Perfekt vær!

Vi er midt i mars. Det var begynt å varme opp litt. Sola varmet når den var ute. Snøen var i ferd med å smelte. Jeg vurderte å finne noen kuldetolerante frø for å se om jeg kunne så litt i en kasse – kanskje noe ville spire?

Det regnet i hele går. Greit nok. Skulle ønske jeg hadde puttet noen frø i jorda for to dager siden – det ville ikke vært behov for vanning for det tok været seg av.

Nå derimot, like greit at jeg ikke fikk suset meg til å så frø ute? Nå sludder og snør det nemlig. Så sånn sett er det perfekt vær for å være inne og strikke, drikke te, se på youtube, lære nye ting, lete etter hus, søke jobb og spise god mat.

Mulig noen ville ment at sludd og snø ikke var perfekt vær, men jeg tenker at været alltid er perfekt – du må bare finne ut av hvordan du gjør det perfekt for deg 😊

Hver vei, men ulike mengde??

Tester nye ting om dagen, og ikke alt går som jeg ser for meg. Er det noe nytt? Nope, men jeg trodde det ville gå bedre?

Når en legger luer på gulvet for å ta bildet av dem vil de alltid se pussige ut. Uansett. Lua til høyre i bildet er ferdig. Den strikket jeg ovenfra og ned og brukte to nøster. Lua til venstre strikker jeg nedenfra og opp; men det er ikke ferdig. Jeg hadde to nøster til lua til venstre også, og den eneste forskjellen er strikkeretningen – likevel blir det for lite med to nøster til den venstre lua.

Mysterium! Lik lue, likt garn, samme mønster – den ene klarte seg fint med to nøster, den andre blir det alt for lite garn til. Jeg skjønner det virkelig ikke! Tross alt er det eneste ulike strikkeretningen, men det burde ikke spille en rolle når alt annet er likt?

Vel, da er det ikke noe annet å gjøre enn å rekke opp lua til venstre, lage vrangborden litt kortere og så blir de nesten like. Skal ikke være bare enkelt med å strikke en enkel lue tydeligvis.

Meningen er å brette opp vrangborden – da blir det to lag over ørene som i alle fall er der jeg har mest behov for ekstra lag 😇

Kan vi alle være enige i dette?

Greit, det er mye vi som mennesker aldri kommer til å enes om. Frihet, religion, politikk, menneskeverd, rettigheter, ære, ytringsfrihet, kultur – og haugevis av andre ting. Det er mye å ta av som det finnes mange meninger om.

Vanskelig er det også å være enige i å være uenige og at folk skal kunne leve som de ønsker. Noen virker ikke til å tåle at folk har ulike meninger, men ønsker at alle skal være enige med dem – og om en ikke er enig så vil det få varierende konsekvenser.

Jeg tror det er sunt at ikke alle er enige i alt til enhver tid – vi trenger mangfold og det fremmer diskusjon, læring og utvikling. Å nekte noen å gjøre noe bare fordi du ikke er enig – vel, da må du ha sterke grunner for å si det sånn. Å nekte noen å delta på noe bare fordi de har andre meninger enn deg…kanskje ikke det smarteste for å si det sånn.

Uansett, jeg tror det faktisk også er enkelte ting vi alle kan være enige i. Noen må lage maten vår – og at hodepine er vondt.

Kan du komme på andre ting som alle burde kunne være enige i?

Blomstrer mens vi venter på våren

Riktignok er ildtoppen (planten) inne i vinduskarmen, men den blomstrer for harde livet. Den lever godt foreløpig i alle fall. Om den ønsker å flytte ut når det blir varmt nok vet jeg ikke, men foreløpig er det rundt null så da hadde den stryki med ganske raskt for å si det sånn.

Jeg blomstrer ikke – jeg er tross alt et menneske og ikke en plante. På den annen side hender det jo at en omtaler folk og sier at de blomstrer, så kanskje jeg har tatt helt feil? Er vi alle en form for blomsterplanter?

I dag har jeg brukt dagen på å lese og prøve å tilegne meg så mye informasjon som mulig – livet som student er sånn. Se forelesninger, lese pensum, gjøre quiz som hjelper til med å huske og forstå materialet, og å skrive oppgaver. Eksamen er det heldigvis bare en av, og det er lenge til enda.

