Påskeferien er over🐣

Teoretisk sett er ikke påsken over; det er tross alt påskeaften i dag, så påsken varer i flere dager til. Min påskeferie derimot, den er over.

Flere dager ble tilbrakt hos mine foreldre; mye skravling, litt handling, litt hagejobbing, litt gåtur, venninnebesøk og mer familie. Greit å komme vekk fra huset noen dager (selv om det fremdeles var i tankene mine… 😅).

Nå er jeg tilbake hjemme, så da er det på tide å gjøre ting igjen. Alle småplantene mine overlevde, og ett nytt frø hadde spirt mens jeg var borte. Nå er det på tide å potte opp en del av småplantene – og så noen nye frø. Klesvask må gjennomføres, hagen trenger “vårrengjøring” (som vil gå over til å bare jobbe i hagen), planlegging må gjennomføres – og så må alle tingene faktisk gjøres (noe som tidvis er vanskelig da jeg ofte sliter med å starte på ting 😅).

Mye å gjøre, så noen ganger blir jeg bare sittende fordi det er litt overveldende og jeg ikke helt klarer å finne ut av hvor det er lurt å starte (“analysis paralysis”??). Så for meg er påskeferien over, mens andre fortsetter ferien – helt greit for jeg liker meg hjemme – og å få gjort ting 😊

Hva stikker meg i hagen?

I et hjørne av hagen, med litt støttemur, har jeg en lav busk-aktig vekst.

Greinene og veksten er slik at det vokser gjennom støttemuren og jeg tror den ødelegger støttemuren litt (noe som selvfølgelig er veldig upraktisk). Jeg prøvde å rydde litt opp i alt virvarret fordi det også er dødt gress og døde greiner innimellom alle de stikkende bladene. Det gikk så som så – jeg holdt meg til å si au, men det ble mye au for å si det sånn…

Bladene er pene de, men himmel og hav så ubehagelige de er. Så jeg er litt usikker på om jeg ønsker å beholde den – fordi den stikker så fælt.

Første bud blir å finne ut hva den er i alle fall, så om du har noen ideer – kom gjerne med de 😇

Mer folk, mindre salg

I går var jeg på salgsmarked i Drangedal. Det var til inntekt for håndballen der, og selv om jeg ikke har noen som helst interesse av sport på noe vis, var det en mulighet til å kanskje få solgt noe av alt håndarbeidet mitt.

Marked var bra, det dukket opp masse folk og idrettshallen var ganske så full til tider. Dette var det tredje markedet jeg har vært på, og det var absolutt det største og mest folksomme.

Så selv om jeg satt midt mellom to hyggelige damer, var jeg litt skuffet – for det eneste jeg fikk solgt i løpet av de tre timene var et par pulsvarmere. Misforstå meg rett, jeg var veldig takknemlig for at damen på den ene siden av meg kjøpte det paret med pulsvarmere – og at de som stoppet hos meg sa at tingene jeg har lagd var pene og forseggjorte – men jeg skulle jo gjerne solgt litt mer.

Kanskje spesielt siden dette var første markedet hvor jeg måtte betale for å sitte. Heldigvis dekket salgssummen av pulsvarmerne den betalingen – og bensinen for å kjøre frem og tilbake til Drangedal, men som alle vet er bensin dyrt… så det ble ikke mye jeg satt igjen med som inntekt for å si det sånn.

At det største markedet med mest folk var der jeg har solgt absolutt minst er på en måte litt irriterende (jeg ønsket å selge mer), men også litt komisk. Dessuten så viser det veldig godt at en trenger ikke mange folk for å få salg – en må bare ha de riktige!

Vil du ha oppskriften?

 

Er det noe jeg har bakt utallige ganger, og fått skryt for hver eneste gang andre har smakt de, så er det horna jeg baker.

Kunne mest sannsynlig ikke vært enklere, men du så gode de er!

Oppskriften til 16 horn er som følger:

Bland sammen 15 dl hvetemel og 1 pakke tørrgjær i en bolle.

 

Varm 6 dl lettmelk og 2 ss olje så det er fingervarmt.

Hell væsken i bollen med det tørre og bland sammen til du får en jevn deig.

La deigen heve i omtrent en time, til den er omtrent doblet i størrelse.

Del deigen i to omtrentlig like store deler.

Kjevle ut to runde leiver, og del dem i åtte like store deler.

Rull sammen delene fra den bredeste delen til den smaleste.

La horna heve i omtrent en time før de stekes.

Stek horna i ovnen på 170 grader i omtrent 20 minutter – bruk varmluft for da kan du steke begge brettene samtidig.

Horna burde avkjøles litt før de spises, men de er aller best når de fremdeles har litt lunk i seg fra å være nystekte.

