Kjersti Gulli

Endelig tenkte jeg at jeg skulle få gjort en av de mange oppgavene på listen over ting jeg helst vil ha gjort i løpet av året.

Å bygge noe selv er ikke noe jeg har pleid å gjøre, fordi min far liker å bygge ting (og han er god på det). Nå som jeg bor et stykke unna mine foreldre – og jeg er ivrig etter å lære – er det på tide å bygge ting selv. Denne gangen var målet å lage en sagkrakk.

Min far hadde tegnet, og jeg har tatt bilder av sagkrakkene mine foreldre har. Så selv om jeg ikke helt vet hva jeg gjør, så har jeg en god nok ide til at jeg er ganske sikker på at jeg skal få det til. Om bare…

Jeg trodde nemlig at jeg hadde alt jeg trang – jeg tok feil… På den lyse siden, så har jeg i det minste begynt. På den kjipere siden – jeg er vant til at jeg alltid har nok spiker og skruer (mye fordi min far har stadig lagt igjen ting i verktøykassen min), men denne gangen hadde jeg ikke nok skruer i passende lengde.

Selv når jeg lette gjennom fant jeg ikke det jeg hadde behov for. Dermed blir jeg nødt til å vente minst til i morgen med å fortsette fordi det er søndag i dag – og butikken er ikke åpen. Jeg håper virkelig butikken har skruer i passende lengde i morgen så jeg kan få gjort ferdig sagkrakken.

Det som kanskje irriterer meg mest i et sånt tilfelle er at jeg ikke ofret tanken på at i det hele tatt var en mulighet for at jeg ville trenge flere skruer enn det jeg hadde. Her snakker vi nybegynner med andre ord. Vel, nok litt læring tar jeg ikke skade av. Så da blir det “stor-shopping” i morgen – en boks med skruer i passende lengde

Et ønske jeg hadde i mange år var å sitte på salgsmarkeder og selge håndarbeid jeg har lagd. I fjor satt jeg endelig på mitt første – og mitt andre marked. Jeg solgte ikke mest på noen av de, men jeg fikk solgt ting på begge to – og jeg lærte på begge to.

Nå skal jeg snart sitte på mitt tredje marked!

Siden dette markedet er i forbindelse med påsken, tenkte jeg det ville være lurt med noe påskegult. Påskepynt – er det noe folk fremdeles bruker? Med tanke på alle påskegule ting i butikkene vil jeg tro at i alle fall noen gjør det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Gult var ikke garnfargen jeg hadde mest av, så det blir småting. Det som jeg tidligere har heklet i rødt og kalt julehjerter, kan jeg nå lage i gult og kalle de påskehjerter?

Uansett har jeg ikke mest gult, men nå blir det i alle fall noe. Nok andre ting å selge har jeg fremdeles, så spørsmålet er vel heller hva folk faktisk ønsker å kjøpe. Det jeg vet jeg har solgt tidligere er i alle fall sokker, pulsvarmere, julehjerter, snøkrystaller, kluter og løpere. Krysser fingrene for at noe blir solgt for dette vil være første gang jeg må betale for å ha bord, så mulig inntjening vil først dekke utgiftene (inkludert bensin for kjøreturen…). Mulighetene er mange for jeg har mye til salgs i alle fall.

Våren er ankommet. Ting har begynt å spire og gro, og jeg starter opp igjen jobben jeg startet i fjor høst. En gedigen jobb jeg regner med å bruke flere år på. En jobb som består av flere deler (drenering, grassfjerning, lage bed, så frø, plante småplanter, lage gangveier, gjerde inne planteområder så rådyrene ikke spiser opp alt jeg planter – og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå…).

Noe jeg tenkte var en god ide – som gjør mindre ut av seg enn jeg innbilte meg – var pappesker.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

La meg forklare. Jeg har kjøpt noen nye møbler (vitrineskap, seng og nyeste tilskuddet: kommode) – og disse møblene kom flatpakket i esker (ja, fra Ikea). Så jeg tok vare på eskene for å bruke de. Pappeskene var store – når de var i huset. Steinene var ikke så store, men det er ganske mange av de i jordet mitt så å holde pappeskene nede er ikke noe problem. De store eskene ble veldig små når jeg la de ut på jordet for å få litt hjelp til å drepe grasset. For det er målet; drepe grasset under pappeskene så jeg slipper å grave det vekk.

Å plante småplanter og å så frø i alt grasset vil ikke bli stor suksess, så her er det bare å finne mer pappesker å legge på grasset i tillegg til å grave vekk så mye grass jeg klarer… Det er tungt, hardt arbeid så det er veldig begrenset med hva jeg klarer av gangen. På den lyse siden: jeg få bevegelse, småprat med naboer som går forbi og masse frisk luft (og når jeg husker å ta med vannflasken min ut er pappeskene perfekte å sette seg ned på for å ta en liten pause!).

