I Nettavisen i dag ble jeg nysgjerrig på flere av artiklene; kanskje spesielt to som omhandlet skolegudstjenester (her og her). Den diskusjonen virker til å komme før jul hvert år nå.
Før i tiden var det annerledes – da var det julegudstjeneste for alle. I alle fall så vidt jeg vet; om noen ble fritatt husker jeg ikke. Kanskje, kanskje ikke. Jeg tok ikke skade av de, men så fulgte jeg ikke mest med heller. Trikset jeg (og flere med meg) brukte var å ha Donald-pocket. Ikke stort blad, men en pocketbok. Den kunne nemlig gjemmes i salmeboka når en holdt den som om en skulle synge. En annen viktig ting var å sitte sånn at ingen lærere kunne se pocketboka.
Så enkelt, så vanskelig. Å være nok tilstede til å reise seg og sette seg når en skulle også selvfølgelig.
Når denne diskusjonen nå er oppe igjen – hva tenker du om julegudstjenester? Ja, nei, for alle, for noen?
Min mening er ganske enkel; ja til julegudstjenester. Jeg er ikke kristen, men Norge er bygd på en del kristne verdier og julegudstjeneste på skolen er en del av vår kulturarv, en del av vår historie. Mye historie opp igjennom er blodig og brutal og noe mange ikke vil vedkjenne seg, men de som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den. Kristningen av Norge for eksempel – et blodig eksempel på historie, men det betyr ikke at absolutt alle aspekter var forferdelige. Julegudstjenester er en tradisjon her i landet; en tradisjon de fleste av oss har deltatt i enten vi ville eller ikke, men det er også noe som binder oss sammen (enten vi liker det eller ikke). Sånn er det med historie; noe bra, noe dårlig; men jeg tror ingen tar skade av å delta på julegudstjenester – lukk ørene om du vil og heller se deg rundt i kirkerommet og ta inn arkitekturen og utsmykningen og alt det andre. Sitt og tenk på akkurat hva du vil – vi har tross alt fremdeles tankefrihet her i landet, og nyt at snart er det jul – noe de fleste feirer… For det er et annet aspekt ved det – uten kristendommen, ingen jul…så de som absolutt er mot julegudstjeneste burde jo dermed heller ikke feire jul….
Jeg ser heller ikke problemet med julegudstjenester. Ingen kan ta skade av en snau time i en kirke, ikke tror jeg noen blir “omvendt” av en julegudstjeneste heller. Og som du sier, man kan la tankene vandre hvor enn en vil.
Jeg regner meg som kristen, og drar i julaften-gudstjeneste hver julaften. Du vet ikke hvor deilig det er! Vi har stresset oss gjennom det siste døgnet, Svigermor og Svoger kommer til grøt klokka 14. Det som skal være en hyggelig familiemiddag er noen ganger som å vandre på en knivsegg. Et feil ord fra en eller annen, og så er det i gang. Du kan tro det er godt å ha en helt rolig time i kirken mellom 16 og 17 før juleselskapet fortsetter.
Jeg tror aldri jeg har vært på julaften-gudstjeneste, men så er ikke jeg noen kirkegjenger heller. Knivsegg på julaften høres ikke bra ut, men da er det godt å vite at en har en stille mulighet for å hente seg inn igjen.