Å alltid gjøre ting bra, er ganske så usannsynlig. Å feile derimot, den er ganske så garantert stadig vekk.
Så hvorfor er ofte redselen for å feile så sterk? (i alle fall hos meg – er den det hos deg også?)
At en gjør ting bra kommer ofte av øvelse og læring – og en del feiling for å komme dit hvor det faktisk er bra. Vi mennesker har ikke gjort det lett for oss selv har vi?
Vi har alle vært nye på noe (mye) i løpet av livet; noe tenkte vi nesten ikke over engang, mens andre ting opptar mange tanker før vi kommer så langt. Noen ting er vi bare gode på nesten med en gang, mens andre ting vil vi aldri bli gode på uansett hvor mye vi prøver. En irriterende del av livet til tider den greia der.
Jeg kan overbevise andre om mange ting, meg selv derimot – er nok muligens den vanskeligste personen for meg å overbevise. Noe som dessverre fører til at jeg ofte lar redselen for å feile stoppe meg. Men er ikke det en variant av å feile?
Joda, om en ikke prøver så kan en ikke feile på den spesifikke tingen, men det er vel egentlig bare en dårlig unnskyldning for å feile før en til og med har startet?
Om du ikke har fortstått det – jeg har noe jeg har lyst til å gjøre, men jeg er redd for å ikke få det til, for å feile – og dermed utsetter jeg det. Sagt på en annen måte: jeg lar være å gjøre det i det hele tatt – noe som ikke er hjelpsomt i det hele tatt!
Kan en gjøre noe med det? Vel, mange ville kanskje forsøkt seg med: bare gjør det, bare prøv, bare start – og jeg er på mange måter helt enig. Utfordringen er når hjernen ikke lar meg få lov – og nei, enn så lenge har jeg ikke klart å finne ut av hvordan jeg overstyrer den delen av hjernen (tips mottas med et skeptisk takk for jeg har fått mange gode tips og triks, men foreløpig er det ingen som har fungert).
Mulig er dermed min utfordring heller hvordan overstyrer hjernen så jeg får gjort ting enn redselen for å feile? Ikke vet jeg, men enn så lenge er ikke hjernen og jeg helt på bølgelengde 🤔
