Jeg ble ferdig med å rekke opp det ene garnet som var alt for tynt, og så fikk jeg strikket litt fremover igjen. Lengden på resteteppet er nå 42 cm, men jeg vil ha det ganske mye lenger.
Når jeg startet tenkte jeg at jeg hadde mye restegarn. Når det ene nøstet ikke får være med likevel, og for hvert lille nøste må jeg bruke litt tråd på å feste også, var det plutselig ikke så mye som jeg tenkte. Allerede er jeg på de siste stumpene med restegarn. Dit gikk det mye raskere, og restegarnsteppet er foreløpig mye mindre enn jeg tenkte. Så nå har jeg en utfordring.
Målet er å kunne bruke teppet i vinter, men jeg trenger at det er større. Så enten må jeg bruke av de mer hele garnnøstene, eller så må jeg strikke og hekle andre ting så jeg lager meg mer rester. Hele og omtrent hele nøster kan brukes til andre ting – helst til ting jeg kan selge, så det er ikke egentlig et alternativ. Har jeg litt utfordringer med å få solgt ting? Ja, men en skal aldri si aldri…
Uansett, når de siste smårestene er strikket blir restegarnsteppet nødt til å stå litt på pause til jeg på ulike vis får tak i mer rester av garn i diverse ullblandinger.
Noen ting tar lengre tid enn andre. Det begynner å bli en stund siden jeg malte lillestua. Bildet på veggen har tatt tid å få opp. Å henge opp et bilde er nemlig ikke bare-bare. Det er en fordel å være minst to stykker når et bilde skal henges opp.
En skulle kanskje tro at det bare er å skru en skrue i veggen og henge opp bildet – og det er for så vidt riktig. Utfordringen er å vite hvor en ønsker å ha bildet. For å enkelt bestemme det, er det derfor best å være to – da kan en holde bildet og den andre dirigere hvor det vil se bra ut. Vi var tre stykker som samarbeidet – for mine foreldre var innom meg på vei hjem fra et annet sted. Så da var det lett. En holdt bildet mens de andre to så. Den siste biten var ekstra enkel for pappa tok på seg å måle og skru inn skruen. Hadde jeg skulle gjøre det selv, ville det tatt ganske så lang tid for å få det rett. Min far, han kan sånne ting, så da gikk det ganske radig unna.
Så nå kan jeg glede meg over at bildet endelig henger på veggen der det hører hjemme, ikke ligger på en pult hvor jeg ikke kan nyte synet av det. Bildet er forresten tatt av min kusine – hun kan det med foto!
Restegarnsteppet fortsetter å ta form. 36 cm er lengden nå, men den skal bli litt mindre før den blir mer igjen. Grunnen er at selv om det er ulik tykkelse på mye av garnet, kom jeg over ett som absolutt ikke passet inn. Det hvite garnet er såpass tynt at det føles helt feil. At det dessuten er utrolig mykt gjør at jeg får lyst til å strikke pulsvarmere av det. Om det vil være nok til et sånt prosjekt vet jeg ikke, men om jeg ikke prøver vil jeg i alle fall ikke finne ut.
Så jeg har allerede strikket et par rader bakover, og må fortsette mange rader til for å få tatt opp alt det øverste hvite garnet. På en måte er det litt irriterende, men siden jeg allerede har en annen tanke for det garnet er det også helt greit. Noen ganger må en bare følge følelsen over hva garnet forteller, og så håpe at utførelsen blir bra.
I helga som var, var jeg på julemarked. Utrolig hygglig, men jeg blir alltid sliten av sånne ting. Selve julemarkedet var på lørdagen. Jeg fikk også sitte et par timer på fredag kveld når det var åpent etter julegrantenning. Heldigvis får jeg si, for jeg solgte bedre på fredag kveld enn på selve markedet på lørdagen.
Markedet var ikke stort, men et marked trenger ikke være stort så lenge en får de riktige kundene. Jeg hadde det minste bordet jeg noen gang har hatt på et marked, men solgte mer enn jeg noen gang har gjort før. Så bordets størrelse har tydeligvis heller ingen betydnin på salget. Hvordan det var med salg hos de andre som utstillerne vet jeg ikke, men jeg var i alle fall fornøyd med salget. Endelig fikk jeg solgt litt av tingene jeg har lagd – og tjent inn noen kroner som jeg sannsynligvis kommer til å bruke på nytt garn så jeg kan fortsette å hygge meg med håndarbeid.
Av ting jeg solgte som jeg ikke hadde lagd selv var det et par grytekluter og fire katter som min søster hadde hakket. Mine egenproduserte varer som solgte var fire par pulsvarmere, seks røde julehjerter, en heklet løper og et par votter.
Bredden på resteteppet som forhåpentligvis vil være en god sengevarmer er omtrentlig 100 cm. Jeg skriver omtrentlig fordi noe av garnet er tynnere og da blir det noen steder litt smalere. Sånn blir det ved å bruke mange ulike restegarn. Lengden er nå kommet til 29 cm. Hva den totale lengden vil være er umulig å si. Jeg har fremdeles rester igjen, men lageret skrumper fortere enn jeg forventet og jeg hadde ikke fullt så mange smårester som jeg trodde.
Har begynt å lure på om jeg burde notert hvor mange ganger jeg bytter garn i dette resteteppet – det begynner nemlig å bli en del allerede. Det varierer litt hvor mange tråder jeg fester av gangen, men jeg tenkte det var greit å ikke vente med alle helt til slutt. Så i dette prosjektet fester jeg tråder litt etter litt – utrolig nok. Jeg kan nå måle at det er omtrent 100 cm bredt, noe som er litt bredere enn de 90 cm jeg tenkte det skulle være. Helt greit, da vil det bare gå litt mer over kantene på sidene av madrassen.
Garnet i seg selv er ikke hemmelig, men hva slags garn det er derimot – det er stort sett hemmlig. Så langt har jeg bare funnet lapper i de to første, og har ikke den fjerneste anelse hva de andre smånøstene er så langt. Jeg er ganske sikker på at det er ulike ullblandinger, men jeg vet ærlig ikke helt.
En ting er sikkert, et resteteppe med rillestrikk går fort. Det som overrasker meg er at jeg liker blandingen av ulike farger. Ulik garntykkelse er litt mer uheldig, men siden jeg tenker det skal være sengevarmer spiller det ikke så stor rolle.
