Kjersti Gulli

For noen år siden kjøpte jeg hus, og tok dermed opp et ganske stort lån for å få til det. Sånn er det jo, de fleste av oss tar opp boliglån når vi skal kjøpe et sted vi ønsker å bo.

TL;DR:

• spar penger til bolig; gjerne ved også å spare i BSU
• ikke ta opp et større lån enn du kan betjene
• ikke kjøpe større bolig enn du har behov for
• har du mulighet til innimellom å betale litt ekstra på lånet; følg med på hvor mye rente du slipper å betale – det kan være god motivasjon.

Det er selvfølgelig en fordel å ha spart opp en del penger; gjerne også i BSU (boligsparing for unge). Jeg kommer fra en familie hvor jeg heldigvis har fått en god opplæring i at å spare penger og ha ekstra penger til uforutsette utgifter er en bra ting. Så det er jeg vant med.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som mange andre hadde jeg også en periode hvor jeg brukte mesteparten av det jeg tjente. Jeg hadde mye gøy, men må innrømme at jeg i ettertid noen ganger har tenkt at jeg kanskje burde vært noe mer fornuftig. På den annen side, jeg vil påstå jeg har klart meg bra. Fortiden er det uansett for sent å endre på, og burde dermed heller ikke angres på.

Jeg fikk etterhvert litt fast jobb og bestemte meg for at jeg ville kjøpe bolig, men følte ikke at jeg hadde nok egenkapital. Sta som jeg ofte er, fikk jeg meg en ekstrajobb hvor alle pengene jeg tjente gikk rett inn på sparekontoen som skulle være med å betale huset mitt. Ja, det var slitsomt, men jeg nådde målet jeg hadde satt meg – den følelsen var så bra at den stort sett veide opp for å være litt sliten av å ha tre jobber i en periode.

Noe annet som gjorde at jeg fikk til å kjøpe et hus var et privatlån fra mine foreldre. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er noe alle er så heldige å ha muligheten til. I utgangspunktet kunne jeg klart meg uten, men jeg var litt kravstor og ville ha stor plass med en gang. Så jeg fikk låne penger fra mine foreldre og en stor sum fra banken i tillegg til de pengene jeg hadde spart opp selv.

Før jeg gikk til banken for å låne penger hadde jeg ført regnskap for meg selv i et par år for å vite hva jeg brukte penger på, hvor mye penger jeg brukte og hva jeg ville ha tilgjengelig for å kunne betjene et lån. Dette gjorde i alle fall min samtale med banken lettere; de så jeg hadde oversikt og jeg følte de fikk en forståelse av hvordan jeg så for meg å håndtere økonomien min. Noe som igjen gjorde at jeg både fikk en bolig jeg ønsket meg og en økonomi jeg visste jeg kunne leve med.

Jeg delte huslånet mitt i to; en del med 80% hvor jeg fikk fast rente og de resterende 20% av lånet til flytende rente. Dette gjorde jeg fordi jeg ville føle meg sikker i min økonomi og at jeg ville få det til. De 20% av lånet er den delen jeg stadig betaler litt ekstra på, og jeg får alltid et ekstra kick når jeg ser summen blir mindre (spesielt rentene).

Ved ekstra betaling går terminbeløpet ned fordi lånet er satt til å ha fast nedbetalingstid i år. Ved å betale vanlig terminbeløp (hvor avdrag utgjorde kr 605,89) og kr 3.000 i tillegg, gikk rentekostanden ned med hele kr 700,85!

Hvor mye renter jeg sparte på å betale ekstra i staren vet jeg ikke, for det regnet jeg ikke på. Nå som jeg har startet å regne på hvor mye rentene går ned, føler jeg at det er ekstra inspirerende til å betale ekstra. Renter er tross alt penger jeg ikke egentlig får noe igjen for, så å kvitte meg med mest mulig av dem er bare positivt.

Nå er det noen år siden jeg kjøpte hus (januar 2013), og jeg har lært flere økonomi-ting siden den gang. Ting jeg kanskje skulle ønske jeg visste før jeg kjøpte. På den annen side, jeg har lært utrolig mye og det ville jeg ikke vært foruten.