Husletingen blomstrer i alle fall ikke om dagen. Joda, det legges ut hus for salg på markedet, men det er få av de som treffer mine behov. Dermed er letingen tidkrevende for jeg må finne ut av hvilke kriterier de treffer mest på (for enn så lenge er det ingenting som har truffet alle kriteriene). Så mens frustrasjonen bygger seg opp fordi hver nedtur når jeg leser om et hus og innser at det ikke vil fungere, føles det litt som en knyttneve i ansiktet (eventuelt overkjørt av traktor…det begynner å føles litt der). Da er det godt å ha blomstrende planter i hus – jeg kan se på dem, smile og drømme meg bort noen sekunder 🌻

Lue-dilla – det nye store?

Når det gjelder håndarbeid, har jeg innsett at jeg får dilla på ting. I høst var det for eksempel pulsvarmere – det ble mange av dem (og et gratis mønster).

Her om dagen prøvde jeg noe jeg ikke hadde gjort før (ja, jeg har nok litt av Pippi i meg?) og det gikk ganske bra. Jeg strikket nemlig min første lue. Så ble det to til i rask rekkefølge, så da var de tre.

For øyeblikket jobber jeg med lue nummer fire, men den er litt vanskeligere for der har jeg ikke noe mønster å ta utgangspunkt i.

Hvorfor har jeg lue-dilla for øyeblikket? Vel, det har med garnlageret å gjøre. Eller, mer riktig så har det med hvilket garn jeg har tilgjengelig å gjøre. Tross alt bor jeg fremdeles på pikerommet hos mine foreldre og det meste av tingene mine er pakket i esker jeg ikke helt har tilgang til om dagen. Så da blir det å finne løsninger med det garnet jeg faktisk har tilgjengelig – og siden det begynner å minske så er det om å gjøre å finne mindre prosjekter å lage.

Det blir nok snart noen flere pulsvarmere også, fordi luene bruker omtrent to nøster med garn. Pulsvarmerne trenger sjeldent mer enn ett nøste.

Leter stadig etter hus å kjøpe, for når jeg flytter vil jeg i det minste finne igjen noe av garnet som er pakket bort…

Dagen forsvant litt for meg?

Dagens startet litt annerledes i dag, så da ble det ikke strikkeoppdatering i løpet av dagen. Ups?

Startet morgenen med en live-forelesning (jeg hørte på altså, jeg holdt ikke noen forelesning), så var det litt stress med å komme seg til et NAV-møte. Litt krøll med tider, oppmøte og hvem jeg egentlig skulle møte, men det ordnet seg heldigvis. Det meste gjør det på et eller annet vis en eller annen gang.

Så det møtet gikk heldigvis bra når alt kom til alt.

Etter det tuslet jeg rundt i byn og besøkte mange klesbutikker jeg ikke tror jeg har vært innom før. Det hjalp dessverre ikke, fant hverken skjørt eller skjorte som jeg ser etter. Vel, sånn er det når jeg har et bilde i hodet av hva jeg ønsker i klær, men ingen som ser ut til å selge det for øyeblikket – bedre lykke neste gang?

Heldigvis kan jeg avslutte dagen med litt strikking – får heller vise det fram i morgen i stedefor 🧶

En god start på morgenen 😊

Riktignok har jeg hverken fått jobb eller funnet hus, men jeg har likevel hatt en god start på dagen i dag.

Jeg festet nemlig alle trådene både på ullshortsen, og på lua jeg strikket ferdig allerede i går. Min første lue faktisk.

Selvfølgelig ser jeg noen ting jeg kan forbedre, men det er jo noe av utviklingen med håndarbeid. Å lage noe og være fornøyd med det en har lagd, men også kunne se ting en kan forbedre. På den måten blir jeg litt bedre for hver gang (kanskje).

Med tanke på at det tar tid å feste tråder, kanskje spesielt i mørkt garn (?), er det nå blitt et godt stykke ut på dagen føler jeg. Tross alt var jeg oppe før syv, så jeg har også rukket å spise frokost.

Været er kjølig i dag, men fint (sola tittet frem mens jeg festet tråder) så det blir nok en gåtur ute i dag – og jeg satser på at jeg ikke er like uheldig som jeg var på gårsdagens gåtur.

Føler meg litt fortapt

Å lete og lete etter noe som enkelte mener burde være greit nok å finne, men som jeg syns er vanskelig gjør at jeg noen ganger føler meg litt fortapt.

Jeg har lett lenge, så hvorfor finner jeg ikke? Hvorfor klarer jeg ikke å bestemme meg for noe?

Noen krav har jeg til et hus jeg kjøper, ja, for det er hus jeg ser etter. Det har jeg gjort lenge nå. Veldig lenge. Altfor lenge?