Store esker blir små

Våren er ankommet. Ting har begynt å spire og gro, og jeg starter opp igjen jobben jeg startet i fjor høst. En gedigen jobb jeg regner med å bruke flere år på. En jobb som består av flere deler (drenering, grassfjerning, lage bed, så frø, plante småplanter, lage gangveier, gjerde inne planteområder så rådyrene ikke spiser opp alt jeg planter – og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå…).

Noe jeg tenkte var en god ide – som gjør mindre ut av seg enn jeg innbilte meg – var pappesker.

La meg forklare. Jeg har kjøpt noen nye møbler (vitrineskap, seng og nyeste tilskuddet: kommode) – og disse møblene kom flatpakket i esker (ja, fra Ikea). Så jeg tok vare på eskene for å bruke de. Pappeskene var store – når de var i huset. Steinene var ikke så store, men det er ganske mange av de i jordet mitt så å holde pappeskene nede er ikke noe problem. De store eskene ble veldig små når jeg la de ut på jordet for å få litt hjelp til å drepe grasset. For det er målet; drepe grasset under pappeskene så jeg slipper å grave det vekk.

Å plante småplanter og å så frø i alt grasset vil ikke bli stor suksess, så her er det bare å finne mer pappesker å legge på grasset i tillegg til å grave vekk så mye grass jeg klarer… Det er tungt, hardt arbeid så det er veldig begrenset med hva jeg klarer av gangen. På den lyse siden: jeg få bevegelse, småprat med naboer som går forbi og masse frisk luft (og når jeg husker å ta med vannflasken min ut er pappeskene perfekte å sette seg ned på for å ta en liten pause!).

Feil i mønsteret??

Jeg har heklet små hjerter før, men det begynner å bli noen år siden.

Den gangen innså jeg ikke at jeg faktisk hadde et mønster blant lageret mitt, men nå var jeg klar over det. Forrige gang jeg heklet små hjerter, prøvde jeg meg fram og fant en måte å gjøre det på. En måte jeg (selvfølgelig) ikke skrev ned den gangen.

Siden jeg visste at jeg haddet et mønster for små hjerter, tenkte jeg at det ville gå fint og fant fram påskegult garn, mønsteret, heklenål og satte i gang. Jeg fulgte mønsteret til punkt og prikke – og dobbeltsjekket hele veien.

Hjertet ble ikke som jeg tenkte (eller var lovet av mønsteret)… Jeg hadde en følelse av at noe var pussig mens jeg jobbet meg gjennom mønsteret, men tenkte at det kanskje ville ordne seg om jeg fulgte mønsteret slavisk – vel, nei.

Noe sier meg at det mangler en rad i mønsteret. Det så lovende ut frem til rad seks, og mønsteret består av syv rader. Jeg tror det burde vært åtte rader totalt for det er en “missing link” mellom seks og syv for å få frem hjerteformen…

I det siste har jeg heklet og strikket enten uten mønster, eller ved å lage mønster selv – og når jeg nå har testet et mønster igjen, så er det kanskje ikke den dummeste ideen? 😅

Større hjem er viktig 🌱

I går var det flere som fikk større hjem. Dvergtomatene og de store tomatene fikk egne potter. Løvemunnene derimot…

Om jeg hadde hatt nok plass, potter – og skåler (akkurat nå er det faktisk den største mangelen) – så skulle hver enkelt løvemunn får sin egen potte. Mangelen på skåler er stor, så her blir det som vanlig å bruke det en har. Diverse plastikk fra matbutikken for eksemple; ting det har vært kylling, kjøttdeig, gulrøtter og koteletter i… Innser nå at jeg burde tatt vare på det over lengre tid så jeg hadde hatt mer. For jeg har flere potter, men jeg kan jo ikke sette de rett på bordet.

Dermed endte løvemunnene opp med mange planter i hver potte. Noe som kanskje betyr at jeg vil måtte potte de opp enda en gang før jeg kan plante de ut. Må spise mer mat som har plastikk som kan brukes som skål… (og huske å ta vare på de) 😅

Løvemunnen får det uansett bedre enn de hadde det fordi de grodde omtrent inni hverandre – og nå har alle (bortsett fra to) litt bedre plass rundt seg.

Fra klimatull til naturmangfold?

Klima eksisterer – jeg håper inderlig at ingen tviler på det. At vi mennesker påvirker klimaet med alt vi gjør, høres også logisk ut – ting henger tross alt sammen. At mennesker er eneste årsak til at klimaet endrer seg – er ikke logisk i det hele tatt fordi klima har eksistert så lenge jordkloden har eksistert (og den er eldre enn menneskeheten….).

Samme poenget gjelder for naturmangfoldet som for klimaet. Naturmangfoldet eksisterte før menneskeheten, og menneskene påvirker naturmangfoldet fordi vi eksisterer.

