I fjor fikk jeg en calla når jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. En nydelig blomst som holdt seg lenge. Etterhvert begynte den å dø ut så det ut til, men jeg har hørt at de kan oppføre seg litt som georginer (eller dahlia om du foretrekker det navnet).
Etter avblomstring går de i dvale en god stund før de starter opp igjen.
Så jeg lot potten med jord og alt stå i kjelleren; der stod den mørkt og kjølig. At jeg kanskje burde gitt den noe vann i løpet av vinteren så den ikke tørket helt ut, tenkte jeg ikke på før jeg plutselig så at det var begynt å dukke opp noe av jorda.
Bittesmå spirer er på vei opp av en jord som var fullstendig uttørket. Så nå har den fått komme opp i stua – opp i lyset og litt mer varme. Jorda har fått vann flere ganger og ser ut til å begynne å klare å ta til seg noe vann igjen.
Om den vil overleve er jeg veldig spent på, men jeg håper!
I går var jeg på to visninger. Jeg skrev om første visningen her.
Hus nummer to hadde mye mindre tomt enn hus nummer en, men likevel stor nok tomt til å kunne gjøre masse sprell. Tomten var skrånende og det visste jeg når jeg kom. Jeg er oppvokst på en flat tomt, men jeg skulle nok klart å tilpasse meg en skrånende tomt når det kommer til å gro ting.
Et gammelt og litt skeivt hus var det andre huset. Kanskje spesielt merkbart i den ene delen av stua – jeg kunne bokstavlig talt gå nedover mot den ene veggen… Badet var fint da – og vinduet var til å åpne (ingen dusj i veien). Bare så synd det ikke var plass til kjøkkenbord på kjøkkenet, og kjellerlemmen i kjøkkengulvet ikke virket til å kunne stå opp av seg selv. En hadde heller ikke tilgang til det lille kjellerrommet utenfra, så jeg er usikker på hvordan jeg skulle gjort med ved om vinteren.
At det var satt inn varmepumpe var jo bra, men enkelte ting gjorde at jeg tror huset kan være kjølig om vinteren. Soverommene var greie nok. Et par kott var det også, men jeg innrømmer at jeg trodde det ville vært mer plass.
Det var noen ting jeg likte og en del ting jeg ikke likte, så totalen ble en nei her også. Dessverre.
Så nå er det tilbake til Finn.no og lete mer etter hus å dra på visning på; kanskje neste hus jeg ser på blir huset for meg?
I går var jeg på visning til to ulike hus (de lå ikke så veldig langt unna hverandre, så det var like greit å få med seg begge visningene siden de var på samme dag).
Det første huset hadde STOR tomt: et par jorder, litt skog, en enebolig og en låve. Noe jeg ikke hadde sett nok på før jeg dro på visningen, var høydekurver i terrenget… når jeg kom dit innså jeg at skogen (det lille som var igjen etter at den ble hogd noen år tilbake) var i en skråning, en veldig bratt skråning. For å få tatt ut det lille som var av skog der til eget vedforbruk måtte du være kreativ så du ikke bare veltet nedover skråningen du ville stått i.
Huset var greit nok, men hadde en planløsning som jeg ikke ville klart å venne meg til. Dessuten ville jeg nok ganske snart fått hodeskade av trappen til kjelleren. Vaskemaskin var i kjelleren, så jeg måtte jo brukt trappen. Den hadde et parti som var så lavt under taket at det ikke var mulig å gå rett. Nedover ville jeg jo sett det og unngått skalling; oppover igjen derimot – med litt dårlig tid ville jeg smelt hodet i taket og landet rett på murgulvet etterpå…det ville blitt ubehagelig… Dessuten ville det vært vanskelig å få åpnet vinduet på badet ordentlig fordi det var et dusjkabinett i veien…
Nabohuset var ekstremt tett på, enda tettere enn jeg hadde sett for meg etter å ha sett på bildene.
Jordene virket greie, men hvordan en skulle komme til det andre jordet som var på nedsiden av skogen – det lurer jeg fremdeles litt på. Enn så lenge hadde naboen en kontrakt om bruk av jordene i flere år til, så det kunne en funnet ut av etterhvert?
Prisantydningen var like over mitt maksbudsjett, så det var også et minus.