I går hadde jeg skikkelig plantedag. Selv om det har vært godt og varmt ute de siste dagene, holder jeg fremdeles frøsåingen inne.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Nå som jeg har kjøpt et såbrett og noen flere småpotter (burde kjøpt noen skåler eller et brett å ha småpottene i…), var det på tide å gjøre ferdig mars-planene. Så det gjorde jeg, i tillegg til å så en del frø som kan forkultiveres fra april.

Så nå er jeg tilbake i moduset hvor jeg stirrer på ny jord mange ganger i dagen for å se om jeg ser små spirer (og ja, jeg vet at det vil ta flere dager før det skjer noe som helst – men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre meg selv litt sprø ved å sjekke utallige ganger hver dag…).

Jeg har heklet små hjerter før, men det begynner å bli noen år siden.

Den gangen innså jeg ikke at jeg faktisk hadde et mønster blant lageret mitt, men nå var jeg klar over det. Forrige gang jeg heklet små hjerter, prøvde jeg meg fram og fant en måte å gjøre det på. En måte jeg (selvfølgelig) ikke skrev ned den gangen.

Siden jeg visste at jeg haddet et mønster for små hjerter, tenkte jeg at det ville gå fint og fant fram påskegult garn, mønsteret, heklenål og satte i gang. Jeg fulgte mønsteret til punkt og prikke – og dobbeltsjekket hele veien.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hjertet ble ikke som jeg tenkte (eller var lovet av mønsteret)… Jeg hadde en følelse av at noe var pussig mens jeg jobbet meg gjennom mønsteret, men tenkte at det kanskje ville ordne seg om jeg fulgte mønsteret slavisk – vel, nei.

Noe sier meg at det mangler en rad i mønsteret. Det så lovende ut frem til rad seks, og mønsteret består av syv rader. Jeg tror det burde vært åtte rader totalt for det er en “missing link” mellom seks og syv for å få frem hjerteformen…

I det siste har jeg heklet og strikket enten uten mønster, eller ved å lage mønster selv – og når jeg nå har testet et mønster igjen, så er det kanskje ikke den dummeste ideen?

I går var det flere som fikk større hjem. Dvergtomatene og de store tomatene fikk egne potter. Løvemunnene derimot…

Om jeg hadde hatt nok plass, potter – og skåler (akkurat nå er det faktisk den største mangelen) – så skulle hver enkelt løvemunn får sin egen potte. Mangelen på skåler er stor, så her blir det som vanlig å bruke det en har. Diverse plastikk fra matbutikken for eksemple; ting det har vært kylling, kjøttdeig, gulrøtter og koteletter i… Innser nå at jeg burde tatt vare på det over lengre tid så jeg hadde hatt mer. For jeg har flere potter, men jeg kan jo ikke sette de rett på bordet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dermed endte løvemunnene opp med mange planter i hver potte. Noe som kanskje betyr at jeg vil måtte potte de opp enda en gang før jeg kan plante de ut. Må spise mer mat som har plastikk som kan brukes som skål… (og huske å ta vare på de)

Løvemunnen får det uansett bedre enn de hadde det fordi de grodde omtrent inni hverandre – og nå har alle (bortsett fra to) litt bedre plass rundt seg.

Klima eksisterer – jeg håper inderlig at ingen tviler på det. At vi mennesker påvirker klimaet med alt vi gjør, høres også logisk ut – ting henger tross alt sammen. At mennesker er eneste årsak til at klimaet endrer seg – er ikke logisk i det hele tatt fordi klima har eksistert så lenge jordkloden har eksistert (og den er eldre enn menneskeheten….).

Samme poenget gjelder for naturmangfoldet som for klimaet. Naturmangfoldet eksisterte før menneskeheten, og menneskene påvirker naturmangfoldet fordi vi eksisterer.

Mange er opphengt i klimaet og klimaendringer og skal redde jorden ved å redde klimaet. Høres kanskje fint ut, men problemet er hvordan det gjøres. Ved å ødelegge naturmangfoldet mange steder, så skal klimaet reddes – det henger ikke på greip fordi natur og klima er to sider av samme sak.

Klimatullet med at alt skal elektrifiseres, vindturbiner er bra, vi skal binde CO2 fra lufta på unaturlige måter osv. – hvordan hjelper det naturen?

Mye av det som påstås at skal redde klimaet bidrar til ødeleggelse av naturmangfoldet, så hvorfor kan vi ikke endre tankegangen? Bruke tiden på å redde naturmangfoldet, og å forsøple mindre på alle vis – jeg har stor tro på at det ville hjulpet klimaet mer enn å hele tiden skulle finne opp hjulpet på nytt med å lage alle disse klimareddende tiltakene… (som ofte har negativ innvirkning på naturen, naturmangfoldet, og i en del tilfeller – den menneskelige psyken)

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Tenk gjennom det – og skryt av deg selv (og ha gjerne også en tanke om hva du kan forbedre eller begynne med)

Jeg kan begynne med ting jeg gjør: jeg kildesorterer det jeg kan, jeg kaster ikke søppel i naturen, jeg har grønne planter og blomster i vinduskarmen, jeg velger bein eller sykkel om jeg har mulighet, jeg prøver å gro litt grønnsaker og benytter meg av bær som finnes i naturen allerede.

