Tenkte det kanskje ville være nok til et skjerf med resten av garnet jeg nettopp strikket en lue av. Jeg har nesten brukt opp første halvdel av resten. Bredden er 20 cm fordi jeg syns det er en passende bredde for et skjerf. Lengden er foreløpig bare 28 cm, og selv om jeg fremdeles har noe garn igjen har jeg en dårlig følelse.
Følelsen tilsier at det ikke vil være nok garn, så jeg må kanskje finne på noe annet. Likevel, jeg vil teste hvor langt jeg kan komme – og siden jeg allerede er så langt på resten av det ene nøstet kan jeg like godt strikke det ferdig for jeg vil ikke risikere å lage noen knuter så det vil uansett være enklere å rekke det opp da.
Den lille firkanten, som ble større enn forventet, er ferdig – som firkant. Nå skal den etterhvert få en dekorativ kant, noe som ofte står i mønster uten at jeg gjør det. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve, også fordi jeg har mer enn nok garn igjen. Krysser fingrene for at kanten blir pen 🤞
Trådene var lette å feste, så nå er den tjukke lua helt ferdig. Veldig fornøyd med hvordan den ble – myk og tykk.
Hadde mer igjen av garnet jeg strikket lua av men ikke nok til en dobbel lue til så tenkte jeg kunne strikke en av enkelt garn. Tror jeg ombestemmer meg for den ble for tynn i stoffet etter min mening. Dermed må jeg finne en annen løsning på resten av garnet.
Jeg har dessuten gjort en liten oppdagelse i forhold til garn, pinner og fart. Det var rett og slett det at dobbelt garn ble for tykk for pinnestørrelsen, men sånn blir det når jeg ikke hadde den størrelsen jeg skulle hatt. Samme garn, samme pinnestørrelse og enkelt garn gikk nemlig omtrent i vanlig fart og ikke tregt.
Fremgang på begge håndarbeidene. Greit med fremgang på den heklede brikken, selv om det ikke syns best på dette bildet. Noe annet som heller ikke er lett å se på bildet er hvor lite mønsteret er, det har (heldigvis) ikke mest intrikate detaljer, men skriften er liten og jeg lurer på om forstørrelsesglass ville vært en god ide for lettere å se og kunne telle detaljene.
Lua derimot, er helt topp. Bokstavelig talt. Lengden er ferdig, og det er fellingene. Nå er det bare å lukke toppen og feste trådene så er det ferdig. Å strikke med dobbelt garn er ikke favoritten, men det gikk greit etterhvert. Å strikke med såpass tjukke pinner derimot, klarte jeg ikke å venne meg til. Så spørsmålet blir om jeg kommer til å gjøre det på nytt. Nøstene jeg har brukt er det mer igjen av, men jeg tror ikke det vil være nok garn til å strikke nok en lue med dobbelt garn. På den annen side vil jeg tro det er nok garn igjen til å strikke en lue av enkelt tråd – og da vil jeg fremdeles bruke samme pinnestørrelse (5 mm). Mønsteret til lua skulle egentlig strikkes med pinne 8 mm, men jeg hadde ikke tjukkere enn 5 mm, så den er tett og god. Eller, den vil i alle fall være tett og god når jeg får gjort den helt ferdig tror jeg.
Gårsdagens håndarbeid ble ikke noe strikking, men desto mer hekling. Nå er det veldig tydelig hva det skal forestille – bildet på brikken. Jeg føler jeg har kommet overraskende langt. For det er en ting jeg ikke følger med på mens jeg jobber. Da tar jeg en rad av gangen og holder brikken ganske sammenkrøllet i hånden mens jeg holder på. Så eneste gangen jeg ser på resultatet er når jeg tar bilde til bloggen. Litt artig egentlig, å se fremgangen på den måten. Joda, jeg ser jo på mønsteret, men da er jeg så opptatt av å være på riktig rad og fra riktig side av mønsteret at jeg ikke ser på hele bildet.
Nå som jeg kan se hvor langt jeg er kommet, innser jeg at det faktisk ikke er så mye igjen – jeg er langt over halvveis på selve brikken. Kanten rundt har jeg selvfølgelig ikke begynt på, men jeg har en følelse av at den vil ta meg lenger tid fordi det er ting jeg ikke tror jeg har gjort før. Muligens må jeg lære noe nytt, men først skal brikken bli ferdig.
Det blir stadig mer av bildet på heklingen som trer frem. Strikkelua derimot, den går det trått med. Lengden på lua er nå rett over 16 cm. Ikke så rart siden jeg har fokusert på heklingen. Innser at jeg trodde det ville bli mindre telling etterhvert med heklingen – og selv om det stemmer, er det likevel mye telling og mye å følge med på for å få det riktig. Hekletøyet blir dermed i denne omgang noe jeg gjør hjemme alene, mens lua vil være enkel å ta med seg steder og være sosial mens jeg holder på med.
