Oppfatningen av verden rundt oss, hvordan vi tolker den og hvordan vi reagerer er ulikt fra person til person. Noe som kan virke helt harmløst for noen kan ødelegge hele dagen til andre. Et ord som blir sagt på fleip og ment helt uskyldig kan bli liggende i minnet til den som hører det og aldri helt forsvinne. Ord noen ikke tenker over, men bare slenger ut av seg kan spise en annen person opp fra innsiden, spesielt om denne allerede tenker kjipe tanker.
Hvordan en beskriver andre, og at det sprer seg uten at noen stiller spørsmål ved det. Hvordan en liten, uskyldig ting kan blåses opp til å bli en orkan i de rette hendene. Hvordan en ofte ikke tenker over ting, men bare gjentar rykter uten å stille spørsmål eller la være å fortsette å spre ryktene. Jungeltelegrafen kan være giftig, og spesielt nå hvor alle hele tiden har tilgang til sosiale medier er det nok værre enn noen gang før. Det er nok også mer skjult enn før. Før måtte en ofte si det til noen ansikt til ansikt, nå kan det bare legges ut et bilde eller noen setninger et sted og plutselig vet alle det uten at de engang egentlig helt hvem som startet det hele.
Jeg husket ikke så mye av boken Thirteen reasons why av Jay Asher – jeg leste den tross alt på starten av 2011, men nå har jeg sett Netflix-serien som er basert på boken. Jeg husker at jeg likte boken, men også fant den ubehagelig – litt som en ulykke en ikke klarer å la være å se på. Sånn var serien også. En vet mye av greia, men klarer ikke å la være å se på. Det var mye slut-shaming, mobbing, folk som ikke sa noe, folk som bare lot ting passere, folk som beskyttet noen som kanskje ikke burde bli beskyttet, misbruk, mishandling – både fysisk og emosjonell, ryktespredning, uvitende voksne, sorg, sinne, frustrasjon. Jeg merker at jeg har lyst til å lese boken om igjen bare for å se hva jeg syns om den nå, spesielt siden jeg har sett serien.
Har du lest boken? Har du sett Netflix-serien? Hva syns du i så fall om de(n)?
