Jeg har tittet innom hos NRK igjen og sjekket overskrifter – og noen av artiklene.
Klimaforlik? Så vidt jeg kan se, ser det ut til at politikerne sliter med å bli enige om utslippskutt; hvor ambisiøse de skal være og hvor konkrete de skal være. Altså, det er bra å tenke på det meste for naturen klimaet, men er de egentlig enige om utgangspunktet? Jeg mener, for å kunne sette seg et mål kan det være lurt å i det minste være enige i utgangspunktet. For det andre; det høres fint ut å kutte ned på ting som ikke er bra, men det må være noe mer håndgripelig med det hele – hvordan skal det kuttes? Hva skal kuttes? Hvem skal kutte? Når skal det kuttes (den er det vel noen årstall på i det minste)? Kanskje jeg rett og slett vet for lite om disse klimagassene til å forstå greia? Godt mulig, men jeg tenker at det må legges en god og tydelig plan for hvordan en faktisk skal nå disse fantastiske målene.
Utlendinger som sesongarbeidere. Det som slår meg når jeg leser denne saken, er om bare utlendinger kan være sesongarbeidere hos bønder her i landet? Hva med å ansette ungdommer eller studenter? Noe annet som slår meg, er at det nevnes at når de ikke får sesongarbeidere så blir jordbærene “hengende på rot og råtne” – for en del jordbærplanter så produserer de mindre om bær blir hengende på planten om de er dårlige – så hvilken type jordbærplanter sliter ikke med det? Kan disse bøndene som trenger sesongarbeidere legge ut jobbannonser på Finn.no – eller er det ikke noen poeng fordi ingen søker? Eller vil de ha utlendinger fordi det er billigere? Jeg trodde det var minstelønn for en jobb, eller er ikke det tilfellet? Nok en gang er jeg i stuss på om jeg mangler informasjon – eller om mange har såpass dårlig arbeidsmoral at de ikke “gidder” den type jobber som jordbærplukker er?
Influensere, likes og barnekreftforeningen. Det er en fin ting å kunne donere penger til barnekreftforeningen for å bidra, men måten influenserne gjør det på – er det en fin ting? Jeg aner ikke, men jeg syns det er en fascinerende greie i alle fall. Å bidra til å skape blest om en bra ting, er i utgangspunktet bra – men så var det det med at “the road to hell is paved with good intentions”. Gjøres bra ting fordi det ser bra ut i andres øyne, eller fordi en faktisk ville gjort det uansett? Folk er forskjellige og kan gjøre samme ting av mange ulike grunner, det betyr ikke alltid at det er bra. På den annen side – når resultatet er en bra ting – som i dette tilfellet gir barnekreftforeningen mer penger til å bedrive forskning – kanskje det ikke spiller så stor rolle hvorfor folk gjør det? Personlig vet jeg faktisk ikke helt hvilken leir jeg faller i når det gjelder dette, men jeg tror på å gjøre gode ting for godhetens skyld – ikke fordi en skal vise seg frem som en god person for andre. Tror jeg.
Jeg har aldri satt poteter alene før, så jeg var usikker selv om jeg hadde lest litt. Det har vært tørt lenge så, så jeg har gått med vannkanne og vannet og håpet at det har vært nok, og vært bekymret for at det har blitt for tørt. Siden jeg har vært såpass usikker, har jeg også vært veldig utålmodig.
Hver dag jeg har vannet har jeg også studert bakken nøye for å se om jeg kunne se noe. Ugrasset har jo kommet opp, så potetene burde jo også komme opp har vært min tanke. På den annen side, ugrasset var nok kanskje mer klar for å jobbe enn potetene i starten? Ikke vet jeg, men nå har det i alle fall skjedd – de første spirene fra potetene titter såvidt hodet opp av jorda. Heldigvis er de lette å skille fra ugrasset.
Så nå er det bare å fortsette å vanne så lenge det er tørt. Gangene dekker jeg litt etter litt med grassklipp når jeg har det tilgjengelig. Når potetene kommer nok opp, kommer jeg til å dekke mellom de også med grassklipp.
