Når garn er i hus, er det herlig å finne noe praktisk å bruke det til. Denne gangen var det et akrylgarn som heter Chunky Monkey.
Vanligvis foretrekker jeg å bruke ull eller bomull, men det er viktig å bruke det som er. Dermed ble det denne gangen akrylgarnet som skulle til pers. Fordelen med dette garnet er at det er MYKT!
Ulempen med garnet var at det hadde lett for å dele seg når jeg heklet med det. Å ta seg litt ekstra tid og gjøre det saktere gjorde at det gikk bra likevel, og resultatet ble bra.
Størrelsen var heller ikke så værst; 110 x 102 cm av totalt 10 nøster (med en bitteliten rest av hver farge). Nå har jeg dermed enda et teppe jeg kan krølle meg sammen under. Trenger jeg flere tepper? Vel, jeg tror faktisk ikke det. Kommer jeg til å hekle flere tepper? Åh, ja, veldig gjerne! Det er et arbeid som tar tid, men det er et behagelig arbeid å gjøre som jeg koser meg masse med (så om noen ønsker seg et heklet teppe…så er det bare å spørre 😂).
Det er noen rom i huset mitt jeg liker fargene på, og andre rom som har farger jeg ønsker å endre.
Utfordringen er å finne ut av hvilke farger jeg ønsker hvor. Har du sett på et fargekart i det siste? Det er så utrolig mange ulike farger å velge mellom.
Noe jeg vet er at jeg ønsker at det skal flyte godt mellom rommene i forhold til farger; jeg vil ikke at huset mitt skal se ut som en klovn har trynet med malerskrinet sitt (les: utallige ulike farger overalt). Heldigvis er det ikke så ille her som det var i mitt forrige hus, men det er noen farger her jeg ikke liker så det er det greit å få byttet.
Lillestua har en lys beige-grå-brun (jeg kan ikke fargeteori!) ubestemmelig farge jeg har prøvd å venne meg til siden i sommer, men jeg liker den fremdeles ikke – men akkurat hva jeg ønsker istedefor er jeg usikker på. Blå eller grønne toner er nok det jeg heller mest mot. Rommet er dessuten ganske lite, så fargen kan ikke være for mørk. Så i det rommet burde det være en lysere farge.
Kjøkkenet har en tapet med gule undertoner jeg ikke liker, og tapeten har dessuten en del småskader så det ønsker jeg uansett å fikse. Tenker dermed at jeg kan fjerne tapeten og male. Mitt forrige kjøkken var lyseblått og det likte jeg veldig godt, så en lys blåtone er nok det som føles mest riktig – og den må selvfølgelig matche fargen jeg velger i lillestua fordi de to rommene er rett ved siden av hverandre.
Det siste rommet jeg ønsker å endre i første runde er den ytre gangen min. Den er bitteliten, og jeg ser kun fargen på veggen når jeg tar av og på sko og jakke. Sånn sett spiller det kanskje ikke så stor rolle, men jeg syns fargen som er der er helt gyselig. Siden mange andre rom i huset etterhvert vil ha mye grønntoner (og noe blått) tenker jeg å holde meg i samme stilen. Rommet er såpass lite at en lys farge er viktig, men jeg tenker at den også kan være litt skarpere fordi rommet er så lite sånn at det gjør litt mer ut av seg.
Å ta bilder så fargene kommer skikkelig frem, er ikke enkelt. Dessuten er det vanskelig å velge farger. Så enn så lenge har jeg tre forslag for lillestua, to for kjøkkenet og kun ett for ytre gang – for lillestua og kjøkkenet – hvilke av fargene ville du valgt?
Når en har en liste som føles milelang med oppgaver å gjøre, er det mange ulike meninger om hvordan en burde takle en slik liste.
I mitt tilfelle tenkte jeg at jeg ville starte med noe lite og enkelt.
Ett av punktene var å bytte ut en magnet i et klesskap for halve magneten manglet slik at den var ubrukelig. Så jeg var innom en butikk, fikk tak i en magnet og tenkte at dette blir enkelt. Tross alt hadde jeg allerede skrudd av delene som var der og skulle bare skru fast den nye magneten; en del på skapet og en del på skapdøren.
Blid og fornøyd skrudde jeg delen fast, lukket skapdøren og forventet at den nå skulle holde seg lukket – så gjett om jeg var skuffet og forvirret når det ikke fungerte.
Så hva var problemet?
Vel, en liten detalj jeg ikke hadde tenkt over. Den nye magneten som gikk på skapdøren var omtrent en millimeter tykk, den gamle magneten hadde en plastikkdings (som jeg fremdeles hadde) rundt magneten (som var den manglende delen) – og den var totalt fem millimeter tykk…. Så tykkelsen var problemet.
