Nei, det er ikke jeg som skal flytte – jeg liker meg hit hvor jeg har flyttet. Enkelte av tingene mine derimot – de har ikke nødvendigvis ideelle plasseringer enda.
Siden jeg ikke har begynt å bruke oppvaskmaskinen ennå (det var litt mye nytt på en gang… ), vasker jeg opp for hånd. Tresleiver og sånt ville jeg uansett ikke tatt i maskinen, så de ville jeg vasket opp for hånd likevel. Helt greit egentlig; litt rutine er bra og oppvasken tas omtrent hver dag.
Oppvasken er greit å sette på en liten tøymatte før jeg rekker å tørke den, men den har jeg foreløpig ikke funnet noe godt sted å ha. Så den henger i vinduet og jeg er ikke så glad i plasseringen for å si det sånn, så den må flytte. Hvor jeg skal flytte den er det store spørsmålet (eller det lille spørsmålet? – det kommer sikkert ann på hvordan du ser på det). Skapet under vasken er full fordi der står alle søplebøttene til kildesortering, og dessuten tenker jeg at det er greit å ikke lukke inn all fuktigheten matten har etter endt oppvask.
Tenkte at jeg kunne henge den på siden av overskapene, men den er alt for bred så det vil stikke godt over ti cm på utsiden – og det vil se så pussig ut at det faktisk er bedre at den henger i vinduet Så jeg har en utfordring med å finne en god plassering – og så er jeg glad for at enkelte utfordringer egentlig er ganske så små!
Jeg kom over en artikkel i Nettavisen om trusselnivå og terrortrusler. Sikkert et tema en burde være oppmerksom på, men hvem har lyst til å gå rundt å være bekymret hele tiden?
Eller, bekymret er jeg hele tiden over mange ulike ting, men når det i følge artikkel blir skrevet av nasjonal sikkerhetsmyndighet at:
Samtaler med sensitivt innhold bør ikke skje i nærheten av utstyr med kameraer og sensorer eller i moderne kjøretøy.
er det kanskje noe en burde legge seg på minnet?
Nå tror ikke jeg at bilen min ny nok til det, men på den annen side vet jeg ikke særlig mer om bil enn at jeg kan kjøre den (og skifte dekk, sjekke olje og fylle spylervæske – som jeg for øvrig sikker burde sjekke når jeg tenker meg om).
Om “utstyr med kameraer og sensorer” også inkluderer mobiltelefoner er jeg usikker på – og artikkelen sier ikke noe spesifikt om det, for der fokuseres det mer på at moderne biler kan fjernstyres og dermed stoppes langveis fra… Snakk om hvilket kø-kaos det da ville blitt!!
Tekniske ting om mobilteleforner vet jeg heller ikke mest om, men jeg vet at min i alle fall har et kamera – sensorer har jeg ingen aning om, men det skulle ikke forundre meg om de har det.
Dermed tenker jeg at om en skal være helt sikker og praten er veldig sensitiv – burde en legge fra seg alle tekniske duppeditter (sikker gps’en også) og gå langt uti skauen – gjerne minst en halvtime fra nærmeste noe-som-helst – og så ta praten. Det burde vel være trygt? Tenk, på kjøpet får du dessuten frisk luft, herlig natur og god trim – hva er egentlig bedre enn det?
Endelig er jeg ferdig med å feste alle trådene på min nye genser!
Mønsteret er ganske enkelt, men jeg er ikke vant til å strikke med flere farger så der fargene mikses er det blitt litt bulkete. Selv om jeg gjorde så godt jeg kunne med å ikke stramme tråden, var det veldig uvant å bytte på hvilken tråd jeg brukte. Dermed er det i alle fall foreløpig en ganske bulkete genser.
Forhåpentligvis vil garnet “roe” seg litt når jeg får kjørt den en runde i vaskemaskinen. Spent på det for å si det sånn. Akkurat hvordan resultatet av det blir, om det blir mindre bulkete, vil jeg jo ikke vite før genseren er tørr igjen.
Garnet jeg har brukt er Smart fra Sandnes garn. Totalt brukte jeg fire nøster av blåfargen (5575) og ni nøster av gråfargen (1042).
Nesten “som vanlig” hadde jeg ikke et mønster, så jeg gjorde så godt jeg kunne. Når jeg prøvde den på første gangen hadde jeg noen kommentarer, men jeg har også en tro på at en del av tingene vil gå seg til etter vask og litt bruk. Halsen var noe trang, men jeg tipper den vil vide seg ut litt ved bruk. Ermene kunne kanskje vært en cm kortere, mens bolen kunne kanskje vært en cm eller to lengre.