Forbedringspotensialet mitt er også tilstede: kjøpe mer lokal mat, være mer bevist på hvor ting kommer fra (hvor langt det har reiser) når jeg handler. Her sliter jeg faktisk mer med å komme opp med ideer – så de mottas med stor takk om noen har noen

Når jeg monterte sengen jeg kjøpte fra Ikea i fjor, var jeg så uvant med å skru inn skruer at jeg klarte å få gnagsår i håndflaten!

Dermed var jeg litt småbekymret når jeg nå skulle montere en kommode jeg ville ha på badet. Jeg gikk dermed sakte og forsiktig til verks, for å være sikker på å ikke få gnagsår i håndflaten igjen for det var meget ubehagelig og tok godt over en uke før det ble bra igjen. Nå som hagesesongen har begynt inne – og snart ute – er det viktig å passe på hendene så de er i fin form til all jobbingen.

Heldigvis er en kommode et mindre møbel enn en seng, og jeg tok det forsiktig med monteringen. Tok dessuten en liten spisepause mellom “skallet” og skuffene, så det gikk bra.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nå står derfor kommoden på badet – og er tatt i bruk. Fornøyd med resultatet er jeg også, så det er en god ting. Endelig slipper jeg å ha klappstoler stående på badet – de var definitivt mer kronglete å vaske rundt enn beina på kommoden vil være

I starten av mars skrev jeg en liste over frø jeg har som kan forkultiveres i mars. Fordi jeg manglet småpotter, var det ikke mye som ble gjort.

Så her om dagen når jeg var på tur, fikk jeg tak i et såbrett. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe et som var på Europris fordi det så greit ut på nettsiden og det var billig. Når jeg så det, ble jeg litt ettertenksom. Jo, det er fantastisk at ting kan resirkuleres, men når et minidrivhus – som vil ha jord, plantestarter og vann i seg – står at det skal resirkuleres som papir…blir jeg litt skeptisk. Tross alt er jeg vant til at papir løser seg opp etterhvert når det er for mye i kontakt med vann.

Målet mitt med å kjøpe såbrett var jo å ha noe som kan brukes igjen og igjen og igjen. Så selv om jeg prøver å begrense plastbruk (er det nesten egentlig mulig i dagens samfunn?), tenkte jeg at plantebrett i hardplast ville vært ypperlig for holdbarheten.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg fant et på Plantasjen som står at er i resirkulert materiale, men ikke hva slags materiale – og jeg finner det heller ikke på nettsiden deres?

På Clas Ohlson kjøpte jeg noen små plastpotter som jeg ikke tror har best kvalitet fordi de virker litt tynne. Jeg har noen andre gamle småpotter jeg kjøpte for flere år siden i samme størrelse som ikke har best kvalitet, men likevel har de holdt i flere år så det er håp!

Mange steder fant jeg fiberpotter i diverse sammensetninger og størrelser, men de er også av den varianten at de plantes i jorden og løser seg opp. På mange måter supert, men jeg har ingen interesse av å måtte kjøpe haugevis av nye fiberpotter hvert år – det vil etter min mening ikke akkurat være økonomisk lurt… Dessuten liker jeg gjenbruk.

Når jeg var på tur, hadde jeg en vektutfordring på planen. Jeg kan nemlig fint løfte en 40 liter sekk med jord, men den er håndterbar fordi den er bevegelig.

Møbelesker fra Ikea derimot, har sin form – noe som er lurt for møblene, men utfordrende om det er større og tyngre esker. I alle fall er det utfordrende for meg. Den minste esken var grei nok; litt uhåndterlig, men nesten 17 kg klarte jeg å løfte. Den største esken derimot, veide nesten 28 kg – og det ble litt i meste laget for min del.

Heldigvis er jeg sta – og jeg har sekketralle hjemme, så jeg fikk det til – til slutt. Måtte ta meg en god pause etter det, for å få den største esken først ut av bilen og på sekketrallen, så dra sekketrallen opp trappen og inn døren (og sekketrallen veier jo også noen kg…) – det tok på. Hadde jeg ikke hatt sekketrallen ville jeg ikke klart å få det til. Joda, jeg kunne sikkert spurt naboen om hjelp og han ville hjulpet meg, men det er noe med det å klare ting selv.

Byggesettet skal jeg klare selv, og jeg gleder meg til å få satt det sammen. Kommoden skal jeg bruke på badet – for jeg er lei av å ha to klappstoler stående for jeg har ikke noe annet sted å legge klærne mine. Så jeg gleder meg til jeg får satt sammen byggesettet til badet!