En liten del av småplantene har nå begynt tilvenning ute. Jeg får ikke gjort alle på en gang, og uansett ville jeg ikke klart å plante ut alle på en gang heller. Inne står de på skobrett og de blir for uhåndterlig å bære ut og inn. Dermed bruker jeg det jeg har og må flytte over når de skal ut – og når de kommer inn om kvelden.
For selv om jeg har et stort hus, har jeg ennå ikke funnet en genial måte å håndtere småplanter som starter som frø inne. De trenger lys, varme, vann og omsorg – og tar stadig mer plass ettersom de vokser. Heldigvis skal de snart få flyttet ut, og det må skje i puljer. Da blir det å passe på vanning ute, men jeg får tilbake stuen min. Så er det bare krysse fingrene og håpe de overlever tilvenningen ute først.
Kryssordbladet fikk absolutt mer oppmerksomhet i går, men håndarbeidet ble ikke helt glemt. Knappene er fremdeles på pause (igjen), men heklingen går i det minste fremover. Lengden er nå på litt over to og ett halvt mønster. Når jeg tester den på benken er det langt igjen til ferdig. Funderer på om det vil passe ut bra i lengden?
Solsikkene måtte flytte ut. Jeg hadde de i et pluggbrett og hadde stadig større vanskeligheter med å holde det fuktig nok. De små cellene tørket ut fryktelig fort og flere av solsikkene var i ferd med å dø. Så det var på tide at de fikk litt mer å vokse i. Noe som er lurt med forkultiverte planter er litt tilvenningstid til utevær (sol, vind og så videre), men det ble det ikke tid til her. Her ble det nemlig snakk om førstehjelp for de små døende plantene, og nå er det de sterkeste og mest tilpasningsdyktige som vil overleve. Sånn blir det noen ganger – jeg bare krysser fingrene og håper de overlever og vil kose seg ute og blomstre masse når den tid kommer!
Bredden ville vært perfekt om det var et.halvt mønster til, men jeg får si meg fornøyd med hvordan det blir. Målet er ikke at løperen skal dekke absolutt hele benken, bare en god del av den. Dessuten vil det uansett se bedre ut når jeg kommer litt lengre (håper jeg). Enn så lenge er det ikke noe poeng å måle, for det er langt igjen. For øyeblikket er jeg to rader over halvveis i det andre mønsteret.
Det går forholdsvis raskt fordi det er enkelt, men jeg kjøpte meg et kryssordblad i går – så nå må håndarbeidet dele på oppmerksomheten min. Kan faktisk ikke huske forrige gang jeg kjøpte et kryssordblad, noe som nesten er pussig for det var en periode jeg hele tiden løste kryssord. Må nesten venne meg til det på nytt, for det er vanskelig 😂
Litt opprydding trengs, og litt luking. Litt raking for å få det jevnere. Det er en fordel at starten er god, det gjør ofte fortsettelsen enklere. Et bed som ikke fikk så mye resultater jeg ønsket i fjor, men det er alltids lov å gjøre et nytt forsøk. I år blir det poteter her.
Endelig er jeg ferdig med å sette alle potetene. Jeg satte omtrent like mange poteter i år som i fjor, selv om jeg burde satt flere. For nå er jeg tom for egengrodde poteter og måtte kjøpe. Så fjorårets avling holdt til omtrent åtte måneder, og de siste som var igjen brukte jeg som årets settepoteter (ja, de var kjøpt som settepoteter i fjor). Hadde jeg tenkt meg om tidligere, ville jeg holdt av flere poteter til å sette i år. Jeg tenkte litt for sent at jeg måtte holde av poteter fra fjorårets avling, så det er et punkt i læringen jeg må ta med meg videre.
Fjorårets poteter hadde holdt seg godt i kjelleren min; de hadde ikke fryst og trekassene jeg lagde gjorde jobben sin veldig godt. Faktisk var potetene helt fine ennå, bortsett fra at de var begynt å få noen små groer på seg – perfekt til å sette med andre ord. Så når jeg nå måtte kjøpe poteter fra butikken fikk jeg en overraskelse. Mulig jeg bare var uheldig, men potetene jeg kjøpte var ikke så faste og fine i formen og de hadde noen småskader. Skader kan fort skje, så den er grei nok. At kjøpepotetene ikke hadde fastheten derimot, er mindre greit. Kanskje jeg bare er kravstor siden mine egne poteter hadde overvintret så tilnærmet perfekt i kjelleren min? Uansett. Jeg krysser fingrene for at årets potetavling vil være stor nok til å nå hele år og i tillegg være nok til settepoteter.
I hekling er det fort gjort å telle feil, i alle fall helt i starten. Det syns i alle fall jeg. Når alle rutene blir riktig, går det generelt veldig bra. Eller, det pleier å gå bra. Denne gangen bommet jeg.