Hvilke ting skulle du ønske at du hadde visst før du kjøpte bolig?

#penger #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #hus #huskjøp #boliglån

Å utsette ting er noe jeg gjør nesten hver dag, og når jeg for eksempel søker på YouTube for å finne videoer med å slutte å utsette å gjøre ting, kommer det opp utrolig mange treff. Jeg har sett en del av de videoene etterhver for å si det sånn.

Utfordringen er jo at jeg utsetter å gjøre ting jeg burde eller må eller faktisk også noen ganger ting jeg har lyst til, ved å se på disse små snuttene. Ganske utrolig er det ikke? Jeg utsetter ting ved å se på videosnutter om hvordan sluttet å utsette ting til stadighet. Forstå det den som kan (og gjerne forklar det til meg).

En grunn jeg kjenner godt til (og som jeg vil tro andre også gjør), er ting jeg ikke liker, vaske huset for eksempel – noe jeg syns er utrolig kjedelig og dermed ender opp med å utsette lenger enn jeg burde. Enda det ikke nødvendigvis tar lang tid, utsetter jeg det fordi jeg ikke liker å gjøre det. På et vis er det logisk, men jeg vet jo at jeg må gjøre det etterhvert – så hvorfor ikke bare gjøre det med en gang å bli ferdig med det så jeg slipper å tenke på det mer?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mange sier at om det er noe du har lyst til å utsette som du ikke liker å gjøre; om det tar mindre enn fem minutter å gjøre det, så gjør det med en gang! Godt poeng, men så var det det med gjennomføringen da… Kanskje jeg rett og slett er litt lat? Jeg tror ikke det, ikke generelt sett i alle fall. Jeg liker jo å ha ting å gjøre, og kan ikke fordra å kjede meg. Nå skal jeg innrømme at oppvasken ikke er det mest spennende. Likevel vet jeg at om jeg gjør det oftere, så tar det mye kortere tid.

Hva skal til for at jeg skal slutte å utsette ting? Jeg føler det er et godt spørsmål, men har foreløpig ikke kommet med geni-svaret.

Om oppgaven som skal gjøres føles så stor at den virker umulig, kan det hjelpe å dele den opp i mindre oppgaver. Da blir det lettere å gjøre ferdig en mindre ting. Noen ganger gjør jo det at jeg kommer i siget så jeg bare fortsetter litt lenger enn det jeg hadde intensjoner om og dermed gjør mer enn jeg hadde håpet i utgangspunktet. Det gir jo en kjempebra følelse.

Gi seg selv belønninger av ulike slag for å ha gjort ting uten å utsette dem kan nok absolutt være en ide (kommer selvfølgelig litt ann på hva slags belønning en tenker på).

Har du noen gode tips til hvordan unngå å utsette det meste?

Julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver.

Jul, påske, nyttår, halloween, bryllup, bursdager.

Livet består av mange deler, og en del av disse litt større tingene er for mange høytider og feiringer. Stort sett hyggelige ting hvor familie og venner samles og setter pris på hverandre. Spesielt det med å sette en pris på hverandre. Vi prøver å la være, men hvor mye penger skal du egentlig bruke på gaver til familie og venner ved ulike høytider og større anledninger?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Et vanskelig spørsmål da alle har ulike meninger, og ikke minst ulike størrelser på lommebøkene…

Føler du at du må gi en gave tilbake i samme prisklasse som du har fått i? Det gjør i alle fall jeg. Dessverre er det ikke alltid like lett å avgjøre hva som passer seg i ulike anledninger.

Noen mennesker har stor forståelse for at ikke alle har like mye eller like lite penger, mens andre tar det for gitt at du har mulighet til å gi like mye som dem. Det kan være en skummel felle å gå i fordi det er da mange som bruker kredittkortet for å kunne bruke penger de ikke har (eller har mulighet til å betale tilbake).

