Til et hus er det mye som trengs; mange ting en kjøper på butikken, men det er ofte sjeldent en lager mye av det selv. Sånn har det i alle fall vært for min del.
Noe er i ferd med å endre seg. Tidligere har jeg hatt massevis av kluter for eksempel, men når de blir brukt så blir de slitt. Når kluter blir slitt nok, går de i søpla og jeg har kjøpt nye. Ikke denne gangen. Plutselig hadde jeg ikke mange butikk-kjøpte kluter igjen, og de jeg hadde lå til vask. Så da var det å finne frem en av klutene jeg har strikket selv.
Genial ide! Nei, den hadde ikke samme grove skrubbe-effekten en kjøpeklut har, men den var så herlig myk at det føltes litt magisk. Så nå gleder jeg meg til resten av kjøpeklutene er blitt slitt nok til å kvitte seg med så jeg kan bruke bare hjemmestrikkede bomullskluter.
Etter å i tillegg ha heklet gardiner til kjøkkenvinduene, lurer jeg nå på hva annet jeg kan lage selv til huset. For et hus burde ikke bare være et hus, det burde være et hjem – et sted en trives med ting en liker.
Sjalet måler nå omtrent 52 cm på halve bredden, så totalen er omtrent 104 cm på bredden. Jeg skriver ca fordi det er vanskelig å måle ordentlig når jeg er bekymret for å miste masker.
Lengden begynner å føles bra, hele 66 cm er det på nå. Så nå har jeg en utfordring; lengden er grei, men sjalet må bli bredere. Dermed blir det til at jeg starter nøste nummer fire, at lengden blir noe lenger enn jeg tenkte meg, og at sjalet forhåpentligvis blir bredt nok med det nøstet.
Vinkelen er der jeg har et forbedringspotensialt; den burde vært litt bredere for den er rett og slett litt for spiss. Hvordan jeg skal endre det på et annet sjal har jeg foreløpig ingen ide om, men jeg lærer stadig noe nytt – kanskje ikke hver gang jeg lager noe, men spesielt hver gang jeg lager noe jeg ikke har gjort så mye av før.
I løpet av de siste dagene har endelig dvergtomatene mine (Tiny Tim), fått byttet ut sine små potter med store potter. De har også fått bo ute om dagen, men enn så lenge får de sove inne. Tross alt trengs det ofte litt tilvenning til nye omgivelser.
Hva som er grunnen til at ikke alle blomstene er blitt til tomater, vet jeg ikke. Heldigvis er det i alle fall noen på vei. Forhåpentligvis blir ikke de få tomatene modne samtidig for jeg er ikke den som spiser mest tomater.
En kan dermed kanskje lure på hvorfor jeg gror tomater, men siden jeg har testet å gro tomater før så vet jeg at jeg syns det er greit å spise en liten tomat her og der på brødskiva. Dessuten, det meste smaker bedre når en gror det selv.
Hovedmålet er selvfølgelig å strikke ferdig sjalet, men når er det ferdig – det er det målet jeg er på jakt etter. Utfordringen er at jeg ikke helt vet. Enn så lenge er jeg godt på vei med nøste nummer tre.
I går strikket jeg nesten 5 cm på lengden. Bredden er mye vanskeligere å måle for der kan jeg kun måle halvparten for å ikke miste masker. Fra midten er det omtrent 48/49 cm, så totalbredden må være noe mellom 96 og 98 cm. Hva vanlig bredde – og lengde – er for sjal vet jeg ikke, men jeg tror heller ikke det er noe fasitsvar fordi det finnes så mange ulike varianter. Heldigvis!
Å strikke et sjal tar lang tid. At garnnøstene er drøye er en god ting, for det betyr at jeg får mye ut av hvert nøste. Garnet jeg bruker, Mini Alpakka fra Sandnes garn, har ca 150 meter på et nøste med 50 gram.
Litt ekstra bra at det er såpass drøyt garn er fordi fargen jeg strikker med, 7233, ikke ser ut til å være i salg lenger. Målet er jo å ha nok, og der ser ut til at det vil gå greit siden garnet er såpass drøyt. Godt å strikke med er det også – noe som alltid er et stort pluss.
Gårsdagens strikking ble 6 cm, hvorav nøstebyttet skjedde midt i. Tre cm er dermed strikket med nøste nummer tre. Det begynner å bli vanskeligere å måle bredden, for rundpinnen er 80 cm og jeg vil ikke risikere å miste masker. Jeg har et merke på midten, og målt fra midten er det 41 cm ut – så sjalet er for øyeblikket omtrent 82 cm bredt.