I mønsteret stod det at det jeg hekler ville bli omtrent 25 cm, men det var med et annet garn og en helt annen størrelse (les: mindre) på heklenålen. Resultatet blir nemlig hele 39 cm – så ganske stor forskjell. På en måte spiller det ingen rolle for min del, for det er så søtt uansett at det vil bli herlig når det er ferdig. Denne skal faktisk få kant rundt seg – med masker jeg ikke er noe god på, så det er mulig det blir gjøre, rekke opp og gjøre igjen i flere omganger for å si det sånn. Enn så lenge er det hovedmønsteret i midten som er viktig. Forholdsvis enkelt, men det tar tid.
Den firkanten jeg hekler, som kommer til å bli en utrolig søt brikke, vokser. Jeg jobbet mye med den i går for jeg var mye inne. Tross alt er det ganske så kaldt ute om dagen og dermed mer slitsomt å puste – noe som etter min mening er god grunn til å holde meg inne. I starten nå er det mye telling, men når mønsteret trer mer frem vil det være mindre telling. Å få mønsteret til å treffe riktig er viktig i starten. Tellingen trengs mindre etterhvert fordi det vil være tydeligere hvor mønsteret er.
Lua jeg strikker på tjukke pinner med tjukt garn jeg holder dobbelt, går det ganske tregt med. Gårsdagens strikking gikk ikke bare tregt fordi tykke pinner er tregt for meg, men fordi jeg fokuserte på heklingen. Vokser gjør lua likevel, nå er den på nesten 14 cm så fremgang er det der også.
Lue er definitivt tykk. Med dobbelt garn og pinnestørrelse på 5 mm tror jeg at den vil bli veldig deilig når den er ferdig. Jeg er nå kommet til hele 9 cm, men det skal ganske mange til før den skal avsluttes. Så tykke pinner er for meg tregt arbeid, som om det nå går noe raskere enn helt i starten – så strikker jeg med rundt en tredels fart av mitt vanlige strikketempo. Ganske surrealistisk egentlig.
Noe tynt er det nye heklearbeidet jeg har startet på. Heklenålen er nemlig på 1,25 mm, så overgangen mellom de to prosjektene er ganske stor for å si det sånn. Fant et søtt mønster jeg ville teste ut, men som vanlig har jeg ikke garnet som anbefales. Garnet som anbefales er fryktelig tynt og jeg hadde ikke noe som var så tynt. Det står også at en skal bruke heklenål nr 0,6 – noe som utfra garnet og forventet størrelse får meg til å tro at de faktisk mener 0,6 mm (men jeg er ikke sikker). Mønsteret påstår at resultatet skal bli 25 cm, mens mitt arbeid er omtrent 40 cm… Nå vet ikke jeg hva den minste heklenålen min er, men jeg er helt sikker på at jeg ikke har noen som er 0,6 (finnes det egentlig lenger – mønsteret er tross alt gammel…).
Noen likheter er mer skremmende enn andre. Bøker kan være underholdende, mens andre forteller om deler av samfunn som kanskje ikke er like hyggelig til enhver tid. Jeg har lest noen av disse bøkene, og jeg er helt sikker på at de ikke er ment som instruksjonsmanualer for hvordan verden burde styres. Heller det motsatte, men noen glemte å fortelle det til noen av de som kanskje har lest bøkene og bruker de som en veiledning for verden.
Ta for eksempel 1984 av George Orwell. Jeg leste denne boken for mange år siden når det var mye snakk om datalagringsdirektivet i mediene. Kunne fort blitt konspirasjonsteorist med den kombinasjonen for å si det sånn. Det ble forsåvidt ikke bedre når jeg en stund etter leste Brave New World (Vidunderlige nye verden) av Aldus Huxley. Fort gjort å få vann på mølla av den typen bøker når en ser hvordan samfunnet utvikler seg.
Klima er selvfølgelig ikke unntatt fra bøkene. Å lese Blå av Maja Lunde under tørkesommeren i 2018 var heller ikke så behagelig, til tross for at jeg syns det var en veldig god bok, var temaet heller uhyggelig med tanke på været.
Nå som det er såpass mye ustabilitet i verden og noe av det Ukraina bruker er droner, tenker jeg selvfølgelig en ekstra gang på Enders game av Scott Orson Card.
At jeg gjorde meg selv oppmerksom på de bøkene igjen var på grunn av en reklame som har gått på utallige av YouTubevideoene jeg har sett. Hva det er reklame for, har jeg ikke klart å få med meg, men de snakker om tid, tidssparing og effektivitet. Det tok meg faktisk tilbake til en bok jeg leste i barndommen – som jeg nå prøver å få tak i for å lese på nytt – Momo, eller kampen om tiden av Michael Ende.