For de av oss som jobber skattes vi bare halv skatt i desember så vi får mer å bruke på julegaver og julemat og julegodteri og julebord og romjulsfeiringer og ekstra juleklær og… ja, du skjønner hvor jeg vil håper jeg. Poenget er at vi faktisk ikke skatter bare halvt i desember; skatten er fordelt ut på en måten som gjør at vi skatter litt mer i 10,5 måneder i løpet av året. Noe som gjør at vi føler vi ikke skatter av feriepenger og bare betaler halv skatt i desember. Det er noe som ble innført engang fordi det var mer desembermåned enn penger for veldig mange. Staten gjorde dette for å lette økonomien litt for folk som har en tendens til å bruke litt mer penger til jul enn hva enkelte kanskje burde.

Så ja, det føles som en får mer penger i desember, og i praksis stemmer dette på grunn av halv skattesats.

Nok en gang, ikke bruk mer penger enn du har, selv ikke på julegaver. Det er godt mulig det er flere enn du tror som sliter med økonomien til tider. Hvorfor ikke foreslå å enten spleise på større gaver, eller hva med en felles opplevelse? Jeg elsker å få pakker under juletreet. De trenger ikke være store, men det er hyggelig å bli tenkt på og husket.

For min egen del vil jeg heller få ting jeg setter pris på (og da tenker jeg ikke på pengene), enn ting som blir stående og støve ned. For eksempel liker jeg stearinlys, bøker, notatbøker og te. Litt te og et pent stearinlys trenger ikke å koste all verdens. (dette bildet er tatt for over et år siden, så de fleste av disse lysene er nå brukt opp…)

Det er viktig å huske på at det også er små gleder i livet som blir med deg videre; ikke bare de store.

Så tenk før du kjøper gaver i år; må de virkelig være så dyre? Kan du lage noe selv, eller kjøpe noe som ikke koster for mye, men som den du gir det til likevel vet å sette en pris på (nok en gang, tenker ikke pengeverdi her heller)?

På dette området har jeg faktisk et godt eksempel fra mitt eget liv; mine foreldre har det meste, så ønskelisten dems til jul er ikke akkurat lang. Det ene året skrev jeg et enkelt kort til hver av dem. De ville få en dag, ettermiddag eller kveld med meg og de kunne bestemme akkurat hva vi skulle gjøre. Selv om det er blitt noen år siden, husker jeg fremdeles veldig godt hvor glade de ble for en sånn gave. I dagens samfunn hvor vi alle er så opptatte hele tiden, er faktisk tid noe av det mest dyrebare vi har.

Om du leste helt til slutten av dette innlegge vil jeg bare takke deg for at du brukte av din dyrebare tid! og samtidig legge til at om du ønsker at jeg skal skrible om noen temaer: skriv det i kommentarfeltet, så skal du ikke se bort i fra at noe plutselig kan dukke opp…

#penger #gaver #julegaver #personligøkonomi #økonomi #jul #tid

Budsjett – et ord som skremmer vannet av mange; eller i alle fall som mange misliker.

Regnskap – et annet ord som mange ikke er så glad i.

To ord jeg har brukt i flere år, og jeg trodde jeg brukte dem riktig. Når det gjelder regnskap gjorde jeg for så vidt det; jeg fulgte med på hva jeg brukte pengene mine på – så regnskapet var for så vidt greit nok. Budsjettet derimot, der har jeg drevet en del med egenopplæring det siste året.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har flittig ført inn hva jeg har brukt i regnskapet mitt siden 2011! Dette hjalp meg mye når jeg var i banken for å få lån til huset mitt. Grunnen til det var at jeg kunne bevise at jeg visste hva jeg brukte penger på, og hvor mye jeg brukte på ulike ting. En del av tallene mine var ulike fra SIFO-budsjettet mange banker bruker som grunnlag for hva folk bruker av penger.

Så var det det med budsjett da. Der har jeg i ettertiden nå innsett at jeg ikke helt visste hva jeg holdt på med. Budsjettet mitt var nemlig helt statisk; jeg satte det opp i starten av hvert år og endret det aldri. Det er faktisk ikke sånn et budsjett burde fungere.

