Jeg har tittet innom hos NRK igjen og sjekket overskrifter – og noen av artiklene.
Klimaforlik? Så vidt jeg kan se, ser det ut til at politikerne sliter med å bli enige om utslippskutt; hvor ambisiøse de skal være og hvor konkrete de skal være. Altså, det er bra å tenke på det meste for naturen klimaet, men er de egentlig enige om utgangspunktet? Jeg mener, for å kunne sette seg et mål kan det være lurt å i det minste være enige i utgangspunktet. For det andre; det høres fint ut å kutte ned på ting som ikke er bra, men det må være noe mer håndgripelig med det hele – hvordan skal det kuttes? Hva skal kuttes? Hvem skal kutte? Når skal det kuttes (den er det vel noen årstall på i det minste)? Kanskje jeg rett og slett vet for lite om disse klimagassene til å forstå greia? Godt mulig, men jeg tenker at det må legges en god og tydelig plan for hvordan en faktisk skal nå disse fantastiske målene.
Utlendinger som sesongarbeidere. Det som slår meg når jeg leser denne saken, er om bare utlendinger kan være sesongarbeidere hos bønder her i landet? Hva med å ansette ungdommer eller studenter? Noe annet som slår meg, er at det nevnes at når de ikke får sesongarbeidere så blir jordbærene “hengende på rot og råtne” – for en del jordbærplanter så produserer de mindre om bær blir hengende på planten om de er dårlige – så hvilken type jordbærplanter sliter ikke med det? Kan disse bøndene som trenger sesongarbeidere legge ut jobbannonser på Finn.no – eller er det ikke noen poeng fordi ingen søker? Eller vil de ha utlendinger fordi det er billigere? Jeg trodde det var minstelønn for en jobb, eller er ikke det tilfellet? Nok en gang er jeg i stuss på om jeg mangler informasjon – eller om mange har såpass dårlig arbeidsmoral at de ikke “gidder” den type jobber som jordbærplukker er?
Influensere, likes og barnekreftforeningen. Det er en fin ting å kunne donere penger til barnekreftforeningen for å bidra, men måten influenserne gjør det på – er det en fin ting? Jeg aner ikke, men jeg syns det er en fascinerende greie i alle fall. Å bidra til å skape blest om en bra ting, er i utgangspunktet bra – men så var det det med at “the road to hell is paved with good intentions”. Gjøres bra ting fordi det ser bra ut i andres øyne, eller fordi en faktisk ville gjort det uansett? Folk er forskjellige og kan gjøre samme ting av mange ulike grunner, det betyr ikke alltid at det er bra. På den annen side – når resultatet er en bra ting – som i dette tilfellet gir barnekreftforeningen mer penger til å bedrive forskning – kanskje det ikke spiller så stor rolle hvorfor folk gjør det? Personlig vet jeg faktisk ikke helt hvilken leir jeg faller i når det gjelder dette, men jeg tror på å gjøre gode ting for godhetens skyld – ikke fordi en skal vise seg frem som en god person for andre. Tror jeg.
Jeg tittet innom nrk.no for å sjekke overskrifter i dag. Noen av overskriftene fikk meg også til å klikke inn på sakene, men det betyr ikke at jeg leste alle.
Kjernekraft var et av temaene. Ulike politiske partier har ulike meninger om dette som en mulig energikilde. Jeg kan for lite om temaet til å uttale meg bastant, men jeg tenker at så lenge vi har en tanke om hvordan det gjøres på tryggest mulig måte – og ikke minst: hva vi gjør med det som blir avfall i andre enden – burde det vurderes grundig. Ja, det vil ta tid å bygge, men det meste tar tid å bygge. Hvor mye natur som ødelegges av ulike ting som skal gi oss energi burde absolutt være med i miksen når vi ser på hvordan energi lages. Personlig tror jeg at jeg heller mer mot kjernekraft enn vindturbiner…
Mammografi og brystkreft. Med tanke på hvor mange som får brystkreft, kunne det kanskje vært en ide å utvidet aldersspennet for hvem som screenes for det. Ja, det kan jeg absolutt være enig i! Generelt mer kunnskap om kvinnehelse ville nok vært lurt. Nå har jeg ikke lett mye etter informasjon om det selv, men kanskje jeg burde bli mer opplyst om det? Kunne det vært en ide med en legetime hvor man ble opplyst om ulike sider ved kvinnehelse (for min del i alle fall; menn burde selvfølgelig få opplysninger om mannehelse) – hva som kan være lurt å følge med på i den alderen en er? Tross alt er det mye informasjon overalt, men det er jo også utfordringen – det er så mye informasjon at jeg både går meg vill og gir opp på samme gang…
EU… Vil du betale mer enn du vil få tilbake? Da kan du si ja til EU – det er nemlig det de sier svart på hvitt. Fordi Norge har penger må vi betale mer enn vi vil få tilbake, og EU vil bestemme over Norge. Vi skal få innflytelse – og det høres jo fint ut, men vi som kan vil ikke kunne bestemme over oss selv lenger… Så jeg ville ikke gått med på den dealen for å si det sånn.