Det er stadig mer små planter jeg flytter ut, mest blomster i denne omgangen.
Solsikkene var det store denne gang. De var det mange av, og de stod i et såbrett med bittesmå plugger og slet med at de tørket ut skikkelig fort.
Blomkarsen slet med det samme, og de burde nok vært flyttet ut for en stund siden med tanke på hvor slitne de var. Spesielt fordi de ikke hadde best groplass i såbrettet og spesielt den ene likte ikke å bli blåst rundt når de var på tilvenning.
Riktignok var kornblomstene og busknellikene blitt litt i overkant strekt før de ble flyttet ut, men nå har de i alle fall kommet seg ut så får vi se om de føler seg bedre etterhvert.
Grønnkål har jeg ikke testet før, så det blir som mange andre ting i år, et spennende prosjekt. At jeg nå også regner en variant av stemorsblomst som gror på jordet mitt som ugress var en ny opplevelse.
Når plantene er små – og jeg ikke har merket de – er det vanskelig å vite om kålplanten er blomkål, brokkoli eller rosenkål. Jeg er ganske sikker på at dette er en av de tre tingene i alle fall.
Nå som sjalet jeg strikker på er blitt så bredt, vil det bli færre centimenter strikket hver dag (med mindre jeg strikker hele dagen…). I går ble det nesten fire centimeter.
Fordi det er glattstrikk, krøller det seg sammen (jeg håper det vil ordne seg når jeg skyller det opp, hvis ikke blir jeg nødt til å hekle en kant rundt). Sammenkrøllingen gjør det litt vanskelig å måle bredden, men den er omtrent 70 cm nå. For annenhver omgang blir sjalet to masker bredere; en maske i hver side. Trekantformen er forholdsvis spiss, så det vil bli en langt sjal før bredden blir riktig. Noe som forteller meg at om jeg ønsker et kortere sjal, vil jeg måtte øke mer enn bare to masker annenhver rad.
Jeg nærmer meg halveis i garnnøste nummer to. Tror jeg.
Gårsdagens arbeid var fire centimeter. Gjorde dessuten en liten feil, så to av radene strikket jeg to ganger. Sjalet er nå omtrent 65 centimeter bredt. Hvor bredt det vil bli til slutt, vet jeg foreløpig ikke. Det jeg vet er at det må mer strikking til. Heldigvis, for jeg liker mønsteret – enkelt og greit, men likevel dekorativt.
Andres søppel er mine skatter? I alle fall om en dings ligger på min egen eiedom og jeg kan bruke den til å ha blomster i. En løvemunn og fem stemorsblomster jeg alle har startet fra frø ble resultatet i den rustne jerntingen med sprekk i bunn som ikke kan brukes til noe – bortsett fra til blomster.
Ringblomstene var nok fornøyde med å få flytte ut, så de klarer seg nok bra bare de venner seg til bedre plass og virkelig kan strekke ut både røtter og blader.
De siste to småplantene som gikk ut er kålplanter; enten brokkoli, blomkål eller rosenkål. Det blir spennende når de vokser til for jeg har ikke merket alt. Om en ikke har merkelapper, blir det et ekstra spenningsmoment i hagen. Siden jeg vet at det er en av de tingene har jeg gitt plantene god plass selv om de er bittesmå foreløpig.
Det var en gang jeg hadde mye garn. Jeg har fremdeles en god del garn, men jeg har brukt mye av det jeg hadde til å lage ting. Det jeg har igjen blir stadig mer ukurant fordi det er mindre rester, og eventuelt garn jeg ikke liker like godt eller ikke vet hva jeg kan lage av det.
Likevel har jeg stadig lyst til å kjøpe mer garn. Nå som jeg har funnet frem mesteparten av garnsamlingen, forstår jeg plutselig lysten litt bedre. Lenge har jeg ikke hatt oversikt over garnlageret mitt i det hele tatt – jeg har bare tenkt at jeg har mye garn fordi det er det jeg er blitt vant med.
Nå må jeg finne de siste restene med garn, alle sokker og annet som må fikses, og lage en plan. Helst før jeg blir for fristet til å kjøpe masse mer garn. Den planen vil nok bli til litt etterhvert.
I tillegg til å finne frem mye av garnet mitt i går, fikk jeg strikket en god del på sjalet. Ettersom jeg igjen er på riktig vei (jeg sjekker stadig for å være sikker på å ikke gjøre feil igjen), går alt så meget bedre – hele 6 cm ble det i går.
