På et nytt sted kan det være mange uvante lyder, og ikke alle er like bra.
Denne gangen skjedde det når jeg stod og lagde eplemos med kanel nok en gang. Alt hadde gått fint; skrelle og dele eplene (selv om det tar en god del tid), kokingen av eplene og steriliseringen av glass.
Uvant lyd var jeg absolutt ikke forberedt på, så det var sikkert derfor jeg skvatt så veldig. Heldigvis mistet jeg ingenting, men det ble en liten minikrise likevel. Flaks for meg skjønte jeg hva det var nesten med en gang for det var bare en ting jeg gjorde: jeg hadde øst min første sleiv med eplemos opp i det første glasset jeg tok ut av ovnen.
Stekk i syltetøyglasset!
Så i det glasset ble det med den ene sleiva opp i det glasset. Nå klarer jeg ikke la være å lure på om jeg kan spise det lille som er der, eller om jeg burde kvitte meg med det. Glasset må jeg i alle fall kvitte meg med, kan jo ikke ha glass med stekk i! Egentlig nesten litt krise, for jeg hadde allerede for få syltetøyglass…og nå har jeg enda ett mindre…Hva skal jeg nå gjøre med alle eplene?