I dag feires Norges grunnlov og det burde flagges med det norske flagget.
De siste par årene er det blitt stadig vanligere å diskutere om ulike flagg kan brukes (Pride og andre lands flagg). Jeg tenker at jeg er en ganske tolerant person, men når vi i dag feirer Norges nasjonaldag burde det norske flagget være det eneste flagget som vaier fra flaggstengene. Andre er velkomne til å ha sine meninger, men dette er min mening.
Jeg håper du har en fin nasjonaldag; at du feirer på en god måte og tar vare på de rundt deg.
Jeg har ikke egen skog, men jeg har mye småting av trær og diverse på tomten. Så jeg har startet en stabel jeg skal gjøre om til ved; og noe av det vil bare bli opptenningsved.
Det er mye å ta seg til, men jeg har testet ut sagkrakken jeg lagde og den fungerer skikkelig bra. Enn så lenge har jeg ikke rukket å teste ut hoggestaben mine foreldre hadde med til meg i høst, det er litt mye rot der den står så den må jeg “grave” fram før jeg kan bruke den.
Forrige eier var ikke særlig til å ta seg av uteområdet bortsett fra å klippe grasset så vidt jeg har forstått, så det gjør at jeg har mye jeg kan ta meg til. Det er også tatt ned diverse småtrær her og der tidligere, så det er også noe av det jeg driver og rydder opp i. Jeg er litt frustrert fordi det burde vært gjort når trærne og buskaset ble tatt ned, men på den annen side er jeg glad for at det er der. Med tanke på hvor mye det er å gjøre burde jeg kanskje ikke være så fornøyd med all oppryddingen, men noe kan i det minste bli ved så det er en bra ting.
Jeg har forresten startet opp en ny blogg (av flere grunner); fokuset vil kun bli hage, hus og hjem, og håndarbeid. Tanken har levd i hodet mitt lenge for målet var egentlig å starte den opp når jeg flyttet så alt om mitt nye bosted skulle være på ett sted – og kun omhandle det. Bedre sent enn aldri?
Å kjøpe en eiendom hvor det føles som en kan gå på skattejakt, kan anbefales for de som liker sånt.
Nå har jeg lagt merke til et tre jeg ikke hadde sett før, og jeg lurer litt på hva det er. Jeg har en ide, men jeg er ikke sikker – så da tenkte jeg at jeg kunne spørre her for det er mange som sitter med mye kunnskap jeg ikke har…
Treet har ikke en stamme, men ser ut til å ha en samling stammer. Min teori er at jeg har funnet hassel, men jeg er ikke sikker. Tenk så gøy om jeg har rett og dermed kan få hasselnøtter?
Noen ganger går det litt fort i svingene. Andre ganger testes ting før en bestemmer seg for endelig resultat – og ja, noen ganger må ting testes mange ganger før det finner sin endelige form.
På høsten i fjor, mer tidlig vinter kanskje? ville jeg ha noe som dekket litt av vinduet litt fordi jeg følte det trakk (om det faktisk gjorde det er jeg mer usikker på). Som tenkt, så gjort.
Siden jeg ikke visste helt hva jeg ønsket, gjorde jeg en test (hvor jeg hverken festet trådene eller strøyk resultatet). Testen fungerte bra den, og jeg innså hva jeg faktisk ønsket meg. Dermed har jeg nå startet endringen.
Fra å ha en nedre gardin over hele vinduet, endrer jeg nå til å ha to som jeg kan dra fra om jeg ønsker. Det tar tid, men det er verdt å bruke tid på å få det som en ønsker.
Om du ønsker daglige oppdateringer på håndarbeid jeg holder på med: se her!
Med tanke på hvor mye varmere det er ute nå, skikkelig vår, så er det på tide å begynne å så ute – og å plante ut småplantene som har startet sine liv inne.
Riktignok er det fremdeles tidvis frost om natten, så jeg er ikke helt der enda – men det nærmer seg!
De siste frøene som nå har spirt er busknellik. Frøene var såpass små og jeg tenkte at de dessuten ikke ville bo veldig lenge inne. Dermed var det enkelt å så mange frø i hvert lille rom, men det er mulig det ble litt flere frø enn jeg kanskje tenkte meg… 😂
Så nå er det nok en gang mange søte små spirer på vei opp for å se om livet er noe de ønsker seg. Etterhvert skal de også få flytte ut; de vil ikke ha nok plass inne – og dessuten så er de to-årige planter. Så jeg håper det også vil frøså seg selv så jeg alltid vil ha de der jeg ender opp med å plante de ut.