Rutene stemte ut med staver og luftmasker. Mønsteret jeg har er 15 ruter bredt. Det jeg bommet på var at rute 1 og rute 15 er den samme, men den skal ikke to ganger etter hverandre. Så i bredden skal jeg telle til 14, ikke femten, før jeg starter på neste mønster, og kun siste mønsteret i bredden skal telles til 15. Jeg telte til 15 hver gang… Dessuten ble det for bredt med fire mønster, så tre mønster i bredden var nok. Alt dette for å si at det jeg gjorde dagen før, måtte jeg rekke opp igjen og starte på nytt. Får håpe det blir riktig nå – det ser sånn ut, så kryss fingrene for meg 🤞
Dette har ventet på meg lenge. Cardiganen startet jeg på for tre og et halvt år siden. Da kom jeg veldig langt, for det jeg hadde igjen å strikke i fjor høst var stolpene og halskanten. Så selve strikkingen har vært ferdig en stund. I romjulen (tror jeg det var) fikk jeg endelig kjøpt knapper, hele seks stykker skal det være. I går sydde jeg fast den første. Jeg har knapt sydd fast særlig knapper før, så det var en utfordring – noe som ante meg før jeg startet, så kanskje jeg tenkte meg til at det ble vanskeligere?
Uansett, jeg har sydd fast den første. Jeg tror det heter skråbånd det jeg har på baksiden, for det har med vekt å gjøre så ikke knappen skal strekke seg for mye fremover. Dessuten skal den jo ikke syes for stramt fast for den skal helst ikke klemme for mye på stolpen med knapphull når den kneppes. Så den må syes fast uten å være fast, og vekten må matche på innsiden med knappen på utsiden. Det holdt med å sy fast en knapp i går, men jeg har fem til å feste. Kanskje jeg burde gjøre en hver dag? For dette var ikke noe jeg likte – jeg fester heller tråder… Mulig dette er et tegn til at jeg ikke burde strikke flere cardiganer, eller engang prøve meg på kofter (som jeg har skikkelig lyst til). Mon tro om noen ville vært villige til å sy fast knappene for meg om jeg strikker meg en kofte? For betaling selvfølgelig, for det ville jeg vært villig til å betale for!
Litt avveksling er viktig. Etter en utfordrende knapp, ble det hekling. Riktignok ikke mye hekling, for det var litt oppholdsvær så jeg fikk satt noen flere poteter – må virkelig bli ferdig med det! Det skal bli en liten løper til å ha på den ene kjøkkenbenken min. Kjøkkenbenken min er mørk og når sola skinner blir den veldig varm, noe jeg tenker er upraktisk når jeg skal ta ut kalde ting av kjøleskapet…Så da blir løsningen å lage en liten buffer mellom det varme og kalde. Garnet er hvitt, og gardinkappene er i ubleket garn, men mønsteret vil være det samme. Da blir det litt matching 🙂
Når en strikker sokker kan det være på sin plass med en liten rest av garnet. Hjemmestrikkede sokker er gull, men de blir slitt og vil trenge reparasjon. I alle fall de sokkene som jeg bruker. Så at det ble en rest av dette garnet er helt greit. Sokkene ble ferdige på bare fem dager!
Vanligvis er jeg ikke så glad i at det blir restegarn for jeg syns det er vanskelig å finne ut av hva jeg skal lage av det. Denne gangen er ikke det en utfordring, jeg bare sparer på det til jeg må fikse sokkene fordi jeg har slitt de ut. Så noen ganger er restegarn veldig enkelt.
Masse regn medfører fuktige dager. Selv om det var behov for regn, føler jeg at det kom litt mer på en gang enn nødvendig. Hos meg har jeg nå målt 62 mm på tre dager, så nå kan godt sola komme litt igjen.
Uansett, med så mye regn blir det mest innetid – og dermed litt håndarbeid. Jobber fremdeles med sokkene, men det er ikke lenge igjen nå. Andre sokken har fått hæl og de første radene på skaftet. Så nå må jeg snart finne nytt prosjekt. Igjen…
Tok bildet mens jeg ventet på skramletoget. Skramletoget er en greie her på 17. mai som jeg aldri hadde vært borti eller hørt om før jeg flyttet hit. Da dukker alt som kan kjøre og lage lyd opp for å kjøre i tog, og heldigvis går en del av ruta rett forbi der jeg bor. Uflaks for meg at jeg ikke fant et lite flagg for det ville vært enklere. Heldigvis for meg så har jeg et balkongflagg, så jeg hadde flagg å veive med. Siden jeg også ville filme skramletoget, veiet jeg stort sett flagget med bare den ene armen – det blir tungt når skramletoget er langt! Entreprenører, frivillighet, kommunen, brannvesenet, privatpersoner og Treungenfestivalen stiller opp med kjøretøy får å få et høylydt tog.
Denne gangen var jeg litt tidlig ute, så jeg ble stående å vente litt. Noe som var helt greit, for det var jo andre biler og motorsykler på veien som ikke var med i skramletoget – og de flagget, vinket og tutet de også når jeg veiet med flagget. Så det var mye feiring på veien i dag. Jeg har også hørt at skramletoget skulle bli vist frem på tv, men jeg har ikke tv så det vet jeg ikke mer om. Kanskje det vil være mulig å finne på internett om det ligger på NRK, men jeg vet ikke. Uansett. Jeg fant, jeg fant – omtrent 1:25:48