Dermed blir spørsmålet nå om jeg må bytte magneten eller om jeg kan flytte hvor jeg har magnetdelen som er i skapet – for skapdøren får jeg jo ikke gjort noe med. Uansett er målet å fikse de magnetiske problemene med skapet så jeg kan lukke det og at det holder seg lukket.
Nok en gang har jeg sådd noen frø, men ikke på langt nær alle jeg har planlagt for mars. Ting tar tid, og mangel på skåler, jord og små potter gjør sitt til at jeg ikke vil få til alt jeg ønsker med en gang.
Mulig jeg må handle litt; et såbrett eller to ville nok vært en god investering (i alle fall så lenge de holder en del år…). Enn så lenge får jeg prøve å klare meg med det jeg har.
Kjøkkenet er blitt stedet jeg sår frø, men for noen ting kan en alltids ønske seg mer plass…
Denne gangen sådde jeg mer basilikum for de første jeg sådde, spirte det ikke mest av. Jeg sådde også bindsalat, hagetimian, kamille og to typer paprika (en vanlig og en spiss variant). Ingen av disse frøene var nye, så jeg var generøs med frøene og håper på noe spiring. For selv om frø er lagd for å spire, mister de litt av piffen for hvert år de ikke spirer.
Så nok en gang er det bare å krysse fingrene og håpe på gode resultater!
De siste par ukene har jeg holdt litt igjen på vedfyringen fordi jeg var ikke sikker på om jeg hadde nok ved til resten av vinteren. Noe som i seg selv ikke er det smarteste, men ikke alle ting en gjør er alltid de smarteste.
Heldigvis tok jeg til vettet – og bestilte mer ved. Veden ble levert og jeg trenger dermed ikke begrense fyringen. Nei, jeg har ikke sittet og fryst, men enkelte dager har det vært i nedre del av komfortsonen.
Veden kom, jeg stablet, ble sliten og måtte ha en lang og god pause etterpå for det er ikke bare, bare å stable et stort lass med ved. God trening og masse frisk luft i alle fall, og det varmer godt når jeg fyrer opp så alt i alt var det verdt det.
Målet etterhvert er å få til en måte hvor jeg kan ordne meg egen ved og ikke trenger å kjøpe. At jeg vil spare penger på å ordne det selv er supert, men det jeg gleder meg mer til er å sage og hogge… Den fysiske jobben med å lage ved er en jobb jeg liker; tanketom og fysisk og det å vite at det en gjør har nytte senere – her snakker vi godfølelsen!!
Når en sår frø, er det alltid litt spenning om frøene faktisk spirer – kanskje spesielt med eldre frø.
Joda, frø er lagd for å spire, men jo eldre frøene er, jo dårligere blir spireprosenten. Så med tanke på at jeg kun har kjøpt to pakker med frø i år, og alle andre er minst to år gamle (og de fleste er tre-fire år gamle…) føles det litt som gambling.
Burde jeg dermed så flere frø sammen for å være sikrere på at noe vil spire? Det ville sikkert vært lurt. Gjør jeg det? Nei, stort sett ikke.
Enkelte frø vet jeg at tar lang tid før de spirer (eksempel: gulrotfrø), mens andre er raskere (eksempel: karse). Utålmodig som jeg er, sjekker jeg det jeg har sådd mange ganger hver dag – inkludert dagen jeg sår frøene.
Med tanke på at det nå er gått tre uker siden jeg sådde frøene av svampagurk og jeg ikke hadde sett noe – var jeg i ferd med å gi opp håpet. Heldigvis (?) har jeg fremdeles ikke fått suset meg til å så mars-frøene (som må inkludere paprika!), for jeg tenkte å “resirkulere” jorda i potter hvor ingenting hadde spirt… Flaks også for den svampagurken som har bursdag i dag!!🌱
Før dette hadde jeg strikket to par votter, men det begynner faktisk å bli noen år siden. Så dette var ganske ukjent område.
Målet var votter, og målet var å prøve å få til noe som lignet ideen jeg hadde i hodet. Sånn sett var det fulltreffer, selv om det finnes noen småting å sette fingeren på – eller tommelen for å være mer nøyaktig.
Tommelen på en vott er viktig at sitter på riktig sted i forhold til hånden og mønsteret på resten av votten. Anatomi spiller faktisk en rolle her – som var en liten detalj jeg ikke tenkte på mens jeg satt og jobbet (men som jeg selvfølgelig ser nå som jeg er ferdig).
En tommel står nemlig ikke helt flatt ut fra hånden, men heller litt forover, mer på innsiden mot håndflaten – en liten detalj som ikke er noe jeg tenker over til vanlig, men som spiller en større rolle enn jeg innså mens jeg strikket på vottene.