Heldigvis er det mulig å lære og bli bedre. Jeg jobber fremdeles litt med saken, for det å lage et nytt budsjett hver måned er fremdeles litt uvant for meg. Med det mener jeg ikke at jeg lager et helt nytt budsjett for hver måned, men at jeg ser på hva jeg faktisk brukte forrige måned, jeg ser på hvilke regninger jeg vet kommer neste måned, om jeg vet jeg skal noe spesielt som kommer til å koste litt penger og lager et budsjett ut fra det.

Alltid passer jeg på å sette av penger til sparing, og jeg setter også av penger til ekstra nedbetaling av lån.

Noe jeg foreløpig ikke har fått helt til er et nullbasert budsjett – det vil si at alle kroner er beregnet på ulike formål/poster i budsjettet. Satser på at jeg blir enda bedre og får det til etterhvert.

En annen ny ting jeg har gjort med budsjettet den siste tiden er å lage det for hver lønning, det vil si at jeg setter opp et budsjett som går fra 15. i en måned til 14. i neste måned. Dette har jeg begynt med fordi jeg får lønn den 15. hver måned. Det kan virke forvirrende, men det ser ut til å fungere for meg.

Det er nemlig det viktigste med et budsjett sånn jeg ser det; at du setter opp et budsjett som passer deg og din livsstil og som du klarer å følge.

Pleier du å sette opp budsjett?

Pleier du å ha mest måned igjen av pengene, eller mest penger igjen av måneden? (med det mener jeg: bruker du opp lønna og litt til hver måned, eller klarer du å bruke mindre enn du tjener hver måned?)

#økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #budsjett #regnskap #penger

Flytting – et ord som kan forbindes med mange ulike følelser. Noen flytter få ganger i løpet av livet, mens andre har flyttet flere ganger enn de orker å telle.

Jeg følte at jeg bodde lenge hjemme hos mine foreldre, faktisk helt til jeg ble 23 år. På mange måter var det praktisk å bo hjemme så lenge; jeg betalte litt i husleie, men fikk til gjengjeld mat, et sted å bo og klærne mine ble stort sett rene uten at jeg trang å gjøre mer enn å legge dem i skittentøyskurven. Det eneste jeg var nødt til å holde orden på helt selv var rommet mitt. Ganske luksus egentlig.

Så flyttet jeg ut, men bodde likevel ganske nærme foreldrene mine, så de kom jo stadig for å hjelpe meg med ting. I starten hadde jeg heller ikke vaskemaskin, så du kan jo gjette hva jeg gjorde med det…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter å ha bodd alene ett år, flyttet jeg for å studere; bodde på studenthybel i tre år. De to første årene i studenthybel delte jeg kjøkken med seks andre personer; første året kunne ikke vært bedre; andre året kunne ikke vært værre. Så flyttet jeg på en annen studenthybel hvor jeg hadde alt for meg selv. Etter studiene flyttet jeg hjem til foreldrene i to måneder; det var to lange måneder og jeg skjønte kjapt hvorfor mange sier at når du først har flyttet hjemmefra er det greit å fortsette med det.

Jeg begynte på nok et studie, denne gangen bare et årsstudium. Denne gangen hadde jeg skikkelig flaks og fikk leie et hus veldig billig – kjentfolk med ekstra hus er greit å ha…

Så flyttet jeg til nok en liten leilighet, før jeg så kjøpte og flyttet til huset jeg nå bor i.

Var all den flyttingen nødvendig? Kanskje, kanskje ikke, men det skjedde i alle fall. Heldigvis har jeg foreldre som er villig til å hjelpe meg mye; de har vasket, bært, ryddet og flyttet sammen med meg alle gangene.

De fleste gangene har jeg også hatt møbler å flytte, da er det greit å ha noen som har enten stor bil eller henger de kan kjøre med. Gjerne skaphenger i tilfelle dårlig vær når store møbler skal flyttes.

Alle disse flyttingene var slitsomme, men jeg lærte nye ting hver gang:

– ikke pakk i for store og tunge esker – det er tross alt en fordel å kunne løfte og bære dem.

– om du ikke kommer til å pakke ut alt med en gang du er i nytt bosted, skriv detaljerte lister over innholdet i eskene – legg disse listene øverst i eskene!!

