Julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver.

Jul, påske, nyttår, halloween, bryllup, bursdager.

Livet består av mange deler, og en del av disse litt større tingene er for mange høytider og feiringer. Stort sett hyggelige ting hvor familie og venner samles og setter pris på hverandre. Spesielt det med å sette en pris på hverandre. Vi prøver å la være, men hvor mye penger skal du egentlig bruke på gaver til familie og venner ved ulike høytider og større anledninger?

Et vanskelig spørsmål da alle har ulike meninger, og ikke minst ulike størrelser på lommebøkene…

Føler du at du må gi en gave tilbake i samme prisklasse som du har fått i? Det gjør i alle fall jeg. Dessverre er det ikke alltid like lett å avgjøre hva som passer seg i ulike anledninger.

Noen mennesker har stor forståelse for at ikke alle har like mye eller like lite penger, mens andre tar det for gitt at du har mulighet til å gi like mye som dem. Det kan være en skummel felle å gå i fordi det er da mange som bruker kredittkortet for å kunne bruke penger de ikke har (eller har mulighet til å betale tilbake).

For de av oss som jobber skattes vi bare halv skatt i desember så vi får mer å bruke på julegaver og julemat og julegodteri og julebord og romjulsfeiringer og ekstra juleklær og… ja, du skjønner hvor jeg vil håper jeg. Poenget er at vi faktisk ikke skatter bare halvt i desember; skatten er fordelt ut på en måten som gjør at vi skatter litt mer i 10,5 måneder i løpet av året. Noe som gjør at vi føler vi ikke skatter av feriepenger og bare betaler halv skatt i desember. Det er noe som ble innført engang fordi det var mer desembermåned enn penger for veldig mange. Staten gjorde dette for å lette økonomien litt for folk som har en tendens til å bruke litt mer penger til jul enn hva enkelte kanskje burde.

Så ja, det føles som en får mer penger i desember, og i praksis stemmer dette på grunn av halv skattesats.

Nok en gang, ikke bruk mer penger enn du har, selv ikke på julegaver. Det er godt mulig det er flere enn du tror som sliter med økonomien til tider. Hvorfor ikke foreslå å enten spleise på større gaver, eller hva med en felles opplevelse? Jeg elsker å få pakker under juletreet. De trenger ikke være store, men det er hyggelig å bli tenkt på og husket.

For min egen del vil jeg heller få ting jeg setter pris på (og da tenker jeg ikke på pengene), enn ting som blir stående og støve ned. For eksempel liker jeg stearinlys, bøker, notatbøker og te. Litt te og et pent stearinlys trenger ikke å koste all verdens. (dette bildet er tatt for over et år siden, så de fleste av disse lysene er nå brukt opp…)

Det er viktig å huske på at det også er små gleder i livet som blir med deg videre; ikke bare de store.

Så tenk før du kjøper gaver i år; må de virkelig være så dyre? Kan du lage noe selv, eller kjøpe noe som ikke koster for mye, men som den du gir det til likevel vet å sette en pris på (nok en gang, tenker ikke pengeverdi her heller)?

På dette området har jeg faktisk et godt eksempel fra mitt eget liv; mine foreldre har det meste, så ønskelisten dems til jul er ikke akkurat lang. Det ene året skrev jeg et enkelt kort til hver av dem. De ville få en dag, ettermiddag eller kveld med meg og de kunne bestemme akkurat hva vi skulle gjøre. Selv om det er blitt noen år siden, husker jeg fremdeles veldig godt hvor glade de ble for en sånn gave. I dagens samfunn hvor vi alle er så opptatte hele tiden, er faktisk tid noe av det mest dyrebare vi har.

Om du leste helt til slutten av dette innlegge vil jeg bare takke deg for at du brukte av din dyrebare tid! og samtidig legge til at om du ønsker at jeg skal skrible om noen temaer: skriv det i kommentarfeltet, så skal du ikke se bort i fra at noe plutselig kan dukke opp…

#penger #gaver #julegaver #personligøkonomi #økonomi #jul #tid

Budsjett – et ord som skremmer vannet av mange; eller i alle fall som mange misliker.

Regnskap – et annet ord som mange ikke er så glad i.

