Noen ganger går ikke ting helt som en først tenker. På den annen side, noen ganger er en ikke sikker på hva planen er før den har startet. Sånn er det i alle fall for meg noen ganger.
På nyttårsaften (ja, det har vart en stund) så tok jeg grep og startet på et slankeprosjekt – det var før jeg helt innså at det var det det var. Jeg mener, min første innveiing var ikke før nesten i slutten av februar…
Slankeprosjektet var garn. Fra januar og ut april jobbet jeg med ullgarnet mitt. Jeg lagde så mye jeg kunne av det jeg hadde og selv om det fremdeles var mye garn igjen, følte jeg at jeg måtte ha en liten endring.
Fra mai har jeg jobbet med bomullsgarnet mitt. Det var det enda mer av enn ullgarnet, så det var definitivt nok å jobbe med. At jeg i slutten av mai valgte å kjøpe mer garn…vel, det er fort gjort å gå på en smell noen ganger når en driver med slanking har jeg hørt.
Mesteparten av bomullsgarnet jeg har er tynt og egner seg best til hekling – noe jeg har gjort mye av siden første mai.
Det har gått saktere og saktere i det siste og jeg har endelig innsett hvorfor. Jeg liker både å strikke og hekle, men det er en definitiv forskjell. Når jeg strikker, så koser jeg meg og kunne ikke tenkt meg noe annet. Når jeg hekler, så koser jeg meg – og jeg savner å strikke litt…
Så garnet jeg kjøpte i slutten av mai har nå endelig fått sin start. Jeg kjøpte garn til ullshorts, ullgenser og ullpledd og det var ullpleddet som gikk av med seieren. Med andre ord: jeg klarte ikke å holde meg…
Nå som det er mye usikkerhet i livet mitt (boligsalg, arbeidsløs, hvor skal jeg bo, hva skal jeg gjøre, hvordan vil visningen gå…) innså jeg at jeg ville ha noe enkelt, noe som ville vare en stund, noe jeg ikke behøvde å bruke energi på å tenke på, men bare gjøre. Dermed startet jeg så vidt på ullpleddet i går.
Garnet er Fabel og jeg la opp 320 masker (!). Jeg har 16 nøster til rådighet så jeg er spent på hvilken størrelse jeg vil ende opp med til slutt. 🙂