En kan noen ganger lure på hva jeg har begitt meg ut på med løperen jeg hekler på, for det har vært mye frem og tilbake. Heldigvis blir det meste i orden til slutt en gang. Nå har jeg nettopp blitt ferdig med fjerde mønsterrapport. Målet er fem. Ifølge matematikken (og litt ekstra telling), vil kanten stemme når jeg er ferdig med femte mønsteret.
Med tanke på hvor mye frem og tilbake det har vært, klarer jeg likevel ikke å være helt trygg på det før jeg kommer dit. Så det er bare å fortsette å krysse fingrene!
En ting til: nei, det bordet er ikke bordet den skal bli liggende på. Håpet er at når jeg blir ferdig med den, at noen vil ønske å kjøpe den – det nærmer seg tross alt jul og julegavehandling…
Jeg har lært noe av årets potetdyrking. Vann er viktig i starten, potetene burde høstes litt tidligere enn jeg gjorde så de ikke blir fullt så spist av dyr i jorda, og siden jeg insisterte på å ta vare på alle potetene uavhengig størrelse – så tar det tidvis lang tid å skrelle poteter til middag…
Dagens middag inkluderte hele 13 (!) poteter – og det var poteter kun til meg. Noe som blant annet betyr at det å lage middag med poteter tar lang tid om dagen fordi skrellingen tar like lang (eller lengre?) tid enn å lage selve middagen… Heldigvis smaker de godt, og jeg har ganske mange av de. Innrømmer glatt at jeg skulle ønske de var større, det ville spart tid – både når jeg gravde i bakken for å plukke de og når jeg skreller de til middag. På den artige siden – å høste poteter fra jorde er å grave etter gull – så den biten var artig (selv om jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe bedre tid så jeg kunne stresset mindre).
Neste år blir det nok noe annerledes. Jeg vil ha lang nok vannslange til å rekke bort til åkeren, og trekassene jeg lagrer potetene i, er allerede laget.
Løperen med kanten som ikke stemte matematisk, blir stadig mindre. Løperen med den nye kanten (som jeg virkelig håper blir riktig), blir stadig større.
Jeg er godt på vei med fjerde mønsterrapport og begynner å føle at jeg kan noe av det nesten utenat nå. Mønsteret er ikke vanskelig, men det er jo greit å gjøre det riktig. Dermed sitter jeg hele tiden med mønsteret på fanget så det ikke skal bli noe feil – har tross alt holdt på med denne løperen ganske lenge nå… Første starten på denne løperen var for hele 17 (!) dager siden, og ja, jeg sier første starten, for dette er faktisk tredje gangen – og fremdeles er jeg ikke ferdig. Så det er bare å krysse fingrene og håpe dette er varianten som jeg godkjenner og blir ferdig med til slutt.
Hekling er håndarbeid som tar lang tid. På den annen side, strikking tar stort sett enda lenger tid syns jeg det ofte virker som. Nå er jeg sannsynligvis halvveis på løperen for målet er fem mønsterrapporter, og nå har jeg to og en halv. Å komme såpass langt har tatt meg fem dager, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er halvveis i tiden det tar. Hvor mange dager resten av løperen tar, det vil tiden vise og vi må bare vente i spenning på når den er ferdig.
Jeg trodde jeg var helt tom for epler – spesielt siden jeg ikke fikk noen epler i år (i motsetning til i fjor hvor jeg fikk så mye at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre). Eller, jeg trodde jeg brukte opp de siste eplene jeg hadde når jeg kokte solbærsyltetøy med epler (som ble veldig godt, og ikke fullt så skarpt som solbærsyltetøy uten epler var).
Når en graver litt i en fryser, selv om den ikke er så stor, er det utrolig hva en finner. Jeg høstet en del ting i fjor høst som jeg (fremdeles) ikke har gjort noe med bortsett fra å veie boksene og putte de i fryseren. Bedre sent enn aldri er det noe som heter. Når jeg innså at jeg faktisk hadde epler i bokser, ferdig kuttet i småbiter, tenkte jeg at det ville være supert å få lagd mos av de. Mye fordi det begynte å bli få glass igjen av det jeg lagde i fjor.
Denne runden var det 1,5 kg epler i en boks som med sukker ble til fem og et halvt glass med eplemos. Neste prosjekt av den typen blir nok å sylte innholdet i de to andre boksene jeg fant som også inneholdt epler… Jaja, det var i det minste en overraskelse som kommer til å smake godt!