– rydd og kast ting før du skal flytte; om du begynner med dette midt i pakkingen kommer det til å falle fra hverandre fordi du ikke har tid til det.

– vær snill med de som hjelper deg å flytte; vis at du setter pris på det de gjør for deg; gjerne gi dem mat 🙂

– sannsynligheten for at du pakker ut alt med en gang er veldig liten; lag en liten eske med kjøkkenting du bruker hver dag så du ikke trenger å grave gjennom alle eskene for å kunne smøre en brødskive.

– ha et par klesskift i en koffert eller sekk, så du vet at du ikke trenger å stresse med det de første dagene.

– bruk kofferter, sekker og lignende til å pakke klær og sko – du kan jo like godt fylle koffertene når de flyttes.

– bruk gjerne håndkler, duker og ligende for å pakke inn knusbare ting før du legger de i esker, da får du benyttet mer av plassen til ting du skal ha med deg uansett.

– du trenger ikke kjøpe egne flytteesker; matbutikker og lignende har ofte esker de syns det er greit å gi bort (bananesker for eksempel – bare pass på fordi det er hull i midten, så tenk over hva du legger i dem).

Dette er i alle fall noen av tipsene jeg har lært i løpet av mine syv flyttinger.

Har du noen gode flyttetips; skriv de gjerne i kommentarfeltet

#voksenlivet #nybegynnere #flytting #liste #tips #flyttetips

Jeg elsker å få pakker i posten; hvem gjør ikke det?

Det spiller ingen rolle om jeg vet hva det er eller ikke, så lenge det er en pakke blir jeg ivrig.

På mandag fikk jeg en pakke jeg gledet meg til fordi jeg visste hva det var i den. En ny bok av Sofia Nordin hvis forrige bokserie (Ett sekund om gangen) jeg likte veldig godt. Den nye boken er Nå skjer det. Jeg fikk tilsendt boken av Mangschou forlag og det er en bok om forelskelse, sorg, håp og svik som jeg gleder meg til å lese.

I dag fikk jeg to pakker i posten; en jeg visste ville komme en av dagene, og en som var en fullstendig overraskelse.

Innimellom deltar jeg i noen spørreundersøkelser på nett, som gjør at jeg samler opp poeng (Panel, M3Panel, MeningsTorget* og Toluna) . Disse poengene kan så brukes på å ulike ting; gavekort, smågaver eller til og med penger. Denne gangen valgte jeg en lyslenke med ugler fordi det er mørkt og jeg tenkte at den kunne lyse opp litt på denne årstiden. Har ikke helt bestemt meg for hvor jeg vil ha den, så det må prøves ut litt.

Den andre pakken jeg fikk i dag ble jeg utrolig nysgjerrig på; den var fra et forlag jeg ikke har hatt kontakt med før; Forlagshuset i Vestfold. Jeg har lest noen bøker fra det forlaget før, men ikke så mange. Dessverre rekker jeg nemlig aldri å lese alle bøkene jeg ønsker, så et utvalgt må til. Utvelgelsen er totalt tilfeldig; om jeg kommer over en bok som ser interessant ut, så legger jeg den til den enorme listen med bøker jeg har lyst til å lese på GoodReads (en ekstremt lang liste etterhvert…).

Boken i pakken var Belias inferno, som er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede, skrevet av John Olav Oldertrøen. Selv om det er en frittstående fortsettelse vil jeg gjerne lese første boka først, så da er det bare å dra på biblioteket så jeg får lånt den.

Har du fått noen pakker i posten i det siste?

*reklamelink

og ikke minst; pleier du å huske hvilken vei den skal stilles?

Med alt det digitale rundt oss er det mye lettere å huske å stille klokka i dag enn det var da jeg var liten. Heldigvis stiller klokkene på PC’en og mobilen seg selv, så det er ikke noe jeg trenger å tenke på. Det jeg må huske på er å stille klokka jeg alltid har på armen.

For det første blir en mint på det i nyhetene, i avisene og overalt føles det som. Jeg har også en dagsplaner hvor det står i kalenderen den dagen klokka skal stilles.

