Å grave seg nedover under en veranda hvor det ikke er høyt opp til undersiden – er farlig for hodet. Heldigvis har jeg ikke skallet veldig mange ganger.
Begynner å finne en god teknikk nå for gravingen, men det er mye stein som må flyttes ut av veien. Diverse størrelser av sand og smågrus er det også i miksen. Når miksen blir stadig fuktigere jo lenger ned jeg graver, jo tyngre blir det å flytte på den, men det er jo en grunn til at jeg graver drenering…
På den lyse siden: kanskje jeg blir sterkere av dette? – og forhåpentligvis blir det noe mindre vanntrykk mot muren på huset – det er hovedmålet!
Så det er fremgang, men ting tar tid. Spesielt siden jeg tok meg en lang pause midt på dagen i dag og dro på strikkekafe. Noen av folkene hadde jeg møtt før, mens andre var nye for meg. Det er jo også en greie med å flytte et nytt sted – bli kjent med nye folk.
Etter strikkekafeen var det hjem igjen og fortsette gravingen. Følelsen av å ha kommet langt var absolutt tilstede når jeg tok kveilen med drensrør med slisser ut av bilen og la den til rette i gropen jeg hadde gravd. Jeg har begynt å fylle inn, men jeg lurer også på om jeg burde prøvd å grave enda lenger ned…Utfordringen er at det er berg under, så det er begrenset hvor langt ned jeg kan grave – og det er jo viktig å tenke på at det burde være fall så vannet får god rennfart nedover i røret.
