Å ha en kjøkkenhage er ikke alltid enkelt – spesielt ikke når det er så mye jeg ikke vet.
Jeg tror den ene tomaten har fått griffelråte, men er ikke sikker på om det er det som er problemet. Bønnene sliter; de blir spist av noe (ikke meg foreløpig) og de blir stadig mer gule og sykelige. Margertene har det heller ikke så godt, men jeg har spist en del av ertene selv og det har smakt veldig godt.
Det er mye å lære når en har kjøkkenhage, men heldigvis liker jeg både hage og det å lære så det går greit. Dessuten, alt som har gått feil i år har jeg lært mye av så satser på å gjøre det bedre neste år.
Takk for at du er innom – både blogg og YouTube (husk å abonner på kanalen – det er gratis)
Jeg kjente på vannet og det kjentes faktisk deilig ut. Nesten så jeg fikk lyst til å vasse i det minste.
Nå er jeg hjemme igjen fra stranda, og ganske utslitt. Dette var min tredje sykkeltur i år, men den varte til gjengjeld i tre timer! så jeg føler det var litt av en bragd. Noen sier meg at jeg kommer til å være litt øm i morgen…
Sommer er sol, varme og utetid. Noen ganger i alle fall. I dag regner det så det frister ikke like mye å være ute. Dermed blir det innejobbing. Noen ting blir tross alt utsatt når det er for varmt til å holde seg inne. Så når det regner om sommeren, blir det ofte vasking inne. Det skal jo gjøres det også, og regnværsdager er perfekt fordi det ikke frister å gå ut uansett (syns jeg i alle fall).
Vaske kjøkkenskaper for eksempel. Kan innrømme at jeg ikke gjør det hver uke for å si det sånn, så det var på tide.
Nå venter jeg bare på at siste rest skal tørke helt før jeg stabler ting inn igjen i skapene. Når jeg har gjort det kan jeg gjøre favorittdelen av vasking av kjøkkenskaper – kunne si meg ferdig!
Håper det etterhvert blir opphold i regnet sånn at jeg i det minste kan gå en liten tur i dag, men frem til det er det sikkert noe mer jeg kan rydde eller vaske…
Ja! Eller, jeg smakte bare på ett, men det smakte neste klart til spising. Trodde ikke blåbær ville klare helt enda, men det var godt.
Etter masse regn er en tidlig morgentur nesten litt magisk. Det er stille, fargene har et helt eget skjær fordi det er så mye fuktighet og verden føles annerledes.
Helt vanlige blomster (mange av de regnes ofte som ugress) viser seg frem i all sin prakt.
Jeg syns ofte ikke bilder klarer å vise frem fargene og herligheten godt nok, men jeg gjør stadig nye forsøk. Uansett så er målet å nyte naturen så godt jeg bare kan.
I går morges spiste jeg de første margertene fra hagen! (jeg burde sådd så mange flere…) Noen spiser på bønnene mine, så det blir mindre bønner til meg.
Som nybegynner er det mye jeg ikke vet og kan, men jeg liker å lære. I år er noe av den store læringen en kjøkkenhage (som jeg har lært at jeg ikke må fylle så mye som jeg gjorde i år…).
Dette er året hvor jeg gror mange ting jeg aldri har grodd før: tomater (to varianter), bønner, kålrot og reddikker. For øyeblikket er det bønnene (nærmere beste bondebønnen Ratio) hvor jeg trenger litt hjelp. Når skal de egentlig høstes?
De som har “vokst opp” og ikke blitt spist av ?(insekter?), begynner å bli ganske store. Omtrent 10 cm tror jeg faktisk noen av dem allerede er blitt! Så er det nå på tide å starte å høste dem?
Dessuten; hvordan skal de tilberedes? Målet mitt var å lage tomatbønner (jeg liker de hermetiske jeg kjøper på butikken og vil prøve å lage egne), men tomatene er jo langt fra klare.
Noe av læringen her blir å se hvor lang tid det tar før ting er klare til å høstes – tomater og bønner kan gjerne være klare omtrent samtidig så det blir enklere å lage tomatbønner.
Når store prosjekter er på gang, er det noen ganger greit å kunne koble av med små prosjekter innimellom.
Jeg har heklet seks remser til et sengeteppe, men det er mulig at jeg vil trenge totalt åtte. Det finner jeg enklest ut av ved å montere fem av remsene – noe jeg har startet på, men det tar tid. Derfor har jeg startet et nytt, lite prosjekt. Fordi jeg har mye garn, men mesteparten er bare et nøste (eller et halvt…) måtte jeg finne noe lite jeg kunne lage.
En klut er noe lite, noe enkelt, men også noe jeg kan teste ut å lage enkle mønster på. Så det er det jeg har startet med. Et rødt garnnøste med bløtt bomullsgarn (Cotmondo) har nå startet ferden å bli til en klut (eller to om det er nok garn).
“Mønsteret” er firkanter som enkelt blir laget ved å bruke rette og vrange masker med en kant rundt. Om jeg blir fornøyd gjenstår å se – det er tross alt første gang jeg strikker en klut.
Eller, jeg tror det er et par flere, men de var blitt så store. (burde tatt et “før” bilde for å vise forskjellen, men dette er et “etter” bilde i alle fall)
Jeg snakker om tomatplanter og tyvene deres. Så vidt jeg vet skal tyvene (ekstra stilker i “armhulen”) fjernes for at planten skal lettere og bedre produsere tomater. Siden jeg ikke hadde “ryddet” i tomatplanten ble det overraskende mye syns jeg.
Nå er i alle fall jobben gjort, og jeg kan fortsette å vente i spenning på at tomatene skal komme og bli røde og stripete (varianten heter Red Zebra) og klare til bruk.
De er foreløpig nesten mindre enn erter, men de kommer! Satser dessuten på at de bruker litt mer energi på selve tomatene nå som jeg har fjernet mange tyver.
Jeg husker ikke hvor jeg leste det (burde vært bedre på kildebruk og referanser), men det stod at for å være CO2 nøytral måtte en plante to trær. Det høres lite ut, men det var snakk om to trær per år – da blir tallene fort helt annerledes.
Jeg kan ikke huske om det stod nok om hva slags trær, eller hvor de burde plantes (her ville det vært kjekt å ha den artikkelen), men jeg er uansett langt unna. Likevel kan jeg si at jeg har startet. Å se at noe vokser og gror har alltid vært en stor del av livet mitt; nysgjerrigheten likeså.
Så for et par år siden (!) måtte jeg teste det ut. Jeg fyllte en potte med jord og la en haug med frø fra noen grankongler oppi. Hele tre av frøene spirte, men to av dem døde forholdsvis raskt. Den tredje lille planten strevde og mislikte livet. Det ble høst og kjølig ute, så når min far foreslo å sette den ute tok det lang tid før jeg gjorde det – den jo så liten så jeg var bekymret for at den ikke skulle klare seg…
Noe som ikke egentlig er helt logisk siden grantrærne i skogen (naturlig nok) står ute hele året. Så jeg flyttet den lille spiren ut, og nå er den over to år gammel.
Mitt første tre lever, men om jeg skal komme meg til to trær per år jeg lever – så har jeg en del flere trær å gro…
Takk for at du leser. Har du noen gang testet å så et tre fra et frø?
