
Lengden er god på vottene etter at jeg hoppet over de første radene på mønsteret, men å slå det sammen med tommeløkningen krevde litt tankegang for å få det riktig.

Lengden er god på vottene etter at jeg hoppet over de første radene på mønsteret, men å slå det sammen med tommeløkningen krevde litt tankegang for å få det riktig.
Jeg har visst om det i noen uker tror jeg, og tenkte jeg var tidlig nok ute siden markedet ikke er før i slutten av november. Derfor ble jeg litt overrasket over at det nesten ikke var plass til meg. Nummer 23 er meg, så på en måte er det ikke aller mest, men lokalet er ikke størst, og det er (så vidt jeg forstår) ikke flest bord heller. Jeg kunne ikke forvente å få to store bord, ei heller et stort bord alene – men jeg har klart meg med et lite campingbord før i et par tilfeller så det skal ikke bli noe problem.
Heldigvis for meg så er jeg ganske fleksibel. Som jeg sa til arrangøren: jeg kan fylle et stort bord, eller holde meg til et mindre campingbord – for min del er det viktigste å få sitte på marked og kanskje få solgt noe av håndarbeidet mitt (jeg har tross alt ganske mye…).
Plassmangel kan det bli om jeg prøver å ta med meg alt jeg har som jeg gjerne skulle solgt, så jeg får vel vurdere litt hva jeg skal ta med meg. Ofte har jeg en liten trillekoffert, og kanskje en liten sekk – det er utrolig hvor mye en kan få plass til da. Markedet skal vare i fire timer, og om jeg får liten plass får jeg vel bare bytte ut vareutvalget jeg viser frem hver time… Ikke trenger jeg å lage mer for salg heller da jeg egentlig har mer enn nok, men så har det seg sånn at jeg liker å sitte med noe i hendene…så da blir det stadig noe nytt.

På en måte er det kjedelig å strikke akkurat samme vott to ganger, men på den andre siden er det verdt det. Å lage noe en er fornøyd med er ikke alltid bare bare, men for øyeblikket jeg har tiden til å gjøre det – så da gjør jeg det. Dessuten er det en utfordring jeg tenker er en god ide – både å lage noe en er fornøyd med, men også ta seg tålmodigheten til å gjøre ting om igjen når det ikke blir best resultat. Det betyr ikke at alt blir perfekt, men å innimellom bruke litt ekstra tid på å gjøre noe bedre (men ikke hver gang…). Dessuten er garnet godt å strikke med – så det er en hyggelig bonus.

Siden jeg var på strikkekafe – og jeg vet at tommelstrikking er litt kronglete – begynte jeg heller på nytt på venstre vott (for at de skal bli like lange). Riktignok måtte jeg først rekke opp og nøste opp første utgave av venstre vott, men det er en helt grei ting å gjøre når en sitter og skravler. Det var forresten da jeg fant ut at ikke alle, selv godt voksne damer som har strikket hele livet, vet hva en nøstepinne er eller har sett en nøstepinne før.
Personlig er jeg ikke så veldig glad i gardiner som henger rett ned, jeg foretrekker gardiner som rammer inn vinduet på en myk måte. Gardinene har hatt hjemmeheklet gardinbånd lenge, men innrammingen har ikke vært ideell.

Selv en liten detalj som at gardinene henger bedre kan utgjøre en stor forskjell i hvordan et rom føles – og jeg liker den nye følelsen av ordentlig innramming av vinduet.
Nå er jeg ganske nærme tuppen på høyre vott. Faktisk bare noen få runder igjen før avslutningen. Jeg fikk med andre ord strikket en del i går. Mønsteret er pent og jeg klarer å få det nokså jevnt – noe jeg er stolt av, for det er ikke bare bare. Når jeg tester votten ser det ut til at lengden denne gangen blir helt perfekt. Veldig fornøyd med det også.
Eneste minuset er jo at jeg da vil være nødt til å rekke opp venstre vott og strikke den på nytt. Det viktigste er å bli fornøyd med resultatet – og jeg får jo ekstra trening i å strikke mønster med to farger, så det er ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Jeg var en liten tur hos mine foreldre, og da fikk jeg nok en ting som vil hjelpe meg i huset i vinter. Gardiner til vaskerommet som dekker hele vinduet – de er hverken de tykkeste eller de varmeste gardinene, men de dekker hele vinduet. Vinduene i huset mitt er ikke de nyeste, og flater av den typen lekker jo noe temperatur.
Med gardiner i vinduet på vaskerommet vil jeg påstå at det er vinterklart. Varmeovnen er allerede koblet til på samme måte som i fjor, så dette vil være en liten forbedring. Et lite ekstra lag med isolasjon er ikke en dum ide.

Dingsen garnet mitt står på fungerer fortsatt veldig bra, så den kommer jeg til å fortsette å bruke ved lignende strikketing også. Tidligere har jeg innsett at vanter nok ikke er noe for meg på grunn av mange fingre, men votter med mønster liker jeg overraskende godt. At de dessuten tar lenger tid å strikke enn for eksempel pulsvarmere er faktisk et pluss – jeg har veldig mye ferdige håndarbeider for salg nå, så å bruke lenger tid på nye ting frem til jeg får solgt en del er utrolig nok en god ting.
Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.
Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).
Selv om jeg ikke går på skole og har vanlig høstferie – føltes det litt sånn noen dager likevel. Grunnen er nemlig at jeg var noen dager hos mine foreldre. Senga var redd opp når jeg kom, og jeg fikk middag hver dag uten at jeg gjorde det selv (eller, jeg skrelte poteter den ene dagen, og hjalp til å skjære opp grønnsaker den andre dagen så jeg gjorde noe altså). Det var luksusfølelse.
En ting jeg gjør når jeg er på besøk hos foreldrene, er å dra en tur inn til byen og handle. Med tanke på at det ikke er så mye butikker her jeg bor, er det viktig å utnytte muligheten når jeg har den. Så da ble det noen nye ting. Jeg var veldig påpasselig med å kun kjøpe ting som stod på listen – for det er så fort gjort å bli ivrig å kjøpe ting en ikke trenger. Handlingen var jeg dermed veldig fornøyd med selv om jeg ikke fikk tak i alt på listen min – og med tanke på hvor lang den var, er det ikke så pussig.
Nå er uansett høstferien over for min del for jeg er hjemme igjen, og har pakket ut og er klar for mer hjemlige oppgaver (klesvask, vasking, baking og litt (mye) hagearbeid). Siden jeg er hjemme omtrent hele tiden, var det sunt å komme seg litt ut av huset. Nå som jeg har vært på tur – blir det en stund til neste gang.