I går strikket jeg ferdig leggvarmer nummer to, men jeg lot fremdeles garnet være der uten å klippe det. Så gikk jeg tilbake til leggvarmer nummer en. Først måtte jeg ta opp fellingen, så strikket jeg bakover for å ta opp vrangborden. Å strikke bakover på den måten tar alltid litt tid, men jeg syns faktisk det er enklere enn å skulle plukke opp masker om jeg tar ut pinnen. Plukke opp masker er virkelig ikke min greie, så sånn sett burde jeg sikkert øvd litt så jeg kunne blitt bedre.
Uansettt, når jeg var ferdig med å rekke opp, var det fremdeles tid igjen av dagen så jeg fikk strikket litt fremover igjen. Jeg er faktisk bare omtrent en cm fra vrangborden. Grunnen til at jeg sier omtrent, er fordi jeg har brent meg på det før – at om jeg bare måler med målebånd vil resultatene være ulike – så nå er det på tide å telle rader så jeg er sikker på at det blir likt.
Leggvarmer nummer to er nå nesten like lang som leggvarmer nummer en. Siden jeg har felt av nummer en skulle en dermed kanskje tro at jeg straks var ferdig. Jeg innså at nummer en burde vært lenger, så nummer to får gå forbi nummer en i lengden før nummer en blir ferdig. Jeg har nemlig bare en lang rundpinne i størrelse 3 mm – noe som er like greit, for vanligvis har jeg ikke behov for mer.
Tross alt er det flere rundpinner jeg har flere av i samme størrelse og lengde – og jeg tror nesten aldri det har vært behov for det. Med mindre jeg trenger noe størrelser jeg ikke har – enten i mm eller i lengder – er det ikke noe poeng å skaffe seg flere – jeg tror jeg har mer enn nok for å si det sånn.
Noen ganger føles det som tiden flyr fra meg. Tenk at det er oktober allerede. Joda, jeg ser at løvet skifter farger på trærne til høstfarger, men likevel – hvor ble tiden av?
Hva gjorde jeg egentlig i september? En kan så lure. Malte lillestua så den endelig har en farge jeg liker. Stablet ved. Gikk og syklet turer. Bygde trekasser til lagring i kjelleren. Tok opp georginer og poteter. Var på strikkekafe flere ganger. Fikk bilen EU-godkjente (det kostet mange penger…). Fyrte i vedovnen flere ganger og slo på varmepumpa. Begynte å lese litt i en bok for første gang på lenge, men kom ikke så langt som jeg tenkte – litt synd siden jeg lånte flere bøker på biblioteket (bøker som sikkert snart må leveres tilbake igjen…). Gjorde håndarbeid fordi jeg gjør det tilnærmet hver dag. Bakte litt. Lagde litt syltetøy (burde lagd mer for det er masse i fryseren – også ting fra i fjor!).
Hm, jeg har i det minste gjort noe i september… Jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker at jeg gjerne skulle gjort enda mer enn jeg fikk gjort, men da prøver jeg å huske å minne meg selv på at det ikke er mulig å gjøre alt på en gang – men det er mulig å få gjort mye om en gjør litt hele tiden.
I går tenkte jeg at det holdt at leggvarmerne jeg strikker blir omtrent 30 cm, så jeg strikket den andre vrangborden og felte av. Det jeg ikke gjorde var å klippe tråden, og det er jeg glad for. Jeg var nemlig ikke hjemme når jeg strikket slutten – og startet på den andre, så jeg prøvde leggvarmeren på når jeg kom hjem. At jeg ikke klipte tråden gjør at jeg bare kan ta opp litt og strikke den lengre før jeg avslutter (og faktisk klipper tråden).
Prøvingen gjorde at jeg innså at de burde være omtrent 35 cm. Det er fordelen med å kunne prøve før en klipper tråden. Jeg kom et godt stykke på nummer to i går, men har selvfølgelig masse igjen da jeg teoretisk sett ikke er ferdig med første heller. Siden jeg bare har en rundpinne som er såpass lang, vil jeg strikke ferdig nummer to før jeg går tilbake og fikser nummer en.