To ord jeg har brukt i flere år, og jeg trodde jeg brukte dem riktig. Når det gjelder regnskap gjorde jeg for så vidt det; jeg fulgte med på hva jeg brukte pengene mine på – så regnskapet var for så vidt greit nok. Budsjettet derimot, der har jeg drevet en del med egenopplæring det siste året.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har flittig ført inn hva jeg har brukt i regnskapet mitt siden 2011! Dette hjalp meg mye når jeg var i banken for å få lån til huset mitt. Grunnen til det var at jeg kunne bevise at jeg visste hva jeg brukte penger på, og hvor mye jeg brukte på ulike ting. En del av tallene mine var ulike fra SIFO-budsjettet mange banker bruker som grunnlag for hva folk bruker av penger.

Så var det det med budsjett da. Der har jeg i ettertiden nå innsett at jeg ikke helt visste hva jeg holdt på med. Budsjettet mitt var nemlig helt statisk; jeg satte det opp i starten av hvert år og endret det aldri. Det er faktisk ikke sånn et budsjett burde fungere.

Heldigvis er det mulig å lære og bli bedre. Jeg jobber fremdeles litt med saken, for det å lage et nytt budsjett hver måned er fremdeles litt uvant for meg. Med det mener jeg ikke at jeg lager et helt nytt budsjett for hver måned, men at jeg ser på hva jeg faktisk brukte forrige måned, jeg ser på hvilke regninger jeg vet kommer neste måned, om jeg vet jeg skal noe spesielt som kommer til å koste litt penger og lager et budsjett ut fra det.

Alltid passer jeg på å sette av penger til sparing, og jeg setter også av penger til ekstra nedbetaling av lån.

Noe jeg foreløpig ikke har fått helt til er et nullbasert budsjett – det vil si at alle kroner er beregnet på ulike formål/poster i budsjettet. Satser på at jeg blir enda bedre og får det til etterhvert.

En annen ny ting jeg har gjort med budsjettet den siste tiden er å lage det for hver lønning, det vil si at jeg setter opp et budsjett som går fra 15. i en måned til 14. i neste måned. Dette har jeg begynt med fordi jeg får lønn den 15. hver måned. Det kan virke forvirrende, men det ser ut til å fungere for meg.

Det er nemlig det viktigste med et budsjett sånn jeg ser det; at du setter opp et budsjett som passer deg og din livsstil og som du klarer å følge.

Pleier du å sette opp budsjett?

Pleier du å ha mest måned igjen av pengene, eller mest penger igjen av måneden? (med det mener jeg: bruker du opp lønna og litt til hver måned, eller klarer du å bruke mindre enn du tjener hver måned?)

#økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #budsjett #regnskap #penger

Regninger – det ordet som er det samme om du leser det vanlig eller baklengs. Så uansett hvordan du leser det er det akkurat det samme. Det er også en del av voksenlivet.

Jeg tenker at noe av det viktigste med regninger er å ha oversikten over dem. Får du dem fysisk i postkassen din, ikke la de ligge uåpnet i en haug i en skuff! Åpne konvoluttene og se hvem det er fra og hvilke summer det er. Føler du deg ikke komfortabel med dette, så få hjelp av familie og venner fordi dette er en utrolig viktig ting.

Forrige gang jeg fikk en regning i posten fikk jeg nesten litt sjokk fordi jeg er så vant til å få alle regninger enten som e-faktura eller som avtalegiro. Det er en stund siden, så jeg husker ikke hvem regningen var fra, men jeg husker at jeg nesten ikke visste helt hvor jeg skulle gjøre av meg et lite øyeblikk. Heldigvis for meg var det en regning jeg forventet, men det var skjedd en feil så den kom ikke elektronisk i nettbanken min som var vanlig.

Noe av fordel med nettbank som jeg ser det er muligheten for e-faktura og avtalegiro. Jeg har opprettet en egen konto som jeg kaller “regningskonto” og derfra går alle regningene mine ut. Jeg har opprettet et automatisk trekk som gjør at dagen etter jeg får lønn så går det en sum inn på regningskontoen for rett over beløpet regningene mine vil være på. På den måten er jeg sikker på at alle regningene mine blir betalt. Det jeg da sitter igjen med på den vanlige kontoen min er det beløpet som må holde frem til neste lønning. Noe som igjen gjør at ikke blir fristet til å bruke penger som skal gå til å betale regninger med.

Før jeg begynte med dette systemet (det tok meg en del år…), så ble regningene betalt fra den vanlige kontoen. Noe som gjorde at jeg stadig var usikker på hvor mye penger jeg hadde fordi jeg måtte regne meg fram for å være sikker på at det var igjen nok penger til regningene som skulle trekkes fra kontoen. Så for meg var det litt en aha-opplevelse å opprette en egen konto for å benytte den til å betale alle regningene fra.

