Det er ikke alltid livet blir som en tenker. Heller ikke når jeg tar avleggere eller planter om planter.
Jeg har en paraplyplante som, enklest forklart, begynte å bli litt vindskeiv (ikke bokstavelig – den har tross alt stått inne). Den har to stilker på en ene siden og en på den andre og vekten var ikke likt fordelt.
Så jeg gjorde som jeg har gjort før; klipte av litt av den ene for at vekten skulle bli bedre fordelt. Det jeg klipte av satte jeg i en ny potte for å få en ny plante, men det er ikke alltid plantene overlever en sånn type transplantasjon.
Den henger stadig mer og stilken skrumper mer og mer inn. Dessverre lider den en sakte død og jeg aner ikke hvordan jeg skulle hjulpet den – er det noen som har tips?? Livredning for planter?
Livet og døden henger sammen – det ene finnes ikke uten det andre, men det er likevel trist når det går mot slutten. Heldigvis lever morplanten; hun kommer til og med med nytt skudd der hun ble klipt.
Etter å ha vært på julegaveshopping med mine foreldre – og spist god lunsj – må selvfølgelig det jeg har kjøpt pakkes inn. Det skal tross alt være julegaver og dermed er innpakning en del av det hele. Selve julegaveshoppingen er en tradisjon vi har hatt i mange år nå, men i år ble det tidlig på dagen og lunsj istedefor middag – det er viktig å kunne tilpasse seg.
Det har hendt at jeg har startet ved et bord; du vet: sitte på stolen, ha tingene på bordet og så pakke inn.
Jeg har gitt opp! I så stor grad har jeg gitt opp at jeg bare setter meg på gulvet med en gang. Der har jeg god nok plass til å skyve ting rundt (spesielt større ting som skal pakkes inn) og dessuten slipper jeg å være bekymret for om jeg plutselig skulle klippe litt i duken som ligger på bordet. Det er nemlig fordelen med gulvet: god plass og ingen duk å være bekymret for.
Hvor pleier du å sitte når du pakker inn julegaver?
Det er mye som kan komme snikende eller overraskende på en: sola, regnet, snøen, jula.
I mitt tilfellet akkurat nå er det hodepinen som sniker seg inn. Den lister seg så stille den kan for ikke å bli opppdaget før den slår ut i full blomst. Nå liker jeg blomster, men når det er en hodepine som blomstrer kan jeg styre min begeistring…
Jeg er veldig glad i plantene mine, så morgenen i dag var ikke den beste.
Når jeg stod opp og kikket inn på den ene rommet hvor det står noen planter i vinduskarmen, manglet den ene. Det var lett å se hva som var skjedd: vekten var ikke likt fordelt og den hadde veltet. Grønnrenneren hadde falt ut av vinduskarmen og ned på gulvet og jorden var strødd utover.
Sjokket og fortvilelsen gikk fort over og handlekraften tok over.
Jeg sopte opp jorda og puttet den i potten igjen. Byttet fra at den står på en skål til at den står i en potte som er litt stødigere – og så vannet jeg den litt….
Jeg håper at fallet ikke var dødelig, disse er tross alt ganske hardføre.
Så selv om dagen startet litt brått og brutalt, satser jeg på at den slutter på en bedre måte.
Siste dagen i november og jeg har nådd et mål jeg ikke trodde jeg ville få til.
Jeg har lagt ut noe på bloggen hver eneste dag i november! Et bilde og noe tekst hver eneste dag. Noen dager er vanskeligere enn andre og da er det viktig å ta med seg de små tingene – som faktisk kan være store ting enkelte dager.
Dette gav meg nok en gang en tanke om de som lever av å blogge – de som legger ut bloggposter hver eneste dag hele året og har gjort det i flere år. Hvor får de alle ideene fra? All inspirasjonen? Motivasjonen til å gjøre dette dag ut og dag inn?
Jeg vet det finnes mange som fremdeles tenker at blogging ikke kan være en “ordentlig” jobb – jeg tror ikke de har testet det for å si det sånn. Uansett hva jeg tenker om enkelte av temaene som tas opp av en del bloggere er det ingen tvil om at det burde regnes som en jobb – med tanke på hvor mye jobb det faktisk er – og jeg aner ikke hvor mye de gjør bak kulissene, men noe sier meg at de gjør mye som ikke syns på selve bloggen deres.
Uansett; jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å legge ut noe hver dag i en hel måned!
Noe jeg ikke har klart like bra er å finne ting som blir klikket på av annonser, så her kommer det en gylden mulighet 😊
Noen mennesker er lettere å ha samtaler med enn andre, og i går var en sånn dag for min del.
Joda, på en lesesirkel er hovedmålet å diskutere boken vi har lest – og vi gjorde det til en viss grad. Noen ganger er det utforende å snakke om en bok ikke alle har lest (og jeg var en av de som ikke hadde lest den ferdig…).
Etterhvert i lesesirkelen har vi lest mange bøker, så selv om fokuset alltid starter på boken vi nettopp har lest er det ofte vi drar inn ting fra de andre bøkene vi har lest.
Siden vi har hatt denne lesesirkelen en stund blir det også dratt inn andre temaer som ikke nødvendigvis har en ting med boka å gjøre. Temaene i går var varierende: boka vi hadde lest, andre bøker vi har lest, menstruasjon, politikk, rasisme, matematikk, fordommer, planter og sikkert enda flere ting som ble så blandet sammen at jeg ikke husker alt. Så det var mange alvorlige temaer, men det var også mye humor i løpet av kvelden. Å kunne samles en liten gjeng for å snakke om alt mellom himmel og jord og ha så mye latter iblandet det hele er en fantastisk ting.
Jeg håper alle har noen å kunne ha sånne samtaler med; de gode samtalene med både alvor og mye latter.
I disse dager er ikke gjester det jeg får mest av, men i dag blir det folk hos meg.
Selv om det er en stund siden forrige gang, er det nå tid for lesesirkel igjen. Boken til denne gangen var Noe for enhver av Stephen King – den er på over 600 sider og jeg kom ikke lenger enn til side 128 – ups?
Alle romanene som står i bokhyllen er bøker jeg ikke enda har lest, en eller annen gang skal jeg få lest dem også.
Notatbøker fikk selvfølgelig også plass i bokhyllen – foreløpig bare de fine; jeg har mange andre notatbøker som er mer ordinære også. Noe sier meg at selv om jeg bruker en del notatbøker vil jeg nok ikke ha behov for nye før om et par år…men det er jo så mange fine jeg har lyst på der ute.
Liker du notatbøker? og hvor står bokhyllen(e) dine?
Det heter seg at en skal bake syv slag til jul – og da er det selvfølgelig julekaker jeg tenker på.
Hvilke syv slag derimot, er det vel ikke like stor enighet om. Jeg syns uansett at en burde holde seg til det en liker av julekaker – det er jo ikke noe poeng å bake kaker en ikke har lyst til å spise??
Så det store spørsmålet: hvilke syv slag kommer jeg til å bake i år? kommer jeg til å bake så mange varianter? kommer jeg egentlig til å bake i det hele tatt?
