Varmen har startet

I natt var det tredje frostnatt på rad. Ofte så kommer den første, før det blir litt varmere igjen noen dager, men ikke denne gangen. Eller, kanskje den første lille frosten ville vise seg frem og varte i tre dager før det skal være litt varmere igjen?

Nå er det nemlig neste ni grader ute, så jeg er litt mer tvilende til at det blir frostnatt i natt.

Likevel, nå som høsten virkelig er kommet for fullt (de grønne stueplantene som har stått ute fikk vi endelig tatt inn i dag…ikke alle hadde overlevd de siste tre frostnettene for å si det sånn…), er det på tide å fyre i ovnen.

Om det er min favoritt-ting med høsten vet jeg ikke, men det er nok i alle fall en av dem.

Så nå koser jeg meg med fyr i ovnen. Tror jeg kanskje skal lage meg en kopp te, strikke litt og finne noe som er både underholdene og som jeg kan lære noe av – med andre ord: finne en passende video på YouTube (det er tross alt der jeg finner mye av både underholdning og læringsmateriell).

Ha en fortreffelig aften – pass på å hygge deg litt på en tirsdagskveld selv om verden fortsetter å gå av hengslene 🦇

Andre frostnatt på rad

I går våknet jeg til sesongens første frostnatt her jeg bor, og jammen var det ikke frostnatt i natt også. To frostnetter på rad som starten på vintersesongen (ja, jeg vet det er høst foreløpig).

Lufta har en helt annen klarhet og kjøligheten biter godt på morgenen. På grunn av dårlig plass er det fremdeles noen vanlige grønne stueplanter som står ute – jeg tror de vil få en stadig større utfordring med å overleve med mindre de får en plass å flytte inn…

Solsikkene er de søteste solsikkene jeg noen gang har fått til å vokse (de var ment til å være større), men jeg tror ikke det har det så godt lenger… Skal ikke se bort fra at en frostnatt til tar helt kvelden på dem.

Kålroten – som jeg trodde var død – hadde endelig fått nye blader på topp og startet og vokse litt igjen fordi det var så varmt så lenge. Nå derimot – jeg vet ikke hvor mye frost den tåler den heller.

Er det puls, er det liv?

For meg er strikking en del av et godt liv. Annet håndarbeid også for så vidt, men jeg rekker ikke gjøre alt på en gang.

Høsten er kommet – det er tross alt oktober nå. Vinteren kommer etterhvert, men først er det en snikende kulde som kommer – med varmende sol om dagene (om den titter frem i alle fall). På hustrige dager er det kjekt å ha noe som kan hjelpe med varmen, og da er pulsvarmere et godt tilskudd til garderoben.

Da jeg var liten lærte jeg en sommer hvor det var veldig varmt at det å ha isende kaldt vann på håndleddene var gull for å kjøle seg ned. Den lærdommen har jeg tatt med meg videre i livet og innsett at det burde gjelde andre veien også. Om det er kjølig og en trenger litt ekstra varme, så er det viktig å holde håndleddene varme – altså er strikkede pulsvarmere (gjerne i noe ullgarn) en genial oppfinnelse. De kan dessuten strikkes på så mange ulike vis i så mange ulike garn (også i bomullsgarn om en syns ull klør, selv om bomull ikke blir like varmt).

En annen artig ting med pulsvarmere er at du ikke trenger mer enn et nøste, men det kommer noen ganger litt ann på hvilket garn du bruker og hvor mye mønster og hvor lange du strikker dem.

Pulsvarmerne i dette innlegget er strikket i løpet av den siste måneden, så det tar ikke så lang tid å strikke de heller.

Jeg håper å få solgt noen av pulsvarmerne (og andre ting jeg har strikket – og heklet) etterhvert; kanskje noen vil kjøpe for å ha selv eller gi bort som julegaver kanskje?

Forbannet lille svarting fra skauen!

I går gikk jeg en kort tur før middag. Selv om jeg bor på landet, er det overraskende lite annet enn asfalt å gå på i umiddelbar nærhet. Så jeg gikk den ene veien jeg kan som er grus. Etter litt grusvei kom jeg til en jordekamt hvor bonden (?) hadde lagd en liten kant en kunne gå. Dermed gikk jeg dit den førte meg og da endte jeg opp i skogkanten.

Noen skritt inn i skogen for å se om det var en god sti der, og så husket jeg på at dagen før (altså på fredagen) hadde mine foreldre kommet hjem etter en skogtur og plutselig hadde jeg en flått vandrende på hånden.

Dermed snudde jeg, tuslet ut av skogen og hjem til middag. Siden jeg hadde tatt på meg turklær, ville jeg skifte før middag. På badet, nesten naken, i ferd med å ta på meg en hvit bh – da så jeg den – den lille svarte jævelen som tuslet på den hvite bh-en min – en flått hadde tydeligvis tenkt å smake på meg. Panikken tok meg og jeg vrengte av meg bh-en igjen mens jeg børstet febrilsk for å få bort flåtten. Den datt ned på gulvet og var i ferd med å løpe avgårde når jeg river tak i min fars tøffel som stod på badegulvet og hamrer løs på den lille jævelen.

Den forbanna flåtten – en liten svarting fra skauen jeg ikke egentlig har mye kjennskap til, men som jeg nå har innsett er umulig å drepe ved å prøve å slå den ihjel. Å drukne den i varmt vann er tydeligvis mer effektivt.

Nei, jeg tok ikke bilde – jeg var for opptatt med å sitte på huk i bare underbuksa og sokkene mens jeg hamret løs på flåtten. Den endte til slutt opp i søpla som fort ble tatt ut av huset.

Jeg sjekket resten av meg selv før jeg kledde på meg og spiste en middag med litt ihjelkokte poteter… Sjekket meg selv også før leggetid i går og på morgenen i dag – en vet aldri, så det er best å sjekke for sikkerhets skyld.

Det tar nok en liten stund før jeg går i skogen igjen for å si det sånn, får vel holde meg på asfaltveier og grusveier og vekk fra skogen…

Så har du vært i skogen i det siste? SJEKK DEG FOR FLÅTT!!