Garnet i seg selv er ikke hemmelig, men hva slags garn det er derimot – det er stort sett hemmlig. Så langt har jeg bare funnet lapper i de to første, og har ikke den fjerneste anelse hva de andre smånøstene er så langt. Jeg er ganske sikker på at det er ulike ullblandinger, men jeg vet ærlig ikke helt.
En ting er sikkert, et resteteppe med rillestrikk går fort. Det som overrasker meg er at jeg liker blandingen av ulike farger. Ulik garntykkelse er litt mer uheldig, men siden jeg tenker det skal være sengevarmer spiller det ikke så stor rolle.
Vottene er herved satt på pause et par dager. Grunnen er enkel – plukke opp masker og strikke tomlene er neste bit, og da trenger jeg ro og alenetid. Julemarked er dermed ikke tiden for å strikke på ting jeg må konsentrere meg om.
Julemarkedet er lite, men hyggelig. Så pauseprosjektet / sideprosjektet mitt tar form. Sengevarmer av restegarn er målet og det er definitivt restegarn. De to første nøstene hadde hver sin lapp i seg så der vet jeg nå faktisk hvilket garn det er. Mange av de andre nøstene vil sannsynligvis ikke ha lapp i seg, men hvem vet hva som kan komme til å dukke opp – for jeg vet ikke. Noe av restegarnet har jeg fått fra andre, så det er gjettekonkurranse. Heldigvis spiller det ingen rolle, så lenge det er ull og varme i garnet.
I går ble jeg faktisk ferdig med å strikke venstre vott – om en ikke regner med tomlene. For nå har jeg to nesten ferdig votter, det er bare tomlene igjen å strikke. For å strikke tomlene på begge vottene må jeg plukke opp masker. Siden å plukke opp masker ikke er min sterke side, og kvelden begynte å bli i korteste laget (og jeg ikke liker å legge meg når jeg er frustrert – som jeg ofte blir når jeg plukker opp masker), startet jeg heller nok et sideprosjekt. Tomlene får vente til jeg har tid på dagtid til å plukke opp masker og strikke de to første rundene.
Sideprosjektet er av det praktiske slaget. Jeg har nemlig en del rester av ulike ullgarn. Rester som er for små til å kunne gjøre særlig fornuftig med de. Jeg aner heller ikke hva slags garn mesteparten av restene er, men det er mye variert – både i tykkelse, fiberblanding og farge. Egentlig er det ikke garn jeg ville mikset, men jeg har ingen andre ideer hvor jeg kan få brukt garnet. Det praktiske med prosjektet er at jeg er ofte kald om natten når jeg sover, så å ha litt ekstra ull under meg når jeg sover tenker jeg kan være en god ide. Om det faktisk er en god ide som jeg vil like når den er ferdig vet jeg ikke, men det er verdt et forsøk fordi jeg har ikke noe annet å bruke garnet til.
Venstre vott har kommet langt. Hovedmønsteret er nesten ferdig strikket nå. En utfordring jeg har når jeg strikker mønster med to farger er å få det jevnt. Syns jeg klarer meg greit denne gangen, og de få ujevnhetene som er vil nok forsvinne/jevne seg ut ved bruk og vask.
I starten var jeg litt usikker på om fargene ville fungere godt sammen, og jeg må si at to ulike blåfarger – så lenge de er ulike nok – er nydelig å se på. Kontrast trenger dermed ikke være to helt ulike farger, men stor nok forskjell i lys og mørke på samme farge. Garnet er dessuten supermykt (Sterk fra Du Store Alpakka) – og jeg vil tro det er varmt siden det inneholder både alpakka (40%) og merinoull (40%), med 20% nylon i tillegg burde de også være slitesterke.
I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!
Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.
Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇
Gårsdagens strikking førte meg forbi et punkt. Punktet hvor jeg satte inn tråd hvor venstre tommel skal bli på den nye votten. Så nå har jeg tråd for både venstre og høyre tommel. Tomler har (naturligvis) færre masker enn resten av hånden – noe som gjør det mer kronglete etter min mening. Heldigvis blir det problemet ikke i dag, men det kommer fort nærmere.