Mange er opphengt i klimaet og klimaendringer og skal redde jorden ved å redde klimaet. Høres kanskje fint ut, men problemet er hvordan det gjøres. Ved å ødelegge naturmangfoldet mange steder, så skal klimaet reddes – det henger ikke på greip fordi natur og klima er to sider av samme sak.

Klimatullet med at alt skal elektrifiseres, vindturbiner er bra, vi skal binde CO2 fra lufta på unaturlige måter osv. – hvordan hjelper det naturen?

Mye av det som påstås at skal redde klimaet bidrar til ødeleggelse av naturmangfoldet, så hvorfor kan vi ikke endre tankegangen? Bruke tiden på å redde naturmangfoldet, og å forsøple mindre på alle vis – jeg har stor tro på at det ville hjulpet klimaet mer enn å hele tiden skulle finne opp hjulpet på nytt med å lage alle disse klimareddende tiltakene… (som ofte har negativ innvirkning på naturen, naturmangfoldet, og i en del tilfeller – den menneskelige psyken)

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Tenk gjennom det – og skryt av deg selv 🥰 (og ha gjerne også en tanke om hva du kan forbedre eller begynne med)

Jeg kan begynne med ting jeg gjør: jeg kildesorterer det jeg kan, jeg kaster ikke søppel i naturen, jeg har grønne planter og blomster i vinduskarmen, jeg velger bein eller sykkel om jeg har mulighet, jeg prøver å gro litt grønnsaker og benytter meg av bær som finnes i naturen allerede.

Forbedringspotensialet mitt er også tilstede: kjøpe mer lokal mat, være mer bevist på hvor ting kommer fra (hvor langt det har reiser) når jeg handler. Her sliter jeg faktisk mer med å komme opp med ideer – så de mottas med stor takk om noen har noen 🥰

Møbelmontering (uten gnagsår)

Når jeg monterte sengen jeg kjøpte fra Ikea i fjor, var jeg så uvant med å skru inn skruer at jeg klarte å få gnagsår i håndflaten!

Dermed var jeg litt småbekymret når jeg nå skulle montere en kommode jeg ville ha på badet. Jeg gikk dermed sakte og forsiktig til verks, for å være sikker på å ikke få gnagsår i håndflaten igjen for det var meget ubehagelig og tok godt over en uke før det ble bra igjen. Nå som hagesesongen har begynt inne – og snart ute – er det viktig å passe på hendene så de er i fin form til all jobbingen.

Heldigvis er en kommode et mindre møbel enn en seng, og jeg tok det forsiktig med monteringen. Tok dessuten en liten spisepause mellom “skallet” og skuffene, så det gikk bra.

Nå står derfor kommoden på badet – og er tatt i bruk. Fornøyd med resultatet er jeg også, så det er en god ting. Endelig slipper jeg å ha klappstoler stående på badet – de var definitivt mer kronglete å vaske rundt enn beina på kommoden vil være 🥰

Innkjøp til mars-planen… 🌱

I starten av mars skrev jeg en liste over frø jeg har som kan forkultiveres i mars. Fordi jeg manglet småpotter, var det ikke mye som ble gjort.

Så her om dagen når jeg var på tur, fikk jeg tak i et såbrett. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe et som var på Europris fordi det så greit ut på nettsiden og det var billig. Når jeg så det, ble jeg litt ettertenksom. Jo, det er fantastisk at ting kan resirkuleres, men når et minidrivhus – som vil ha jord, plantestarter og vann i seg – står at det skal resirkuleres som papir…blir jeg litt skeptisk. Tross alt er jeg vant til at papir løser seg opp etterhvert når det er for mye i kontakt med vann.

Målet mitt med å kjøpe såbrett var jo å ha noe som kan brukes igjen og igjen og igjen. Så selv om jeg prøver å begrense plastbruk (er det nesten egentlig mulig i dagens samfunn?), tenkte jeg at plantebrett i hardplast ville vært ypperlig for holdbarheten.

Jeg fant et på Plantasjen som står at er i resirkulert materiale, men ikke hva slags materiale – og jeg finner det heller ikke på nettsiden deres?

Clas Ohlson kjøpte jeg noen små plastpotter som jeg ikke tror har best kvalitet fordi de virker litt tynne. Jeg har noen andre gamle småpotter jeg kjøpte for flere år siden i samme størrelse som ikke har best kvalitet, men likevel har de holdt i flere år så det er håp!

Mange steder fant jeg fiberpotter i diverse sammensetninger og størrelser, men de er også av den varianten at de plantes i jorden og løser seg opp. På mange måter supert, men jeg har ingen interesse av å måtte kjøpe haugevis av nye fiberpotter hvert år – det vil etter min mening ikke akkurat være økonomisk lurt… Dessuten liker jeg gjenbruk.