Det er mange begrensninger i livet, og av en eller annen grunn er de ofte enkle å få øye på. Mulighetene derimot, er mange ganger vanskeligere å se. Sånn er det i alle fall for meg.

For meg har jeg etterhvert innsett at begrensningene kan deles i to:

– de kan være reelle og da må det ofte kraftige saker til for å få gjort noe med det

– eller, de kan være mitt eget tankesett. Jeg kan ikke gjøre a fordi b, c, d, e, f… og resten av alfabetet som “grunner”.

Mange av disse grunnene har sitt utspring i frykt. Det kan være ulike varianter av frykt, men det er likevel frykt i en eller annen form. Grunner, frykt, unnskyldninger – kall det hva du vil, men det ender på samme måte: at en ikke gjør noe.

Når en er vant til å se begrensningene, kan det være ufattelig vanskelig (i alle fall i starten) å se alle mulighetene som faktisk finnes. Mulighetene er like mange som begrensningene, men ofte er det tanskesettet eller fokuset som gjør at en fokuserer på det ene fremfor det andre.

I stede for å tenke enten eller – hva med å tenke begge deler?

I stede for å tenke hvorfor – hva med å tenke hvorfor ikke?

I stede for å tenke at det ikke er muligheter – hva med å spørre seg hvilke muligheter en faktisk har?

Jeg påstår ikke at alt kan fikses, men jeg tror at å endre tankesettet i mange tilfeller kan være en god vei å gå. Så selv om jeg ofte ser begrensninger, har jeg nå begynt å stille meg selv spørsmål for å finne mulighetene. Det vil ta tid, men det er mulig!