Totalt sett var det bra ting og ting jeg ikke likte, men dessverre så vant ulempene og dette vil ikke være huset for meg. Hva salgsprisen er, er jeg uansett nygjerrig på – det gir jo en indikasjon…
Jeg er spent på dagen i dag – og om den går bra vil jeg nok være enda mer spent på dagen i morgen.
Målet med dagen i dag er forholdsvis enkelt: en kjøretur med to viktige stopp. Når det er visning på to ulike hus på samme dag som ligger ikke så veldig langt fra hverandre, og begge virker interessante…da er det bare en ting å gjøre: gå på visning!
Riktignok er det ene kanskje litt mer aktuelt enn det andre, men når jeg først drar en tur ville jeg benytte sjansen.
Så har jeg som vanlig et håp når jeg drar på visning: at det er såpass aktuell at jeg vil by på det. Foreløpig har jeg ikke vært så heldig, men kanskje dagen i dag er dagen?
Jeg kan tusle rundt ute i mine foreldres hage uten jakke. Sola varmer og jeg må finne fram solkremen igjen.
Vinterjakkene, boblebuksa, det varmeste hjemmestrikkede skjerfet, to par med hjemmestrikkede votter (det ene paret varmere enn det andre), hansker og enda et skjerf. Alle de varmeste tingene kan pakkes bort. Vinterskoene også (må bare finne igjen esken dems først).
Det er den enkle biten av årets sesongbytte.
Å finne igjen sommerklær derimot, det kan være tar litt tid. Vårjakken hadde jeg jo i høst, men aner ikke helt hvor det ble av den – kanskje den ble lagt i esken jeg fant vinterjakkene i?
Håper inderlig at jeg finner hus å kjøpe snart så jeg lettere kan finne igjen tingene mine. Alt er nemlig fremdeles pakket i esker og stablet der det var (og ikke helt var) plass…
Etter en dårlig dag, er fremdeles ikke energien tilbake helt der jeg skulle ønske den var.
Sånn er livet noen ganger; noen ganger tar ting tid. Ting som kan ha tatt kort tid tidligere kan plutselig ta lenger tid uten at det egentlig er noen grunn for det, og andre kan det plutselig gå mye raskere.
Denne gangen er det er par pulsvarmer. Samme jeg har strikket tidligere og brukt to dager på ett par. Dette paret startet jeg på 28. april – og jeg er bare såvidt over halvveis. Helt greit, for det er ikke som om jeg har noen tidsfrist på det.
Faktisk er dette par nummer seks (?) med helt likt mønster. Merker at selv om jeg liker mønsteret, og jeg liker å strikke, så tror jeg at jeg føler meg litt ferdig med dette mønsteret for en stund. I alle fall i dette garnet.
Et nydelig garn; BabyAlpaca Silk fra Drops med 70% alpaca og 30% silke. Supermykt, men jeg kan dessverre ikke bruke det på grunn av alpacaen… Jeg kjøpte dette garnet før jeg innså at jeg og alpaca ikke er en god miks. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med å strikke dem så jeg kan få solgt dem og kjøpt noe annet garn jeg faktisk kan bruke (eller bare strikker mer andre ting for salg – det er jo grenser for hvor mye jeg har plass til)…
Første mai, arbeidernes dag, fridag for de som har jobb. For min del sov jeg mesteparten av dagen.
Natt til 1. mai var risikofyllt for min del, så da ble det ikke så mye søvn. Å ligge flatt føltes ikke som en smart løsning, derfor ble det til at jeg halvsov i en stol i stua som kan legges bakover.
Stolen er fabelaktig å sitte i, men å sove en hel natt i den kan jeg likevel ikke anbefale. Med andre ord så tilbrakte jeg forrige natt halvsittende, men den lille søvnen jeg fikk ble avbrutt av stadie turer til toalettet. (omgangssyken frarådes sterkt!)
Det var lenge siden forrige gang, og jeg satser på at det blir lenge til neste gang – kanskje jeg aldri får omgangssyken igjen? Tenkt, det hadde vært fantastisk.
Sola er heldigvis her i dag også, og jeg føler meg bedre (men det blir ingen stor aktivitet i dag). Avslapning står på planen, sammen med en liten tur for å sitte på trappa i sola – må tross alt nyte finværet når det kommer!
