Først kom det en spire, så kom nummer to. Så ble bladene på nummer en lilla på undersiden, så begynte de å krølle seg. Så skjedde det samme med nummer to (kanskje ikke så rart siden de står i samme potte?).
Etter at både nummer en og nummer to hadde fått problemer, spirte nummer tre. Nummer tre er foreløpig så liten at den kun har frøblad, så der er det ikke mulig å vite hva som skjer.
Problemet er noe, men jeg er ikke sikker på hva. Sannsynligvis er det noe næringsmangel av noe slag – det er i alle fall det jeg tipper.
Heldigvis for meg så kjøpte jeg noe grønnsaksgjødsel for flere år siden, men siden det var en stor boks brukte jeg bare litt. Så jeg tok i alle fall noe av det og hadde i potten med tomatplanter. Forhåpentligvis vil det hjelpe nummer en og nummer to, men samtidig blir jeg bekymret for nummer tre. Grunnen til det er enkel; jeg er redd det blir for mye for nummer tre.
Problematiske tomatplanter får forhåpentligvis en løsning, og så kan jeg heller så mer av alt til neste år (for da håper jeg at jeg har rukket å klargjøre mer av jordet!).
Bursdag er blitt lite spesielt når en er blitt voksen, men det er gøy å få ting – kanskje spesielt ting jeg har behov for. Når foreldrene mine var innom og hjalp meg en hel dag hadde de med seg bursdagsgaver.
To store sekker med jord – så nå kan jeg ikke påstå at jeg ikke har nok jord til å starte frø i – og potte om noen trengende potteplanter. Nå har jeg mer enn nok jord (men jeg mangler fremdeles såbrett – og det selges ikke noe sted i bygda som jeg har funnet så jeg må nok på en ekspedisjon til steder langt vekk).
Det har også vært Mammut-salg, og min mor fant noen godbiter der jeg også fikk som bursdagsgave. Den ene boken (Beskjæring i hagen) har jeg tidligere lånt fra biblioteket og tenkt at den måtte jeg enten låne igjen, eller helst kjøpe meg fordi den ville være veldig nyttig. Selv om jeg ikke fortalte det til min mor, har hun en egen evne til å vite hva som kan passe. Den andre boken (Kalddyrking) kjente jeg ikke til i det hele tatt, men den passer godt inn i det jeg ønsker å gjøre – og min mor hadde lest litt i den, og ønsket å låne den av meg til høsten.
Så bursdagsgaven var veldig jordet i år; både bokstavelig med å få jord, men også bøker som har med emnet å gjøre
Jeg har fått flere gratulasjoner i dag; både på sms og ansikt til ansikt. Et sted jeg ikke har fått gratulasjoner er på Facebook – av den enkel grunn at jeg ikke deler datoen der, så “ingen” der vet at jeg har bursdag. Grunnen min er at jeg ikke så noe poeng å få gratulasjoner av folk jeg ikke lenger har kontakt med (eller helt husker hvem egentlig er… betyr det at jeg burde slette folk fra “vennelisten” på Facebook?).
Middagen blir enkel i dag fordi jeg glemte å ta ut noe av fryseren, men godt blir det uansett. Jeg har dessuten vært på årets andre sykkeltur! (årets første sykkeltur skjedde på mandag) Bursdagsgavene til meg selv kjøpte jeg i går, og jeg gleder meg til å benytte de
Trygghet og sikkerher er viktige temaer en ofte ikke tenker så mye på; eller kanskje noen tenker stadig mer på det nå som verden er i endring.
Uansett så er det lurt å tenke gjennom enkelte scenarioer som kan skje. Spesielt det som har med flammer og brann å gjøre fordi det er noe som kan spre seg fort og få alvorlige konsekvenser.
Om du aldri har levende flammer i huset, så har du sannsynligvis elektrisitet – som er en av flere ting som kan føre til farlige situasjoner.
Selv tenner jeg stadig vekk stearinlys, og fyrer i vedovnen – og da er det viktig å tenke sikkerhet.
Fra soverommet har jeg mulighet til å komme meg ut gjennom vinduet om det skulle skje noe når jeg sover. Om det er mindre ting, har jeg nå endelig fått et brannteppe opp på veggen. Det har fått en sentral plassering, og er synlig omtrent idet en kommer inn i huset.
Dermed har jeg nok en trygghet i hus.
Har du brannteppe, brannslukningsapparat, og tenkt gjennom mulig rømningsvei fra soverommet?
Alltid gøy når frø spirer. Denne gangen er det en salat som tar sats og stikker hodet opp av jorda. Jeg sådde i tre små potter, og i to av dem spirer det!
En salat som ifølge pakken kalles Bindsalat. Jeg har sådd den før og den smaker skikkelig godt; akkurat passe søt, litt crispi og uten bitter ettersmak.
Ifølge frøpakken tar det 120 dager (4 måneder) før den er klar, men siden jeg ikke spiser hele salathoder trenger jeg ikke å vente så lenge. Jeg tar bladene når de har fått litt størrelse, men ikke så store at de rekker å få noen bitter smak. Salat med bitter smak er nemlig ikke en greie for meg.
Jeg tipper det vil ta et par måneder før jeg kan spise noe av denne salaten, men en sped begynnelse er også en begynnelse! Hadde jeg hatt plantekassen min klar med knotteplast og jord, hadde jeg sådd denne salaten ute nå fordi den kan tåle litt kulde (men jeg tipper at den ville blitt meget misfornøyd om det ble mange kuldegrader…).
Akkurat hvor mange frø jeg slapp oppi de tre pottene jeg sådde aner jeg ikke, men planen blir å potte de om når de er store nok så de skal få enda bedre plass å vokse på
Noen ting er vanskelig å gjøre alene; finne ut hvor ting skal henge på veggen for eksempel.