Jeg ville dessuten ha votter som ikke hadde mye ekstra materiale på tuppen av hånden over fingrene. Selv om jeg liker de andre vottene jeg har strikket med mønster fra andre, så er det mye “ekstra” på tuppen fordi de er mer firkantede enn ovale på tuppen som gjør at de hele tiden føles for store. Nå som jeg har strikket votter tilpasset mine hender er det ikke noe ekstra på tuppene så jeg håper jeg vil bli fornøyd når jeg bruker de.
Mønsteret er jeg uansett veldig fornøyd med; pent og enkelt å strikke. Noen steder blir det noen lengre sprang bak, men det er veldig sjeldent at fingrene henger seg opp i det når jeg tar de på. Nei, jeg har ikke brukt de enda, men jeg har prøvd de utallige ganger – det må til når en skal tilpasse så godt som mulig.
Garnet jeg har brukt er Sterk fra Du Store Alpakka som er et garn jeg ikke har jobbet med før, men det var utrolig mykt. Det består av 40 % fineste alpakka, 40 % merinoull og 20 % nylon – og kan dermed også brukes til sokker på grunn av nylon-innholdet. Fargene jeg brukte var rød 828 og lys blå 848, og pinnestørrelsen var 3mm.
Om jeg kommer til å skrive et mønster til vottene er jeg mer usikker på. På den annen side – om jeg skriver et mønster til vottene kan jeg enkelt strikke flere par, men også endre noen små detaljene jeg ser kunne vært enda bedre. Så kanskje det å lage designet ikke er så dum ide?
Om det er heldig eller uheldig vet jeg ikke, men jeg har ikke lagt merke til noen bever på min tomt.
Når jeg er ute og går tur derimot, kan en oppdage mye forskjellig. Søppel langs veien finnes også hit jeg har flyttet, dessverre. Om det er tomflasker med pantemulighet tar jeg det gjerne med meg (jeg har alltid en plastpose i jakkelomma når jeg går tur); da kan jeg både få penger og få fjernet noe søppel fra naturen.
Her om dagen så jeg noe jeg stusset på, så når jeg gikk neste tur passet jeg på å stoppe for å se litt nærmere på det jeg stusset på.
Like ved veien var det tydelige spor – en bever må ha jobbet for det kan vel ikke være så mye annet som tar ned trær på den måten? (i alle fall ikke som jeg vet om)
Beveren så jeg (selvfølgelig) ikke snurten av, men nå lurer jeg selvfølgelig hvor den bor og om den har flere steder hvor den feller trær – og ikke minst hva den prøver å oppnå like ved veien? Riktignok ikke den mest trafikkerte veien, men det er likevel en god del biler som farer forbi der. Vel, jeg får håpe den uansett holder seg på siden av veien når den er i nærheten – og at den ikke feller trær over veien 😅
For noen år siden fikk jeg en fantastisk julegave fra mine foreldre; en plantekasse min far hadde lagd. Jeg brukte den mye, men for øyeblikket står den nesten tom.
Tross alt var den mye lettere å flytte uten jord… Jord er ganske så tung til tider, så det ble tømt ut før jeg flyttet. En annen grunn til å tømme den for jord var at plastikken langs kanten hadde begynt å smuldre opp – noe som ikke akkurat er en god ide.
Siden jeg vil beskytte treverket plantekassen er lagd av for at den skal holde lengst mulig, er jeg nødt til å gjøre noe før jeg fyller jord i den igjen. Dermed blir det nok noe plastikk for jeg vet ikke hva annet som ville vært en mulighet.
På den annen side, jeg vet heller ikke hvilken plastikk som burde brukes. Jeg vil ha noe som er trygt for å gro spiselige ting i kassen, men også noe som er holdbart – som ikke vil smuldre opp etter noen år med strålende sol…
Jeg er dermed litt i villrede fordi jeg ikke vet hva en burde bruke – så om noen har tips…. Om jeg kunne holdt meg unna plastikk ville sikkert det vært fint, men jeg vil påstå at alle ting har fordeler og ulemper og i dette tilfellet tror jeg at plast av noe slag vil være det beste alternativet.
Til neste år håper jeg at jeg har en bedre plan, men det viktigste er å få ting til å fungere på best mulig måte med det en har.
Så nå som jeg har puslet ferdig og fjernet puslespillet fra bordet jeg brukte, kunne jeg endelig flytte det til et vindu som har masse lys. Riktignok mangler jeg litt ting for å gjøre det lettere for meg – såbrett for eksempel, kunne vært lurt.
Enn så lenge får jeg bruke det jeg har; jord, potter, skåler og frø. Frø har jeg nemlig en del av, og nå begynner det å bli på tide å starte med mars-jobben. Jeg lagde meg en liste og innså etterpå at jeg hadde glemt å skrive på paprika, så de frøene er også lagt til listen over frø jeg vil så i mars.
Om jeg har nok jord er en ting – og det tror jeg kanskje jeg har. Små potter og skåler derimot, der har jeg en utfordring. Heldigvis (?) er utfordringer til for å løses, en må bare være litt kreativ.