For det andre kan det være greit å huske hvilken vei klokka faktisk skal stilles. Igjen går det greit med PC og mobil, de stiller seg jo selv, men klokka på armen… ikke akkurat.

Heldigvis lærte jeg en liten greie når jeg var liten; klokka skal alltid stilles mot sommeren. En kollega lærte meg en engelsk variant som sier det samme; “spring forward, fall back”. Så om våren stilles klokka frem og vi “mister” en time, mens om høsten stilles klokka en time tilbake og da får vi jo tilbake den timen vi måtte gi fra oss om våren.

Hver gang klokka stilles, både vår og høst, så sliter jeg ofte i et par uker etterpå med å tilpasse søvnmønsteret mitt igjen. Dette er selvfølgelig fryktelig frustrerende, men jeg har funnet en måte som kan gjøre overgangen enklere for meg. Uken før og etter klokka stilles endrer jeg tiden for når jeg legger meg og når jeg står opp gradvis, sånn at det ikke plutselig blir en time forskjell, men heller litt av gangen. Eller, jeg har gjort det tidligere år og det har faktisk funket ganske bra. I år derimot, glemte jeg det helt bort (kan ikke huske alt til enhver tid…)

Så om du ikke har gjort det enda denne helga; husk å still klokka 🙂

Jeg var innom matbutikken på vei hjem fra jobb i går, og så at pepperkaker og andre julekaker allerede var kommet frem i butikken og tenkte for meg selv: kan de i det minste ikke vente til Halloween er over. I dag slo det meg; det er faktisk bare to (!) måneder igjen til julaften. Det er tross alt mye som skal gjøres før den tid, og tiden har en tendens til å gå litt fort noen ganger.

Lenge har jeg tenkt at juleting ikke har særlig å gjøre med meg før enten 1. desember, eller første søndag i advent. Uansett er det ikke mulig å unngå å bli påvirket av alt som skjer rundt meg. På biblioteket jeg jobber innså vi plutselig at vi burde sette frem julebøkene veldig snart. Om noen vil lage noe fra hobbybøkene som har med jul og gjøre, så er tiden for å starte nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Riktignok er det en juleting jeg godt kan gjøre før det blir for nærme jul og det er å kjøpe julegaver. (noe jeg ikke akkurat er best på, men jeg har flaks og har en mamma som er villig til å hjelpe meg).

Baking av julekaker er noe jeg helst gjør i desember, men foreløpig aner jeg ikke hvilke småkaker jeg vil bake i år. Det er nok en sånn ting jeg tenker er så lenge til jeg skal gjøre, men plutselig står jeg der i desember og lurer på hvor tiden ble av. I alle fall er det sånn det pleier å være.

Når syns du at en kan begynne med juleting?

#jul #advent #forberedelse #ventetid #planlegging

For mange begynner voksenlivet når de flytter ut hjemmefra for å studere. Jeg begynte nesten der jeg også, jeg bodde for meg selv et år før jeg flyttet enda en gang og ble student i Oslo.

Jeg hadde (heldigvis) jobbet før jeg ble student og hadde dermed spart meg opp litt penger. Noe jeg var veldig glad for når tiden var inne for å kjøpe pensumlitteratur. Flere av de jeg startet på studiet sammen med måtte vente med å kjøpe pensum til de fikk studielånet. Spesielt for et par av pensumbøkene ble det veldig upraktisk da studentbokhandelen ikke hadde så mange eksemplarer av den ene pensumboka. Så alle de som ikke hadde penger første dagen fikk rett og slett ikke tak i pensumboka. (dette er en god grunn til å ha litt ekstra penger ved studiestart – også før studielån og stipend kommer inn på konto)