Klarer du å holde oversikten over regningene dine, betale alt i tide og samtidig vite hvor mye penger du har på kontoen du bruker til alt: fantastisk! Jeg er derimot ikke så strukturert akkurat der, så jeg fant som sagt en løsning som fungerer for meg.

Anbefalingen i dag blir dermed: finn en løsning som fungerer for deg som gjør at regninger blir betalt i tide og som gir deg en oversikt over hva du har igjen på konto når regningene er betalt.

Betaler du regningene dine i tide, eller syns du det er vanskelig å ha kontroll? (ps. det finnes ofte hjelpemidler i nettbanken; og jeg har funnet ut at de som jobber i banken er vanlige mennesker som har forståelse for mange situasjoner, og de er også ofte villige til å hjelpe)

#økonomi #penger #privatøkonomi #personligøkonomi #regninger #e-faktura #avtalegiro

Økonomi. Penger. Privatøkonomi. Personlig økonomi. Studielån. Forbrukslån. Kredittkort. Forsikringer. Budsjett. Regnskap. Boliglån. Billån. Inkasso. Purregebyr. Statens innkrevningssentral. Mislighold av lån. Ekstra nedbetaling. Nedbetalingstid. Renter. Renters rente. Nettbank. Utgifter. Inntekter. Medlemsskap. Kommunale avgifter. Avdragsfrihet. Betalingsutsettelse. Konkurs. Formue. Passiv inntekt. Lønn. Skatt. Regninger. Sparing. Aksjer. Fond. Pensjon. Trygd. Skattelettelser. Stønader. Gjeld. E-faktura. (se så mange ord jeg kan om temaet økonomi :p )

Mange av disse ordene fremkaller ulike følelser hos forskjellige personer; noen gode følelser, noen panikkaktige følelser, noe resignasjon, noe nysgjerrighet, noe glede. Dessverre er det mange som ikke kan nok om sin egen økonomi før de flytter ut hjemmefra. Noen ganger fordi de ikke har vært interessert, noen ganger fordi de ikke har ville høre på sine foreldre, og noen ganger fordi foreldrene heller ikke egentlig kan nok om økonomi. Det er veldig vanskelig å lære bort noe du ikke kan.

Når det gjelder økonomi er det mange som mener mye, men noe av det viktigste mener jeg er å ha en oversikt: hvor mye har/får du og hvor mye bruker du? Dette vil alltid være utgangspunktet. Jo lenger du venter med å få en oversikt, jo fortere kan det gå dårlig. Om du derimot har kontroll, kan du få til utrolig mye!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden jeg var heldig og hadde foreldre som hadde delt sin kunnskap om økonomi med meg, skulle en kanskje tro jeg hadde god kontroll på pengene når jeg flyttet hjemmefra. Til en viss grad hadde jeg det, jeg betalte alle regningene mine i tide og brukte ikke penger jeg ikke hadde (kreditt). Å ha noe sparepenger i bakhånd om det skjedde noe, det hadde jeg derimot ikke. Så den ene gangen jobben hadde klart å gjøre en feil, så lønnen min var gått til en kollega og ikke meg, måtte jeg utsette å betale husleien fordi jeg ikke hadde nok penger. Heldigvis fant jeg raskt ut av det og hadde også en hyggelig huseier som forstod situasjonen – hvis ikke kunne det gått dårlig.

Så, første bud for penger i voksenlivet – alltid ha litt penger i bakhånd i tilfelle noe skjer, da slipper du å bli superstresset når det skjer noe. Disse ekstra pengene burde være enkle å få tak i raskt, men pass på at de kun blir brukt i helt krisetilfeller. (husk at å ikke finne noe å ha på seg når du skal ut, eller den ekstra drinken på by’n – det er ikke krisetilfeller…)

Hvor mye ville du hatt i en slik krisebuffer?

#økonomi #penger #privatøkonomi #voksenlivet

Studielån, boliglån og privatlån – det er lånene jeg har som jeg betaler ned på.

Studielånet går sin vante gang, jeg betaler det jeg får beskjed om. Jeg har vurdert om jeg skal betale ekstra på det noen ganger, men renta er forholdsvis lav og det regnes for å være et “bra” lån.