Vil jo gjerne at det en henger opp blir hengende på steder som passer…. Sånn tenker i alle fall jeg. Så det er vanskelig å gjøre alene fordi jeg har bare to armer, og de har bare den lengden de har.
Målet er jo ikke å lage nålepute av veggen for å teste ut hvor skruer må være for å henge opp ting, så da kan det være greit å vite hvor ting skal henge før en begynner å skru inn skruer.
Litt flaks må en ha, så jeg benyttet sjansen når foreldrene mine var på besøk. Vi byttet på å holde lampetter og bilder på veggen der jeg tenkte de kunne være; noen holdt ting, mens sistemann tok flere skritt tilbake for å se hvordan resultatet ville bli. Til slutt ble jeg enig med meg selv, skruer ble skrudd inn i veggen og ting ble hengt opp.
En liten stund var det mye latter og frustrasjon, for det er en fordel at ledningen rekker frem til stikkontakten for at en faktisk skal kunne bruke lampettene – og det var nære på, og en måtte faktisk flyttes ned litt. Heldigvis er det mulig å flytte på ting selv om de har blitt hengt opp – jeg fikk bare et ekstra hull i veggen…som jeg håper jeg enkelt kan tette og male over…
Så nå ser stua litt mer bebodd ut; lampetter og bilde på veggen – og det føles mer hjemmekoselig. En lysende forandring på flere måter med andre ord
Jeg så ikke flest ulike blomster, men det var lupiner, diverse busker, mye grass, litt nyperoser og en del brennesle – og jeg fant et par små bergmynteplanter også.
Nå som våren er i anmarsj har jeg sett små klumper med snøklokker et par steder i alle fall. Jeg liker snøklokker; de er så utrolig søte, og ikke minst vitner de om at våren kommer fordi et tynt topplag av jorden er mulig å gro i.
Spenningen stiger også når det kommer til å finne ut av hva annet som vil vokse og gro på tomten min; jeg har hørt at det skal være noe blå iris – og jeg har møtt en dame som hadde fått jordskokk fra tomten min, så kanskje det fremdeles finnes noe sted her? Ikke vet jeg, men jeg gleder meg til å se hva som kommer opp ulike steder (bortsett fra lupinene – de kan gjerne forsvinne). Kanskje jeg finner enda mer rundt på tomten som er spiselig?
Nå har jeg en liten stund hatt fargelapper hengede på veggene i lillestua, kjøkkenet og ytre gang.
I den bittelille ytre gangen min falt jeg pladask for det ene alternativet, men det blir ikke malt med det første fordi det er andre ting som må gjøres først.
Kjøkkenet har jeg satt litt på vent, men for lillestua tror jeg faktisk at jeg har landet på en farge!
Jeg flyttet fargelappene for kjøkkenet også inn i lillestua – og skaffet meg en fargelapp til, og det var den nye lappen som gjorde susen.
En nydelig grønnaktig blåtone med navnet Nordic Breeze som var en overraskende god miks av de jeg hadde hatt som utgangspunkt. Jeg syns også fargen går godt sammen med fargen på gulvet mitt, så jeg tror fargen er bestemt for lillestua.
Nå må det bare bli litt varmere så jeg ikke fyrer i vedovnen i det rommet. For jeg ble fortalt at malingen ikke burde tørke for fort (eller for sakte…), så det burde ikke være for varmt – og det blir jo godt og varmt når jeg fyrer i vedovnen… og jeg vil ha muligheten til å lukke opp vinduet og lufte godt ut når jeg maler. Riktignok ble jeg også fortalt at malingen ikke lukter, men jeg tenker at det er lurt å lufte uansett så det er planen.
Den første potten jeg sådde basilikum i, var ikke den mest suksessfulle. Faktisk sådde jeg frø i den to ganger. Heldigvis innså jeg feilen – eldre frø (= lavere spireprosent) og jeg som ikke ville være lettsindig med frøene – jeg har tross alt begrensende mengder.
Nå har jeg lært; fremdeles samme frø, men jeg strødde på frø uten å helt ta hensyn til hvor mange jeg sådde. Noen ganger er det så enkelt…
Så nå kommer det opp mange flere, og jeg tror spiringen bare har startet. Potten er ganske litt, et bittelitte hakk større enn forrige – kanskje like greit siden jeg har mange flere frø som spirer. Disse vil nok kanskje flytte ut på verandaen når sommeren kommer, men jeg tviler på at de vil overleve på jordet (men jeg burde kanskje så noen i en liten potte bare for å eksperimentere?).
Basilikum liker det godt og varmt så vidt jeg har forstått, så de må uansett holde seg inne til det ikke er mer frost ute.
Jeg trenger fremdeles såbrett for å få fullført mars-planen, men det kommer litt av gangen (kamillen for eksempel).
Det tok ikke mange dagene før det begynte å spire. Under en uke, så jeg er fornøyd og regner med at det vil komme mer etterhvert.
Først ute var kamille. Kamille har frø som er bittesmå, så det var vanskelig å se hvor de landet i potten. At de klumper ser litt sammen er dermed ganske naturlig.
Kamille er en blomst, som også kan brukes som te og som naturmedisin så vidt jeg har forstått, skjønt, jeg har ikke kontroll på hvordan den kan brukes. Om en er heldig, så sår den seg selv om den står på et godt sted i hagen. Jeg har sådd kamille tidligere og vært fornøyd med resultatet, men i år har jeg lyst til å gjøre mer med den om jeg får det til.
Siden kamille er en blomst kan den selvfølgelig brukes i buketter, men jeg har også lyst til å tørke noe av den og prøve å lage te. Planene er i alle fall klare, og nå som de har startet å spire – er målet allerede nærmere.