Er det en ting jeg angrer på nå i forhold til studiene er det at jeg ikke solgte pensumbøkene og kompendiumene jeg var ferdig med til de som gikk året etter meg. Bunken med kompendiumer jeg har fra studietiden med bibliotek- og informasjonsvitenskap er ganske stor:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I et par av dem har jeg markert noe med markeringstusj, og i et par av dem har jeg oversatt engelske ord jeg ikke forstod når jeg leste dem. Bortsett fra det ser de nesten nye ut, bortsett fra at på noen av dem har prislappen falmet litt. Kjøpesummen for kompendiumene på bildet over er over kr 2.000,- ! – noe som kom i tillegg til all den andre pensumlitteraturen i bokform jeg også kjøpte. Disse dagene har jeg tydeligvis litt lyst til å rydde (!), og siden jeg ikke benytter meg av disse kompendiumene, kommer de til å gå i papirsøppel – jeg kildesorterer i det minste…

Noe av grunnen til at jeg tok vare på det var fordi jeg tenkte at jeg kanskje skulle se på de i ettertid, og kanskje fikk bruk for dem – ikke noe av det har skjedd. En annen grunn til at jeg ikke solgte dem var fordi jeg ikke følte meg komfortabel med å skulle stå og selge dem på skolen ved semesterstart – her burde jeg bare tenkt at den ukomfortable følelsen ville gå over så snart jeg hadde fått solgt dem og var ferdig.

Har du mulighet til å låne pensumlitteratur fra biblioteket, kjøpe det billigere (så fremt du får tak i riktig utgave) eller finner det på nett, så anbefales det. Ikke gjør samme feilen som meg om du ikke faktisk kommer til å se i bøkene etter endt studie.

Utfordringen her er jo at jeg ikke tar mitt eget råd. Jeg studerer fremdeles litt, og jeg har nok en gang kjøpt helt nye bøker. Ikke akkurat det mest økonomiske… Så lær av mine feil; eller gjør dine egne på dette området – det er helt opp til deg.

Pleier du å låne eller kjøpe pensumlitteraturen når du studerer?

#studier #økonomi #studentliv #studentøkonomi

Trening!

I starten når jeg meldte meg inn på et treningssenter, så benyttet jeg meg av det. Så ble det mer sporadisk og til slutt så sluttet jeg helt å bruke det. Siden jeg er et helt vanlig menneske gikk det en god stund fra jeg sluttet å trene på treningssenter til jeg faktisk sa opp medlemsskapet. Med andre ord var jeg støttemedlem; jeg betalte penger, men benyttet meg ikke av det jeg betalte for. Ikke akkurat smarteste økonomibeslutningen.

Heldigvis er det mange ulike måter en kan trene på. For de som betaler, og faktisk benytter seg av treningssenteret – bra for dem!

Bevegelse er viktig for at kroppen skal holde seg i gang; dette gjelder både fysisk og psykisk. Vi mennesker henger jo sammen hele veien, så det er logisk at bevegelse er bra for alle delene våre (med mindre du har en skade, da kan det være en god ide å ta det med ro).

Hjemme har jeg en treningsmatte, noen ganger gjør jeg noen styrkeøvelser der. Utviklingen min går saktere enn sneglefart, men det går fremover – noe jeg syns er det viktigste. Nå er jeg heller ikke den som gjør mest av det. Jeg klarer for eksempel fremdeles ikke å ta push-up på tærne; det holder lenge med å gjøre forsøk på å ta dem på knærne. De gangene jeg prøver å gjøre dem på tærne faller jeg mer langsomt ned mot gulvet i alle fall, nesten kontrollert, opp igjen kommer jeg derimot fremdeles ikke. Målet er å en gang klare det også.

Ved å søke på nettet er det mange styrkeøvelser en kan finne å gjøre hjemme. Så om du er som meg og ikke føler deg mest komfortabel på et treningssenter, så er ikke en treningsmatte den største investeringen. Finn noen youtube-videoer med styrkeøvelser du kan følge hjemme, det kan anbefales.

En annen form for trening jeg er veldig glad i er å gå tur, helst i skogen. Frisk luft, bevegelse og tid til å la tankene fly mens du plutselig ser at løvet beveger seg og et ekorn kommer hoppende ut, det er godt for både kropp og sjel. Jeg er (nesten) omvendt til å tenke at alt vær kan være turvær bare en kler seg passende. Bortsett fra når det regner masse, da nekter jeg å gå tur ute!

Hvilke type trening er din favoritt?

#trening #bevegelse #helse #gåtur