Vintertemperaturer og mørke gir meg innetid, og dermed strikking. Så her går det unna (jeg gjør andre ting også altså, men om kvelden er det håndarbeid som gjelder).
I går var jeg veldig sosial – noe som gjorde at jeg fikk gjort masse håndarbeid. De to tingene henger ikke nødvendigvis sammen for alle, men når en bit av den sosiale delen bokstavelig talt er håndarbeid er det naturlig. Tross alt er det ofte mye håndarbeid på en strikkekafe som var den første sosiale aktiviteten min.
Min andre sosiale aktivitet i går var å besøke en ny venninne. Vi er begge kreative mennesker, og håndarbeid er en av grunnene til at vi ble kjent. Så da er det naturlig at jeg tar med håndarbeidet mitt når jeg besøker henne – og denne gangen holder jeg jo på med å strikke et par votter. Jeg ble ferdig med hoveddelen av høyre vott, men jeg husket ikke maskesting så jeg fikk ikke avsluttet på strikkekafeen. Dermed gjorde jeg den lille biten hjemme, men siden jeg kunne sette de siste maskene på en maskewire og starte på neste vott mens jeg var på strikkekafeen, så gjorde jeg det. Høyre tommel må dermed vente til jeg er ferdig med venstre vott. Med tanke på at det å plukke opp masker er en ting jeg ikke er så god på og trenger trening med – er det greit å skulle ta begge tommelene rett etter hverandre.
Når en har en tendens til å holde på med håndarbeid, kan det fort hope seg opp med ting. Mange penger er blitt brukt på garn opp gjennom tiden. Heldigvis finnes det muligheter. Julemarked for eksempel. I helgen som var så satt jeg på et julemarked og håpet hardt på å få solgt noe av lageret mitt. Det var greit med utstillere, men færre besøkende dessverre.
Med tanke på at markedet var på en fredag, var det kanskje ikke så pussig. Hyggelig med folk som tittet innom i alle fall. Jeg hadde tatt med meg mye av det jeg hadde, sånn i tilfelle – en vet jo aldri. Forhåpningen var stor. Jeg holdt håpet oppe frem til markedet var slutt. Heldigvis hadde jeg med meg katter som min søster har hakket, og bakekoner og juletrær min far har dreid. Jeg sier heldigvis, for det var de tingene som solgte 🤣 Totalt solgte jeg en katt og tre bakekoner, men ikke en eneste av de tingene jeg har lagd. Sånn sett kunne det gått bedre, men jeg fikk i det minste solgt noe!
Selvfølgelig er det hyggelig når mange folk ser på det jeg har strikket og heklet og syns det er pent, men når de ikke kjøper så hjelper det ikke akkurat mest. Så ærlig må jeg kunne være. Det er absolutt hyggelig å kunne selge ting for min søster og min far, men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg også kunne selge noe av det jeg har lagd selv…
Jeg trodde ikke jeg hadde strikket så mye i går for jeg følte jeg suste rundt og gjorde alt mulig forskjellig. Rydding, vasking, holde fyr i ovnen og hente inn ved. Alt av ting tar tid. Strikking tar også tid, men når jeg så på bildet fra før jeg startet å strikke i går og sammenlignet det med bildet jeg tok på morgene i dag – så er det definitivt mer forskjell enn jeg trodde. Dermed har jeg strikket mer enn jeg trodde – og det er ikke noe galt i det.
Eneste minuset vil være at jeg kanskje blir fort ferdig med vottene og da får jeg samme problemet jeg ofte har: hva vil det neste jeg lager være? For jeg klarer ikke helt å sitte uten noe i hendene på kvelden…
Når det er lenge siden jeg har gjort en ting, har jeg en tendens til å bli ganske så oppslukt. Denne gangen er det strikking, for jeg har heklet i over en måned nå. Joda, begge deler er håndarbeid med garn, men det er likevel veldig ulikt.
Siden jeg hadde savnet strikking såpass mye, går det fort fordi jeg ikke klarer å legge det fra meg. Høyre vott er dermed på god vei.
