Noen ganger går ikke livet helt på skinner; det er mer som en litt sliten og skranglete berg- og dalbane.
Oktober måned var en sånn måned; en trist nyhet og en sliten meg som toppet hele måned av med en forkjølelse.
November er en ny måned. Ja, det blir mørkere ute og jeg så snøfnugg i dag! Jeg er glad for at snøen ikke legger seg enda, har ikke lyst til å måke i så mange måneder… På den annen side så liker jeg snøen fordi alt blir dempet og det blir lysere når snøen legger seg.
Forkjølelsen har gått over (takk til honning i teen for all hjelp) og akkurat i dette øyeblikket ser jeg litt lysere på livet.
At livet er et prosjekt er det vel ingen tvil om. De siste årene har jeg blitt stadig bedre kjent med meg selv og oppdager til stadighet noe nytt jeg ikke hadde tenkt over før. Det kan være både skremmende og føles litt skummelt, men det er også veldig spennende og interessant.
Hva jeg liker og ikke liker, hvordan introverten meg takler ulike situasjoner og hvordan jeg generelt forholder meg til livet og valgene vi hele tiden må ta (selv om jeg ikke alltid husker på at jeg tar valg mens jeg gjør det).
Livsprosjektet blir å gjøre mer av ting som gjør meg godt og som jeg trives med: kontroll på pengene mine (og betale ekstra på boliglånet), bake, ta vare på plantene mine, lese, skrive og gå tur.
Hvordan går det med livsprosjektet ditt om dagen?
