Jeg har aldri satt poteter alene før, så jeg var usikker selv om jeg hadde lest litt. Det har vært tørt lenge så, så jeg har gått med vannkanne og vannet og håpet at det har vært nok, og vært bekymret for at det har blitt for tørt. Siden jeg har vært såpass usikker, har jeg også vært veldig utålmodig.
Hver dag jeg har vannet har jeg også studert bakken nøye for å se om jeg kunne se noe. Ugrasset har jo kommet opp, så potetene burde jo også komme opp har vært min tanke. På den annen side, ugrasset var nok kanskje mer klar for å jobbe enn potetene i starten? Ikke vet jeg, men nå har det i alle fall skjedd – de første spirene fra potetene titter såvidt hodet opp av jorda. Heldigvis er de lette å skille fra ugrasset.
Så nå er det bare å fortsette å vanne så lenge det er tørt. Gangene dekker jeg litt etter litt med grassklipp når jeg har det tilgjengelig. Når potetene kommer nok opp, kommer jeg til å dekke mellom de også med grassklipp.