Om du er som meg, har du en komfortsone du liker deg godt i. Jeg tenker at det er vel å bra å være komfortabel, men i det siste har jeg tenkt stadig mer på at jeg vil lære mer og utvikle meg. Det gjør at jeg må ut av min egen komfortsone. Det er ubehagelig og litt skremmende til tider, men da er det ekstra viktig å huske på at det ikke varer for alltid. En blir vant til det nye.
Jeg vet jeg tidvis kan virke selvmotsigende; jeg liker å lære nye ting, men jeg foretrekker å holde meg i komfortsonen min. På den annen side, om en aldri beveger seg ut av komfortsonen kommer en ingen vei – da blir en sittende fast der en er. Det er viktig å sette pris på den personen en er, men det er også viktig å utvikle seg.
Mange snakker om at de ønsker å forbedre seg, at de enten går på diett, at de jobber hardt for sommerkroppen, at de skal ta det ene studiet og få en super jobb, at de skal gjøre den ene tingen for å bli bedre. Utfordringen er at det er ofte der det stopper; om en klarer å gjennomføre den ene tingen sier de seg fornøyd og går tilbake til de vanene de alltid har hatt. For min del har jeg endelig begynt å klare å si meg fornøyd med sånn jeg er, jeg føler ikke at jeg har et stort behov for å forbedre meg selv, men heller et behov for å utvikle og utfordre meg.
Når livet blir for mye trekker jeg meg tilbake fra verden for å få en pause; det er min komfortsone da. Heldigvis ligger det i min komfortsone å lære nye ting fordi jeg er nysgjerrig. Noe som ofte er utenfor min komfortsone er mennesker; det kan høres rart ut da jeg nesten hele arbeidslivet har jobbet i serviceyrker, men det er ingen som har sagt at jeg til enhver tid må være logisk. På jobb er jeg ofte utenfor komfortsonen, og selv om jeg syns det kan være skummelt der og da, går det generelt veldig bra, og så har jeg på den måten klart å utvide komfortsonen min bittelitt nok en gang.
En periode føltes det som jeg kjørte kampanjer ovenfor meg selv: “Kjersti gjør ting hun ikke kan”. Det var skremmende, men gav meg også mange sommerfugler i magen.