Heldigvis kan jeg alltids strikke en genser til som er ganske lik hvor jeg kan gjøre eventuelle endringer jeg ønsker. Det er en av de store fordelen med å strikke sine egne klær – en kan tilpasse de (om en vet hvordan en endrer mønster og gjør mye matematikk…).
Ja, jeg har testet symaskinen min og den fungerte og jeg klarte å sy rett frem.
Det betyr ikke at det er jeg som har sydd det jeg nå tester ut. Min søster har nemlig også en symaskin – og hun er definitivt bedre til å sy enn det jeg er (hun har sydd i mange år). Vi var alle samlet i jula og da kom det opp at jeg har alle de små ting jeg bruker når jeg holder på med håndarbeid samlet i en liten plastpose – noe som til en viss grad er praktisk, men pent kan jeg ikke påstå at det er. Så jeg har ønsket meg noe annet; noe som er penere enn en plastpose, men også praktisk.
Heldigvis for meg liker min søster å finne ut av ting og å sy. Hun målte litt, vi snakket litt og her om dagen kom resultatet. Tre små mapper med glidelåser. Den minste blir til de minste tingene; synåler, maskemarkører, pinnestopper og lignende. Av de to større kommer jeg nok bare til å bruke en av gangen. Siden den ene er lagd av en gammel paraply er den faktisk vanntett! (ja, min søster har fantasien i behold!)
Den største vil bli brukt til de større tingene; saks, blyant, målebånd, diverse andre mindre ting og den lille mappen. Flaks for meg at min søster kan sy (du vet, før jeg lærer selv – og det vil nok ta en del år fordi det er ikke det jeg fokuserer på…) (og at hun tar vare på gamle olabukser – for jeg tror det er det de to blå er lagd av )
For første gang på mange år har jeg gått på skøyter!
Målet var egentlig å gå en liten tur i dag for været minnet om vår på den herligste måten: blå himmel, fuglekvitter, smeltende snø, flere varmegrader og en sol som varmet. Jeg kom ikke langt før jeg innså at det kunne være skummelt.
Veien minnet nemlig mer om en humplete skøytebane fordi den var glatt av is enn en kjørbar vei. Jeg brukte ti minutter på noe som vanligvis tar meg to, og det var da det slo meg – når jeg flakset villt med armene for å holde meg på beina – at det var nesten så det ville vært bedre å teste skøytene.
Som tenkt så gjort, så jeg gå-gled hjem igjen og fant fram skøytene. Jeg regnet med at det også ville bli utfordrende, men du så gøy det var. Armene gikk fremdeles til alle kanter, og jeg fikk vondt i yttersidene på føttene i løpet av de første fem minuttene, men jeg klarte utrolig nok å holde balansen – og å komme meg hjem igjen før jeg fikk for vondt i føttene.
Årets både første og andre skøytetur på veien er dermed gjennomført, for etter en pause tok jeg sjansen på å ta runde nummer to på skøytene. Da rakk jeg nesten femten minutter før føttene ble så vonde at jeg ikke ville fortsette.
Dagen har dermed ikke gått helt som tenkt, men tenk at jeg gikk på skøyter!
Strøm er noe jeg bruker hver dag; stort sett mer om vinteren enn om sommeren – vi lever tross alt i et land med en del kulde så greit å kunne holde varmen…
Regningene for denne strømmen kommer jo hver måned enten en liker det eller ikke. Med mindre en har gått “off-grid” – noe jeg ikke har. Størrelsen på disse regningene varierer, men de fleste av oss har vel merket at de siste årene har de blitt større. Til tross for den såkalte “strømstøtten”, betaler vi en god del for strømmen.
Akkurat hvordan systemene er og hvordan de fungere og hvilke ting som har innvirkning på prisen – er det mange som har meninger om. Helt ærlig syns jeg mye av det er forvirrende.
Nyeste nå som jeg har sett er at Ap snakker om fastpris på 40 øre og er veldig fornøyd med det, mens Frp snakker om makspris på 50 øre. Om en kun ser på tallet, kan jo unektelig 40 øre høres best ut – tross alt et mindre tall. Det som “mangler” i det momentet er jo moms. Noe annet å bite seg merke i, er å tenke over forskjellen på fastpris og makspris…
Økonomisk for meg ville vært en makspris på 50 øre, for om det plutselig er billigere vil det jo være en billigere pris jeg betaler (eks. 20 øre i en periode). Fastpris er supert for de som vil ha det likt hele tiden og ikke tåler en eneste liten svigning – da forstår jeg at fastpris kan jubles over – så lenge en ikke blir fortvilet om prisen faktisk plutselig går ned til 20 øre og blir der lenge – for med fastpris må en fremdeles betale 40 øre…
Så hva er egentlig best – fastpris eller makspris? og hva ville du valgt? Vil du ha forutsigbarheten med fastpris eller går du for den mer vågale fastprisen? (jeg tipper at de færreste vil velge dagen system, men alle meninger er lov!)