Det ble (som vanlig) en del håndarbeid i går også – sånn er det nå i den mørkere tiden. Mørketid er innetid, og innetid er te og håndarbeidstid. Med gårsdagens hekling kom jeg faktisk til slutten av mønsterrapport nummer to. Jeg liker den nye kanten, men det er en ganske tydelig forskjell på bredden på løperne. 2,5 cm høres ganske lite ut, men det kan ha en stor forskjell. Om det vil påvirke hvilken lengde jeg ønsker, er heller tvilsomt fordi jeg har sett for meg at dette mønsteret vil passe fint med fem i lengden. Likevel, en kan aldri vite før en kommer til slutten – å ombestemme seg er absolutt en mulighet.
Gårsdagens hekling ble mer enn forventet. Dessuten er det lettere å holde bredden jevn virker det som, noe som absolutt er et pluss. Syns også den nye kanten passer bra til mønsteret (selv om det gir en annen følelse av løperen). Med det som føles som lengre kvelder fordi det er mørkere, føles det også som om jeg har mer tid til å holde på med håndarbeid på kvelden. Sannsynligvis fordi jeg “tar kvelden” tidligere om vinteren. Nei, det er ikke helt vinter ennå, men kulden har definitivt begynt å sette seg – så å sette seg med tekoppen, fyre opp i vedovnen, legge et teppe over beina (mest fordi jeg liker følelsen) og så bli underholdt av ett eller annet på YouTube mens jeg har håndarbeidet mitt – det er stort sett gode kvelder.
Gårsdagens hekling gjorde at forrige uferdige løper ble litt kortere, og den nye varianten ble litt lenger. Allerede er jeg over halvveis på første mønster. Jeg kommer nok ikke til å fortsette i den farten hele tiden for det tar mye tid. Med tanke på hvor spent jeg var på om den nye kanten ville bli bra, måtte jeg bare komme et stykke på vei for å se resultatet.
Enn så lenge liker jeg resultatet (heldigvis – satser på at det fortsetter), men den nye kanten gir løperen en helt annen følelse. Med tanke på hvor lenge jeg har sett for meg løperen med den (for meg) opprinnelige kanten, er det ikke så rart når endringen er såpass stor. Bredden på løperen bli omtrent 2-3 cm mindre, og det gjør at jeg nå funderer på om det fremdeles vil se bra ut med fem mønster i lengden. Uansett er ikke det noe å tenke særlig over foreløpig siden jeg er på første mønster, men som vi har sett – noen ganger går det raskt så å ha tanken i bakhodet er ingen dum ide.
Jeg hadde trua, jeg håpet i det lengste. Så kom realitetene og dasket meg i fjeset nok en gang. Heldigvis er dette noe jeg kan gjøre noe med i motsetning til forrige klask i ansiktet. Matematikken var i teorien riktig, men når jeg glemmer en liten detalj fungerer det ikke likevel. Joda, jeg kunne latt løperen være ulik i endene, men målet er jo at det skal være pent og likt.
Dermed blir ikke løperen som jeg tenkte – og derfor hekler jeg nå på nok en ny start. Starten er på en måte slutten på løperen jeg har heklet på i totalt halvannen uke. Den nydelige løperen vil aldri bli ferdig, for nå rekker jeg den opp ved å hekle en annen løper. Eller, hovedmønsteret på midten vil fremdeles være det samme – forskjellen er kanten rundt. Jeg håper inderlig at jeg har klart å få matematikken riktig denne gangen. Med tanke på at jeg allerede på rad to innså en feil, så jeg har allerede startet på den nye varianten av løperen to ganger er det kanskje ikke mest lovende. Krysser uansett fingrene for at denne gangen så vil alt bli riktig…
I går fikk jeg gjort mye forskjellig, men det gjorde at det ble lite hekling. Noe som er litt pussig for en av tingene jeg gjorde var å være sosial – og vi hadde begge håndarbeid vi satt med, men det ble mer skravling enn håndarbeid. Så det var definitivt begrenset fremgang i går.
Jeg jobber fremdeles med fjerde (og siste) rapporten av mønsteret. Rett over halvveis på mønsteret er jeg kommet nå. Fremdeles usikker på om matematikken vil stemme, men også usikker på om det er nok garn igjen av nøstet. Så spørsmålene står i kø og vil få svar når jeg kommer til slutten.
