I dag våknet jeg mye senere enn vanlig og med sår hals. Heldigvis er det ingen fare. Heller helt naturlig noen ganger. Jeg var nemlig hos en venninne i går. Fordi jeg lenge nå har holdt meg unna folk – smittevern – og dermed ikke prater mest (sitter på kontor på jobb og jobber med systemer så det blir lite prating der også), ble stemmen litt overbelastet i går. Fra å bare prate litt hver dag til plutselig å skravle syv timer i strekk var det litt overgang for å si det sånn…

Stakkars stemmebåndene mine? jeg tror de føler seg litt brukt i dag. Det har skjedd et par ganger før – at jeg ikke har snakket mest på en stund og så skravler i mange timer i strekk – da blir halsen litt sår. Heldigvis for meg er det en veldig enkel kur: en stor kopp te med masse honning og så er stemmen og halsen tilbake i vanlig gjenge. Nå er det bare å våkne ordentlig som gjelder. Været er nydelig sol ute – kanskje det til og med blir en gåtur i dag?