Problemet er at jeg ikke har nok garn. Hadde jeg strikket kunne det nok kanskje vært nok garn, men hekling ser ut til å bruke mer garn. Om jeg bare kunne bestilt et nøste til av hver farge på nett, ville det vært et lite irritasjonsmoment jeg kunne levd greit med. Problemet er at de to fargene ikke lenger finnes i salg – i alle fall ikke som jeg kan se.
Så da har jeg en utfordring – vil jeg aldri bli ferdig eller vil jeg klare å få tak i garnet noe annet sted på ett eller annet vis? Noe av grunnen er ganske enkel – jeg ante ikke hvor mye garn jeg ville bruke – og jeg hadde bare to nøster av hver farge. Garnet i seg selv er godt å jobbe med, men det er bittelitt pusete så å rekke opp igjen er ikke et alternativ. Så da satt jeg her da, med to uferdige prosjekt jeg mangler garn til 🥹
Her om dagen var jeg innom Plantasjen fordi det var noen frø jeg ønsket meg som manglet i den store samlingen min. At det var 70% avslag på alle frøene fra Plantasjen akkurat da, var skikkelig flaks for meg.
Siden jeg har såpass mye frø, var det bare noen jeg tenkte å kjøpe – og jeg endte med kun to frøpakker! Kan vel si at selvkontrollen var bra på det området
Gresskarene må jeg vente med å så, for de liker varmen. Lavendelen derimot – de kan jeg faktisk så nå. På den pakken står det nemlig at de burde stå 3-6 uker i kjøleskapet etter at de er sådd for en kuldeperiode gjør det lettere for de å spire. Dermed tenker jeg at jeg like godt kan sette de ute – da får de det garantert kaldt nok og jeg trenger ikke bruke dyrebar plass i mitt lille kjøleskap.
Selv om jeg har varmepumpe, har jeg en forkjærlighet for å fyre med ved – så det gjør jeg. Noe som igjen betyr at å ha nok tørr ved er viktig. Å fyre med våt ved er en veldig dårlig ide av flere grunner; sot i pipa og den er dårlig til å brenne.
Vedskjulet mitt virket bra og jeg tenkte at så lenge jeg fyller det opp vil jeg (forhåpentligvis) ha nok ved for vinteren. Noe jeg ikke var klar over – som nå viser seg å være et problem – var at det kommer vann inn på grunnen. Fordi høsten var litt hektisk med innflytting, ble det til at en del av vedsekkene ble stående på gulvet – ikke på planker for å få litt luft under som jeg foretrekker. Jeg hadde ikke paller, så jeg har stablet veden på planker (hvor skaffer en seg paller?) – noe som er helt greit.
Problemet nå er at i det ene hjørnet, hvor vedsekkene er stablet på gulvet, kommer det vann inn når snø smelter – og det har vært et par runder med tine/fryse-temperaturer. Jeg tenkte ikke over den muligheten, men nå er det jo et problem. Veden var i utgangspunktet tørr, men nå har jeg litt krise med våt/frossen ved – jeg vil i alle fall tro den blir litt våt av å stå i smeltevann…
Jeg oppdaget det her om dagen, men jeg har ikke noe annet sted å flytte sekkene så da har jeg en liten krise med våt/frossen ved på hendene (eller, gulvet rettere sagt). Hva løsningen blir er jeg litt usikker på, men jeg må uansett få flyttet de vekk fra vannet og satt de oppå noe så de får tørket litt i bunnen igjen…En utfordring er jo uansett da at det er såpass kaldt at jeg ikke tror de kommer til å tørke noe særlig.
Vann har vært en gjenganger av utfordringer siden jeg flyttet inn; mer enn jeg føler ble opplyst om både på visning og i salgsoppgaven med takstrapporten – så det er litt kjipt… Heldigvis har jeg kunnskapsrike foreldre som er villig til å hjelpe meg, så noe har vi allerede startet å forbedre.
I vedskjulet vil jeg ikke tro jeg kommer til å bry meg med forbedring, heller bare få tak i paller jeg kan legge på gulvet så ved uansett får luft rundt seg – noe som uansett er en god ide.
), vasker jeg opp for hånd. Tresleiver og sånt ville jeg uansett ikke tatt i maskinen, så de ville jeg vasket opp for hånd likevel. Helt greit egentlig; litt rutine er bra og oppvasken tas omtrent hver dag.
Årets fineste sommerkjoler
(du vet, før jeg lærer selv – og det vil nok ta en del år fordi det er ikke det jeg fokuserer på…) (og at hun tar vare på gamle olabukser – for jeg tror det er det de to blå er lagd av 