Privatlånet mitt er et lån jeg har til mine foreldre. Jeg var utrolig heldig og fikk hjelp fra dem når jeg kjøpte huset mitt. Det betaler jeg på hver måned, inkludert normrente – på den måten er jeg sikker på at det ikke kommer til å bli noe surr med skatt og sånt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Boliglånet mitt er delt i to: fastrentelån og boliglån. Fastrentelånet er akkurat hva det gir seg ut for å være: et lån med fast rente. På det lånet er renten bundet – kanskje ikke på det beste tidspunktet fordi renta er mye lavere nå enn når jeg bandt den… Likevel er jeg fornøyd med at jeg gjorde det. Ja, jeg betaler mer, men det gav meg forutsigbarhet jeg ønsket på det tidspunktet.

Den minste delen av boliglånet mitt har flytende rente. Når jeg kjøpte huset delte jeg boliglånet i 80/20, hvor 20% var delen med flytende rente. Det var fordi jeg ønsket muligheten til å betale ekstra, men jeg ville også ha en sikkerthet. Jeg har betalt en god del ekstra på den lille delen av lånet – faktisk så mye at lånetiden er blitt 6 år kortere.

Her om dagen hadde jeg litt ekstra penger igjen fra forrige lønn, så jeg betale nok en gang litt ekstra inn på boliglånet mitt (kr 3.000). Det gjorde at terminbeløpet gikk fra kr 926 til kr 898 pr måned. Det var også en del rente som bare “forsvant”, den gikk fra kr 20.935,28 til kr 20.267,37 – så hele kr 667,91 av rentene som jeg aldri kommer til å måtte betale. Jeg hadde ikke tenkt over rentetallet før, men når jeg nå ser hvor mye det faktisk gikk ned blir jeg jo litt nysgjerrig på hvor mye renter jeg egentlig har spart på å betale ned alt det ekstra jeg har betalt…

#penger #lån #boliglån #økonomi #personligøkonomi #studielån #privatlån

Helt siden jeg flyttet hjemmefra har jeg skrevet handleliste før jeg går på butikken. I min verden var det barnelærdom.

Huset til mine foreldre har kjeller, og der var det alltid ting som stod. Veldig praktisk når det plutselig var tomt for spaghette mens en lagde middag, det var alltid mer i kjelleren. Stort sett i alle fall. Vi er mennesker og det hendte at det glapp. Regelen var nemlig at om en hentet det siste av noe fra kjelleren måtte en skrive det opp på handlelista som hang på kjøkkenet.

Ulempen med huset jeg bor i nå; jeg har ikke kjeller. Jeg har en liten bod hvor også fryseskapet mitt står, men det er lite lagringsplass der. For en som meg som er vant til mye lagringsplass hender det at det glipper noen ganger. Derfor var jeg plutselig nesten tom for ris når jeg skulle lage middag. Fryktelig frustrerende, men heldigvis var det mer enn bare ris som var middagen (det var også kylling og grønnsaker, så middagen ble bra den).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er også for gjenbruk av ting, så en lapp kan brukes flere ganger. Det er fordi min handleliste aldri fyller hele lappen – jeg skal tross alt få det med meg hjem. Ofte går jeg tur med en tom sekk, og så går jeg innom matbutikken på vei hjem. Helt genialt, bortsett fra de gangene jeg har glemt handlelista – det er nemlig noe som har skjedd flere ganger. Likevel går det stort sett greit, jeg vet jo hva jeg har i hus og hva jeg trenger. Om jeg kan velge, så foretrekker jeg å ha med meg handlelista, da slipper jeg å plutselig ha fire tuber med tannkrem i skapet på badet fordi jeg trodde jeg var i ferd med å gå tom og trodde det stod på lista.

Å glemme handlelista er en ting, den ene gangen glemte jeg lommeboka hjemme – det ble litt krise når jeg kom til butikken for å si det sånn. Heldigvis fant jeg ut av det før jeg fant fram det jeg ville kjøpe. Jeg hadde pantet flaskene jeg hadde med meg, og skulle legge vekk pantelappen og finne frem handlelista (som jeg visste jeg hadde lagt i lommeboka), men siden lommeboka tydeligvis ikke var med ble det ikke noe handling den dagen. Flaks for meg at jeg ikke har så lang vei til butikken.

Handleliste er for meg en genial ting (når den blir med i butikken). Der har jeg skrevet ned hva jeg trenger så jeg så lenge jeg kjøper bare det som står der er alt bra. Likevel er det noen ganger vanskelig å følge lista, spesielt om jeg er litt småsulten når jeg er på butikken. Da er det ekstra viktig å følge lista og ikke engang se på noe annet om er i butikken, ikke engang salg. Det er så fort gjort å bli fristet til å kjøpe mer og andre ting enn det som er planen før en går inn på butikken.