For det er en ting jeg foreløpig ikke helt har bestemt; akkurat hvor ute de vil bli boende. Heldigvis har jeg tid til å tenke over det, og mange mulige plasser.
De første tagetes-frøene jeg sådde spirte ikke i det hele tatt. Snakk om skuffelse!
Heldigvis (?) er jeg ikke en som gir meg så lett, så jeg prøvde meg igjen. Flere frø i hver potte, i et minidrivhus – som selvfølgelig ble satt i vinduskarmen. Tydeligvis var det trikset for denne gangen har spiringen startet etter bare tre dager!
Foreløpig er det ikke mange som har spiret, men tre stykker har i det minste stukket hodet opp av jorden. Så får jeg bare krysse fingrene for at det kommer flere etterhvert.
Egentlig er det vel på tide å begynne å så frø ute også – i alle fall mer kuldetolerante grønnsaker, for dagene er gode og varme nå selv om det er tidvis fremdeles frost om nettene.
Så blir spørsmålet for dagens bursdags-spirer: er de noe som rådyrene vil kose seg med, eller vil de stå trygt når de har vokst seg store nok til å flytte ut?
En utfordring jeg har innsett at jeg har på eiendommen min, er at det er diverse søppel begravd rundt omkring. Sånn var det før, og det er noe noen av oss sliter med nå. Kjipt, men det er faktisk en del av historien – og historie er noe vi kan lære av.
Min lærdom om en liten bit av søppelet er at ikke alt ligger oppe i dagen. Jeg trodde nemlig det var en liten striesekk i plast som lå delvis begrad der jeg ønsket å plante noe. Jeg tok feil!
Noe annet jeg har lært er å alltid ha med meg en pose jeg kan bruke som søplepose når jeg holder på ute, for jeg finner alltids noe søppel å kaste. Vil jeg noen gang få fjernet all søpla fra eiendommen? Sannsynligvis ikke, men det betyr ikke at jeg trenger å ignorere det jeg faktisk finner. Så jeg kaster det jeg finner i søpla for da blir i alle fall det tatt hånd om!
Det var nemlig ikke en liten striesekk i plast som lå begravd. Neida, det var tre store striesekker i plast i tillegg til to jordsekker av plast… så det å grave det opp/løs/frem var en mye større jobb enn jeg så for meg. Jordsekkene i plast var faktisk ikke så ille; de hadde ligget under jord og dermed løste de seg ikke opp, men klarte å holde seg sammen. De var jo dessuten glatte så røtter hadde ikke grodd gjennom dem.
Striesekkene i plast derimot – det var et stort problem. Endene hadde begynt å løse seg opp og småbitene flagret fra endene når jeg endelig fant noen ender. Røtter hadde vokst gjennom plaststriesekkene i alle bauger og kanter, så det å få løsnet det var et mye større prosjekt enn jeg tror jeg noen gang ville forestilt meg (på den annen side – nå har jeg lært det…). Både grassrøtter og røtter fra brennesle hadde kost seg i plaststriesekkene… Jorda i seg selv var god jord med masse mark, så det er i det minste lovende!
Når jeg stakk spaden ned enkelte steder hvor det ikke var hverken plastsekk eller plaststriesekk under, var det som å dytte en spade ned i smør – noe som gjør at jeg innbiller meg at det er veldig god jord 🤩
Når folk vet at du liker hage og ønsker å gro ting, hender det både at de spør om tips og gir deg planter – begge deler er ting jeg syns er utrolig hyggelig!
Denne gangen fikk jeg et tilfeldig spørsmål om jeg ønsket å få noen jordskokk. Siden jeg aldri har grodd det før, men absolutt har nok plass, takket jeg ja.
Min tanke var at jeg skulle få noen knoller. Når jeg dro og hentet de derimot, kom de med en ti-litersbøtte som var godt over halvfull – så kanskje en åtte liter med jordskokk..? Uansett var det mer enn jeg forventet.
Som sagt har jeg uansett nok plass, men det var også litt overveldende. Etter litt undersøkelse på internett innså jeg at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet, men en del av meg begynner å bli vant til det nå (selv om jeg ikke alltid liker det 😅).
Et par av dem ble satt i potter så jeg kan dele med min mor også, men resten satte jeg (sikkert alt for tett…) i jorda. Så nå er det bare vente og håpe at de koser seg hos meg; gror, vokser, blomstrer og formerer seg. Å bruke de i mat kan jeg gjøre til høsten, for det er mulig å gjøre med knollene når de blir passende store. Får vel bare krysse fingrene for at jeg liker de! (hvis jeg ikke liker å spise de, blir de i alle fall pene blomster!!).
