Det er mørkt ute. Hele verden er stille.

For en gangs skyld stod jeg opp før mine foreldre. Det er sjeldent.

Likevel, det er en helt egen følelse å være “alene” om morgenen. Jeg savner den følelsen nesten hver dag – for jeg bor ikke lenger alene. Snart, snart, det er håpet og målet. Å finne en bolig som blir bare min.

Jeg aner ikke hvordan været blir i dag, men jeg tror det blir en bra dag uansett. Må gjøre ferdig lesingen av ukas pensum. For selv om det ikke var mye pensum å lese denne uka, er jeg enda ikke ferdig – jeg måtte nemlig levere utkastet til en oppgave.

Så nå krysser jeg fingrene for at utkastet var greit nok, at oppgaven vil bli bra når jeg leverer den, at jeg får lest pensumet jeg skal og at søndagen blir en herlig dag for oss alle