Heklet både i små bolker og i større bolker i går, så totalen ble veldig bra. Faktisk er jeg allerede halvveis på femte mønster (av seks). 20 er antall rader jeg heklet i går. Jeg liker runde tall, så sånn sett passet det bra.
Siden jeg nå er såpass nære å være ferdig, har jeg begynt å fundere på hva neste prosjekt vil være. Mulighetene er mange: fikse mange par med sokker, brodere ferdig et lite broderi, fikse votter, gjøre ferdig et sjal, fikse vanter, fikse strømpebukser eller begynne på noe helt nytt. Det enkleste er nok å brodere ferdig et lite broderi fordi der vet jeg hvor alt er. Alle tingene som må fikses, vel, for mye av det blir noe av utfordringen å finne passende garn. Noe sier meg at jeg burde ta meg den tiden, for det er mye som har ligget i “fikse-haugen” ganske så lenge nå. På den annen side er det alltid gøy å starte på noe nytt.
Jeg tittet innom nrk.no for å sjekke overskrifter i dag. Noen av overskriftene fikk meg også til å klikke inn på sakene, men det betyr ikke at jeg leste alle.
Kjernekraft var et av temaene. Ulike politiske partier har ulike meninger om dette som en mulig energikilde. Jeg kan for lite om temaet til å uttale meg bastant, men jeg tenker at så lenge vi har en tanke om hvordan det gjøres på tryggest mulig måte – og ikke minst: hva vi gjør med det som blir avfall i andre enden – burde det vurderes grundig. Ja, det vil ta tid å bygge, men det meste tar tid å bygge. Hvor mye natur som ødelegges av ulike ting som skal gi oss energi burde absolutt være med i miksen når vi ser på hvordan energi lages. Personlig tror jeg at jeg heller mer mot kjernekraft enn vindturbiner…
Mammografi og brystkreft. Med tanke på hvor mange som får brystkreft, kunne det kanskje vært en ide å utvidet aldersspennet for hvem som screenes for det. Ja, det kan jeg absolutt være enig i! Generelt mer kunnskap om kvinnehelse ville nok vært lurt. Nå har jeg ikke lett mye etter informasjon om det selv, men kanskje jeg burde bli mer opplyst om det? Kunne det vært en ide med en legetime hvor man ble opplyst om ulike sider ved kvinnehelse (for min del i alle fall; menn burde selvfølgelig få opplysninger om mannehelse) – hva som kan være lurt å følge med på i den alderen en er? Tross alt er det mye informasjon overalt, men det er jo også utfordringen – det er så mye informasjon at jeg både går meg vill og gir opp på samme gang…
EU… Vil du betale mer enn du vil få tilbake? Da kan du si ja til EU – det er nemlig det de sier svart på hvitt. Fordi Norge har penger må vi betale mer enn vi vil få tilbake, og EU vil bestemme over Norge. Vi skal få innflytelse – og det høres jo fint ut, men vi som kan vil ikke kunne bestemme over oss selv lenger… Så jeg ville ikke gått med på den dealen for å si det sånn.
Gårsdagens hekling var ikke like intensiv som dagen før (hvor jeg satte rekord). Tross alt har jeg andre ting å gjøre også enn bare å sitte å hekle.
Jeg hekler gjerne om morgenen og om kvelden, men hvor lenge jeg hekler de to periodene varierer veldig. Dessuten hekler jeg tidvis noen minutter her og der i løpet av dagen avhengig av hva annet som foregår. Totalt ble det 13 rader heklet i går. Mønster nummer fire er nettopp påbegynt og målet er seks mønster, så det er fremdeles noen dager igjen med arbeid på gardinen.
I går gjorde jeg noe jeg har gledet meg til. Jeg sådde løvemunn for en stund siden, og de har siden vokst og kost seg inne. De siste par dagene har de fått stå ute om dagen for å venne seg til vind og sol.
Riktignok har jeg såpass mange at jeg tar det i omganger, men de første seks plantene er nå plantet ut. Forhåpentligvis vil de trives på plassen de fikk, og de har i alle fall overlevd sin første natt ute. Alle seks som er plantet ut, toppet jeg for en tid tilbake så de skulle buske seg litt. Noe som gir meg et spørsmål om de nye toppene også burde toppes for enda mer busking. Vel, tiden (og etterhvert erfaring) vil vise får jeg håpe på. Enn så lenge er jeg fornøyd med at de har overlevd (og ikke blitt smaksprøver for rådyr…).
