Ofte blir håndarbeidet jeg holder på med, liggende på bordet som en evig påminnelse.
Duken er nå på omgang 114, så det er to omganger med strikking og en omgang med hekling for å avslutte den. Alle tre omgangene er slik at jeg må følge med hele tiden, og det tar en stund for det er mange masker…
Strikkingen på genseren har kommet godt igang igjen. Som jeg nevnte i går, er første arm ferdig og andre arm har jeg kommet langt nok på til at jeg ønsker å bruke den lille rundpinnen jeg har fått låne. Den lille rundpinnen er selvfølgelig på den første armen, så enten må jeg sette maskene over på en maskewire eller vente til jeg kan flytte armen over på en pinne sammen med bolen.
Bolen hadde jeg kommet et stykke på, men strikkefastheten passet ikke med mønsteret. Armene har jeg dermed strikket med et hakk større pinne og det passet bedre med strikkefastheten og resultatet ble bedre. Så nå har jeg begynt å strikke bolen på nytt. Enn så lenge er jeg bare såvidt i startgropen på vrangborden, men jeg kan allerede se at det blir bedre så jeg er glad for at jeg gjør det på nytt.
Flott. Det ser slik ut hos meg også. Jeg må ha det fremme. Og lett tilgjengelig når man setter seg ned….🌞
Hver gang jeg dumper ned så blir det minst et par masker og da er det utrolig hvor mye som kan bli gjort 🙂