli ferdig med sokkene i dag – om jeg får suset meg til å også feste trådene selvfølgelig.