Det finnes garantert mange andre bøker som kunne havnet i denne kategorien med skremmende likheter med verden, men jeg kommer ikke på flere akkurat nå. Så om du har noen tips – legg de gjerne igjen i kommentarfeltet under 🙂
Jeg hadde ikke riktig pinnestørrelse, så jeg bruker noen som er tynnere. Riktig pinnestørrelse ville vært 8 mm, jeg bruker 5 mm for det var det tjukkeste jeg hadde i den lengden av rundpinne. Rundpinne er tross alt en fordel når en skal strikke lue. At jeg i tillegg holder garnet dobbelt gjør det ikke lettere. Så jeg kan like godt innrømme det med en gang – dobbelt garn gjør at jeg strikker saktere. Det er jeg i ferd med å venne meg til, men det tar litt tid. Det jeg sliter med å venne meg til, er de tjukke pinnene. Vanligvis strikker jeg stort sett med 3 og 3,5 mm, en gang i blant bruker jeg 4 mm.
5 mm = tjukkaspinner som gjør at strikkingen går skikkelig tregt. Hvor mange ganger jeg har sett, lest og hørt at det går mye fortere å strikke med tjukke pinner, vet jeg ikke. For meg så stemmer ikke det. Tjukkaspinner er trege pinner for meg. Flere timers arbeid (!) gav meg bare 4 cm…
En liten innrømmelse må forresten til. Jeg startet med 56 masker som mønsteret jeg følger tilsier, men siden jeg hadde en mye mindre pinne innså jeg at jeg måtte ha flere masker. Jeg var ikke kommet mer enn et par runder – rett over en cm – før jeg innså at jeg måtte endre det litt. Nå har jeg 72 masker og håper det er et bra tall.
La oss begynne med det som burde være åpenbart: to kjønn; mann og kvinne. Hva folk føler seg som, eller ønsker fremstår som, er en annen sak. Noen forskjeller er tydelige, enkle å se med det blotte øyet. Andre forskjeller ligger mer inni folk, som følelser. Menn er generelt fysisk sterkere, raskere og større. Kvinner er generelt mer omsorgsfulle. Generelt betyr ikke alle; jeg er for eksempel ikke den folk kommer til om de trenger omsorg…
Noe av dette ligger i oss fra naturens side, mens andre ting kan virke mer kulturelt. Samfunnet påvirker oss enten vi liker å innrømme det eller ikke. Det har vært mye snakk om kjønn i mediene over lengre tid; hvor mange kjønn det er, hva mann og kvinne egentlig er, at flere kvinner må inn i mannsyrker og inn i styrerom, og at det er greit for mannfolk å være sykepleiere. Noen ganger føles det litt som om målet er å utslette ulikhetene mellom kvinner og menn i dagens samfunn. Menn skal bli “myke” og kvinner skal bli “som menn”. At begge kjønn har forbedringsmuligheter, tenker jeg det ikke er noen tvil om, men å utslette det som gjør oss til den vi er – der har jeg litt større problemer. Selv tenker jeg at menn og kvinner er to sider av en sak som skal utfylle hverandre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – og det er greit!
Boka jeg leser nå, ” Budeiene – døtrer av naturen” av Inger Marie Vingdal, var den som fikk meg på tanken i dag. Det handler om budeier og livet de levde og litt historisk rundt dette livet. Grunnen ligger i sitatet under:
Døydde kona frå mannen, greidde han sjeldan alt arbeidet og ansvaret, og gifta seg oftast på nytt. Ei enke kunne greie det betre og drive vidare åleine, sjølv om mange av desse også gifta seg oppatt. (s. 26)
Noen ganger slår det meg at vi kanskje har lagd oss et mindre riktig bilde av historien, at vi glemmer noe. Ofte føler jeg at historien som fortelles er at menn styrer alt og at de har alt ansvaret og at kvinnene bare skulle være som pynt og ikke kunne eie noe. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt. Jeg tror heller at noe av utfordringen er at det ofte er menn som har skrevet ned historien – og de fleste forteller sin egen historie. Siden få kvinner skrev sin egen historie, ble den aldri fortalt. Noe som gjør at vi tenker som vi gjør. Når menn var ute på jakt, på fiske, på vikingtokt og andre ting – hvem styrte husholdningen og fikk ting gjort? Hvem hadde ansvaret når mennene ikke var tilstede? Jo, kvinnene.
Kvinner og menn er lagd ulikt, noe som gir oss ulike styrker og svakheter – noe vi burde feire og ta vare på. Vi burde også feire og ta vare på de som ikke passer helt inn i den “historiske normen” fordi folk er forskjellig. Så det jeg egentlig prøver å si er vel å ta folk på alvor og godta dem som de er, ikke som hva vi ønsker eller mener de burde være.