For tiden bor jeg på pikerommet hos mine foreldre. Kan ikke påstå at det er ideelt for å si det sånn. Jeg savner å ha tilgang til tingene mine, kunne gjøre som jeg ønsker når det passer meg, og ikke minst: være alene når jeg har behov for det. Spesielt det siste er viktig for en introvert som meg.

Så hvorfor kjøper jeg ikke bare noe? Vel, jeg har som sagt noen krav. Vedfyring, vindu på badet, nok plass både inne og ute, og i en prisklasse jeg faktisk har råd til. Det er vel de største, andre ting er mer ønsker (garasje, kjeller, noen naboer som ikke bor for nærme).

Følelsen av å være fortapt gjør at det er vanskelig å velge; jeg er redd for å velge feil, jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker, jeg er redd jeg vil mistrives. Å skulle lese så mange salgsoppgaver og tilstandsrapporter og fremdeles ikke få det fulle bildet før jeg er på visning og nok en gang bli skuffet – det har skjedd en del ganger etterhvert nå for å si det sånn…

Jo lenger jeg bor på pikerommet, jo mer føles det dessuten som om jeg gir opp fordi jeg ikke har energi til å lete mer – jeg er blitt skuffet så mange ganger og siden jeg bor med andre har jeg aldri nok tid alene til å hente meg inn igjen med energien heller. Skal ikke være så lett gitt.

Å leie noe sted er heller ikke lett når alt er så dyrt, så det stopper seg selv det også.

Hm, nå høres jeg veldig ut som jeg syns synd på meg selv her (og jeg gjør nok det litt), men jeg er også veldig heldig med at jeg faktisk kan kræsje på pikerommet. Er det “lov” til å synes synd på seg selv til tross for at jeg har flaks med noe?

Tips til å slutte å føle seg fortapt? og ikke minst: hvordan velge blant flere hus jeg ikke helt vil ha, men som er de eneste jeg har råd til?

Nå er det vår!

Første dagen i første vårmåned. Det betyr vel at vinteren er over? Jeg liker vinteren jeg; så pent det er med snø, kulden ute så varmen i vedovnen inne virkelig kommer til sin rett, mørket, stillheten, stearinlysene, tekoppene som drikkes mens en sitter under et pledd og strikker eller hekler, snømåkingen – det er mye bra med vinteren.

I går regnet det og var grått omtrent hele dagen, så da hadde jeg riktignok mer høstfølelse. Det regner og er grått i dag også, men som sagt er det første dagen i første vårmåned i dag så da kan vi si at det er vår!

Hva været føles som er ofte mer diskutabelt, men spiller egentlig ingen rolle. Er det noe jeg savner akkurat nå denne våren, er det å starte masse frø.

For selv om jeg fikk en drøm oppfylt i går (eller, den ble ikke oppfylt av seg selv – jeg jobbet masse med å få det til å bli et mål jeg gjennomførte), har jeg en større drøm. En drøm hvor jeg bor i eget hus og kan starte masse frø om våren. Enn så lenge bor jeg på pikerommet hos foreldrene – ikke helt et blivende sted.

Uansett, vårdag, måneden jeg har bursdag i – og målet er å gi meg selv den største gaven jeg noen gang kommer til…

En drøm har gått i oppfyllelse

Noen drømmer er små, andre drømmer er store – jeg har begge variantene (og flere av hver for å si det sånn…).

En drøm kan bli til et mål om en lager seg en plan og faktisk jobber mot det. Sånn sett er det vel mer riktig å si at et mål har blitt fullført? På den annen side er det ikke et “engangsmål” jeg snakker om her, men heller noe jeg håper jeg kan ha som utallige småmål (og store – det er variasjoner her også).

Drømmen har jeg hatt i flere år, men det er ikke før nå jeg virkelig har tatt sats og gjort det om til et delmål. Så til hva drømmen var (denne gangen): designe strikke- og heklemønster for salg. Kan ikke si at jeg er helt i mål, men første delmålet var å designe første produkt – og det har jeg gjort.

Riktignok er det ikke teststrikket, men jeg har strikket 5 par med samme mønster (før jeg skrev det ned) så jeg vet hvordan det skal være i alle fall.

Mønsteret har jeg lagt ut på Ravelry – som er en nettside for ulikt garnarbeid, mønster og det har et sosialt aspekt i tillegg (og sikkert mer til?) – gratis for nedlasting – og jeg har skrevet det både på norsk og på engelsk (det siste var en stor utfordring for å si det sånn).

Linken til mønsteret er her og hva det er mønster til er det bilde av under her 😊