Heldigvis fant jeg noe mer jeg kunne bruke. Et garn jeg også tror er et eldre garn: Johns sejlgarn. Hvitt denne gangen også, med to delvis brukte nøster som forhåpentligvis er nok til å bli en klut. Eneste måten å finne ut av det på er å strikke (eller, jeg kunne sikkert veid og hatt en bedre ide, men tenkte “hvorfor ikke bare strikke?”). Litt annerledes mønster igjen på denne kluten – viktig med variasjon!
I går var det marked. Markedet varte fra 11 til 1, så i to timer visste jeg akkurat hvor jeg skulle være – ved bordet (som jeg glemte å ta bilde av) hvor tingene mine var til salgs.
Mens jeg ventet på at noen skulle kjøpe noe av meg, ble det til at jeg både skravlet med hun som hadde nabobordet, folk som tittet på varene og at jeg strikket litt. Salg ble det ikke et eneste av dessverre, men jeg fikk i det minste startet å strikke på en hvit klut med noe garn jeg hadde liggende. Et eldre garn fra Sandnes Uldvarefabrik: mandarin classic som er 100% merc. egyptisk bomull.
Jeg fikk dessuten heklet rundt mesteparten av kantene til sjalet i løpet av morgenen før markedet. Sliter litt med hvordan jeg skal gjøre øverste kanten, så mulig jeg må dampe det før jeg fortsetter testingen fordi det krøller seg så sammen.
I andre håndarbeidsnyheter har jeg endelig fått lagt ut noe av det jeg har til salgs på siden her; øverst hvor det står “Håndarbeid til salgs”.
For omtrent en uke siden jobbet jeg hardt med å få alle frøene jeg ønsket i jorda. En utfordring har vært vanning. Det har vært varmt nok til at frøene burde spire, men når de ikke får nok vann blir det utfordringer. Jeg har fått vannet noe, men har hele tiden vært tvilende til om det har vært nok.
Heldigvis har de første spirene nå kommet opp, så jeg er positiv til at det snart vil poppe opp flere små spirer. Reddikene er de som har startet showet – og siden de er blant de første frøene jeg sådde, er det lovende.
Trådene er festet, prislappen er på – pulsvarmerne er klare til salgsmarked. Jeg har solgt lignende tidligere; samme mønster – i sort, lyserosa og lyseblå, mønsteret har jeg faktisk også solgt – så kan jeg nå si at dette er en bestselger for meg?
Sjalet jeg strikket på, har jeg nå startet opp igjen. Jeg ville ha en kant rundt det hele, og kanten er hekling. Enkel hekling, men kantene blir mer definert og det liker jeg. Fremdeles så krøller det seg litt, så jeg håper det vil rette seg når jeg damper det etter å bli ferdig med kanten rundt.
Huset mitt har noen gamle vinduer jeg gjerne skulle byttet ut. De vinduene jeg nå har fått tak i, er ikke vinduene jeg skal bytte de med.
Gamle vinduer kan nemlig ha andre bruksmuligheter. Målet mitt er å lage et drivhus, og jeg tror jeg har bestemt meg for hvor jeg vil ha det. Så nå må jeg samle gamle vinduer. Disse fikk jeg gratis. Jeg har dessuten minst ett annet gammelt vindu på låven jeg også tror jeg kan bruke. Så vidt jeg vet er det ingen regel som sier at alle vinduene i et vindusdrivhus må ha lik størrelse. Om jeg vil få det til, vet jeg jo ikke. Å bygge et vindusdrivhus er ikke noe jeg har gjort før, men om jeg kan lage et rammeverk som passer med vinduene jeg får tak i – å bruke masse gamle vinduer på den måten vil være god gjenbruk. På den måten kunne kanskje paprikaplantene mine ha større overlevelsesmuligheter også…
At sarte planter kan få et eget hus, ville vært supert!
Målet var å strikke ferdig i dag, så jeg har nå veldig god tid til å feste tråder. For jeg strikket ferdig paret med pulsvarmere i går. Med andre ord så rakk jeg det før jeg skal sitte på marked. Om jeg får solgt de aner jeg jo foreløpig ikke, men om de ikke var ferdig ville jeg hvertfall ikke fått solgt dem.