I går ble det mye hekling på meg etter at jeg festet trådene på gardin nummer tre og hang den opp i vinduet. Veldig fornøyd med resultatet, men ser også frem til at jeg får strøket alle sammen når de er ferdige fordi det ser bedre ut.
Faktisk tror jeg det ble rekord – for jeg heklet 26 rader på gardin nummer fire! Med andre ord så er både mønster en og to ferdig. Med tanke på at seks mønster i lengden er målet er jeg allerede en tredel på vei. At jeg skal klare å få heklet så mye andre dager er lite sannsynlig, men det er alltid gøy med en liten rekord her og der.
Etter å ha brukt min lille stue i over ti måneder er det på tide å få en farge jeg ønsker på veggene.
Med tanke på at rommet er ganske lite, men vedovnen har varmet godt, har det ikke vært ideellt å male. Maling skal helst ikke tørke for fort – eller for sakte, så det er et prosjekt å treffe riktig. Nå som jeg ikke lenger fyrer i vedovnen, og temperaturen er god for å åpne vinduet og lufte, er det på tide å få gjort noe jeg har sett frem til lenge.
Det er lenge siden jeg har malt noe, så jeg kommer nok til å spørre om ekspertisetips på butikken. Jeg har i det minste klart å velge farge – noe som var overraskende vanskelig fordi det er så mange muligheter. Valget falt på Nordic Breeze; en nydelig lys blåfarge som går godt sammen med det grå gulvet mitt.
Akkurat når jeg får malt er jeg ikke sikker på, men jeg har bestemt meg for å prøve å få gjort det i mai. Maling må kjøpes, rommet må tømmes og rengjøres og gulvet må dekkes før jeg kan male, så det vil nok ta noe tid.
Gardin nummer tre er ferdig; fem mønster i bredden og seks i lengden på denne. Foreløpig har jeg ikke hengt den opp i vinduet, men så er heller ikke trådene festet og gardinen er ikke strøket. Kanskje burde den skylles opp også, men det tenker jeg at ikke er så nøye siden den skal henge i vinduet.
Mål på gardinen (før stryking) er 49 centimeter bred og 55 cm høy. Om jeg ikke husker feil så er vinduet omtrent 100 centimeter bredt, så jeg får strekke den litt i bredden når jeg stryker.
Nummer fire er påbegynt såvidt. Opplegget og de fem første radene heklet jeg med nål 1,75 mm, mens resten hekles med nål 2mm. Får satse på at størrelsen blir lik, men når det gjelder disse gardinen i bomullsgarn er det mulig å tvinge frem småendringer med å stryke de.
På eiendommen min er det tre ulike epletrær. Hvilke sorter de er, vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg liker eplene fra det ene veldig godt, mens de to andre er ikke helt til min smak.
Det første epletreet står like ved inngangsdøren min. Eplene brukte litt tid i fjor på å modne og de hadde en litt melen konsistens, men var søte.
Det andre epletreet står i skogkanten. Eplene var bittesmå og var de som ble senest modne. De var også søte, men de ble veldig fort brune inni.
Det tredje epletreet står ved innkjørselen min. Dette treet bugnet over av epler i fjor, så jeg spiste det jeg kunne, delte ut til familie, frøys en del, lagde eplemos med kanel, lagde muffins og lot noen ligge til lagring i kjelleren helt fram til midten av mars. Eplene som ble lagret i kjelleren holdt seg godt, selv om de ble noe syrligere og mindre etter så lang lagringstid. Disse eplene var favoritten min. Eplene herfra var de som var først modne i fjor høst, men for øyeblikket ser det ut til at det er tregere til å starte enn de to andre trærne.
Med tanke på at det var virkelig eple-år i fjor, tror jeg ikke det vil bli like mye epler i år. Trærne blomstrer, så jeg håper likevel på en del epler – kanskje spesielt fra favoritten fordi de var de som kunne lagres lengst og best.