Siste tingene jeg må gjøre nå er å feste trådene og sette på en liten prislapp. Prisen jeg tar for pulsvarmere varierer litt, men disse prissetter jeg til kr 250,-
Noen ganger burde jeg tenke en gang til før jeg gjør noe. I alle fall i dette tilfellet fordi jeg burde visste bedre. Paprikaplanter er kjent for å være “divaer” – de er ømtåelige og kravstore. Så å plante de ut uten å dekke de, var en dårlig ide. Jeg visste det egentlig, men ble litt ivrig når jeg plantet ut tomater og agurker.
Dagen etter utplanting var paprikaplantene dermed et sørgelig syn. Jeg tror de dessverre er døde. Med tanke på at jeg plantet ut alle plantene på en gang, har jeg heller ingen i reserve.
Sannsynligvis er det for sent å rette opp skaden, for den er allerede skjedd. Når sånt skjer, blir målet å finne ut hva jeg kunne gjort annerledes og teste ting. Å slå ned noen småstolper og surre en hyssing rundt de alle og legge granbar over ble testen denne gangen. Stolpene var overraskende enkle å slå ned, og hyssingen holder godt. Det jeg trenger til neste år for å få det til å fungere vil dermed være noe duk av noe slag for å holde kjøligheten unna, men som likevel slipper gjennom vann og sollys.
Så selv om dette gikk skikkelig dårlig med disse paprikaene, og jeg er litt oppgitt over meg selv, har jeg lært hva jeg skal gjøre annerledes neste år (det vil dessverre være for sent å plante nye paprikafrø for i år).
I går ble det veldig lite strikking. Tror det ble mindre strikking enn det har vært på ukesvis faktisk. Kun halvannen centimeter! – og det på en pulsvarmer som har en liten omkrets. Så føler ikke det er så mye å skryte av. På den annen side: håndarbeid ble utført, så det teller. Jeg setter merke i masken jeg starter med hver dag, så det er lett for meg å visuelt se hva jeg faktisk har gjort av håndarbeid i løpet av dagen.
Hovedmålet er å gjøre litt hver dag fordi jeg koser meg med håndarbeid. Akkurat nå er et annet mål å bli ferdig med paret med pulsvarmere i løpet av dagen og morgendagen, for jeg skal sitte på marked og har lyst til å ha de med (og kanskje få solgt de).
Nå har jeg fått startet på andre pulsvarmeren i paret. Allerede har jeg kommet meg til forbi flette nummer to, og flette nummer tre er på neste runde. Fremgang!
Rett over fire cm på første dagen, noe som er lovende for å rekke å bli ferdig i tide til marked. Håndarbeid er tross alt ikke alt jeg gjør, men stort sett så både starter og slutter jeg dagen min med det. Ved å gjøre det får dagene både en myk start og en myk slutt, noe som passer godt for meg.
En skulle kanskje tro at håndarbeid alltid var avslappende, men det kommer ann på prosjektet. Dette er prosjekt som er ganske avslappende, men jeg må huske å telle på grunn av flettene og flettene i seg selv – selv om de er enkle – er litt kronglete. Noen syns fletter er enkelt å strikke, men for meg er de kronglete. Resulatet er verdt det, så da bruker jeg heller litt lenger tid.
Noen ganger er jeg ekstra takknemlig for foreldrene mine – at de kommer på besøk og jobber hardt når de er her. De må ikke jobbe hardt når de er her, de må ikke jobbe i det hele tatt når de er her, men det er lettere enn å prøve å få de til å sitte stille.
Så når de var på besøk ble det klatrestativ av småtrær til både agurk, tomat og svampagurk, bed ble klargjort og plastikk ble lagt ut for å forberede til enda flere bed.
Dagen etter de var på besøk var jeg dermed ganske sliten av all jobbingen, men fikk heldigvis til litt.
Så nå er plantingen av tomat, agurk, svampagurk, mais, paprika og et par gresskar (tror jeg – manglet merkemuligheter så det er litt gjettekonkurranse) unnagjort.
Hvor mye jeg vil få ut av det jeg planter i år, er jeg veldig usikker på.
Målet i år er uansett å få noe i jorda, at noe vil vokse og gro og gi meg noe grønnsaker og blomster, og at til neste år vil jeg ha en bedre ide om hva jeg egentlig holder på med.