Hver gang jeg har vært i butikken og handlet med handleliste og kun kjøpt det jeg har planlagt, har jeg litt lyst til å gjøre en liten seierdans. (jeg gjør ikke det) Følelsen av å følge lista til punkt og prikke og bare kjøpe det jeg skal, det gjør at jeg føler meg flink, står litt rettere og er stolt av meg selv. Jeg liker den følelsen, men det er veldig lett å kjøpe litt ekstra (noe jeg ofte gjør – kanskje det er derfor det er så digg hver gang jeg klarer å følge lista?).

Pleier du å planlegge handleturene dine på matbutikken?

#økonomi #penger #privatøkonomi #mat

Jeg bruker excel til å holde kontroll på regnskapet mitt. Lenge har jeg hatt et fast budsjett; det står først og gjelder hele tiden, uansett hvilken tid på året det er. Det har jeg gjort fordi på den måten ville jeg være sikker på at jeg alltid hadde nok penger på regningskontoen til å betale alle regningen og slapp og få panikk når for eksempel årsavgiften kom. På en måte var det veldig enkelt; ta alle regningen som kom en gang i året og del på tolv; sett inn summen på regningskontoen hver måned – på den måten ville alt være dekket uansett.

Omtrent en gang i uka i flere år har jeg satt meg ned med alle kvitteringene for kjøp jeg har gjort og ført dem inn i regnskapet mitt. På den måten har jeg holdt oversikt over hvor mye jeg har brukt i hver kategori. Noen ganger har det gitt meg dårlig samvittighet fordi jeg har brukt mer i en kategori enn hva årsbudsjettet mitt skulle tilsi. Det jeg ikke har tenkt så nøye over før nå i det siste er jo at alle måneder er ulike. Merkelig er det ikke? Når en først begynner å tenke over ting litt mer nøye og fokusere mer på hva en gjør oppdager en ting som kan endres til det bedre eller i det minste gjøres på en annen måte som kanskje kan være mer logisk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lønnen min kommer inn på konto ca den 15. i hver måned, men regnskapet mitt går månedsvis… Derfor tester jeg nå ut en ny variant. Denne varianten skal gå fra lønning til lønning, og ta utgiftene som de kommer – strømregningene er for eksempel høyere om vinteren enn om sommeren. En annen ting jeg vil fokusere mer på er å ha en plass i budsjettet til alle pengene; sånn at jeg vet hvor alt skal. Med andre ord vil jeg gjøre et forsøk på å jobbe fram et 0-basert-budsjett. For meg vil det bety at inntekt minus alle utgifter og sparing skal gå i null. Det kan virke rart å regne sparing for en utgift, men det regner jeg jo som penger jeg ikke skal bruke. På en måte er ikke nedbetaling av huslån en utgift; kan jeg regne det som forflytning av verdier? Likevel, de pengene forsvinner jo fra brukskontoen min, så jeg har tenkt å regne dem som en utgift i systemet mitt.

Selv om nettbanken kan gi meg en oversikt over datoene for når alle regninger går ut, er det noe annet å se dem skrevet ned på papir (i alle fall er det det for meg). Jeg har også lyst å ha en oversikt over hvor mye jeg faktisk betaler ekstra på lånet hver måned, da ser jeg lettere hvor “flink” jeg er.

Når jeg ser på regnskapene mine nå og ser en plutselig stor sum på en av postene – så aner jeg ikke hva det er. Så mitt nye system i notatboka skal også ha et sted hvor jeg skriver inn om det er ekstraordinære hendelser som gjør at noen av posten plutselig ble større enn vanlig – tannlege er et godt eksempel her. Jeg var nemlig hos tannlegen her om dagen (null hull!), og det var ikke akkurat billig (kr 1.250!). En annen tannlege ville kanskje vært noe billigere, men jeg har funnet en god tannlege som tar hensyn til tannlegeskrekken min – det er verdt å betale for syns jeg.

#penger #økonomi #budsjett #regnskap #tannlege #tannlegeskrekk

For noen dager siden kommenterte Ingrid fra bloggen Voksen tilslutt noe som gav meg en liten aha-opplevelse. Om du kjøper noe på salg, har du ikke spart pengene – de er bare ikke blitt brukt. For at de pengene faktisk skal være spart, må du faktisk gjøre noe mer for å spare dem – overføre de til en sparekonto eller putte de på en sparegris eller noe lignende.

Dette er noe jeg (tydeligvis) aldri har tenkt over eller innsett før hun nevnte det. Så da satt jeg der, i sofaen, oppgitt over meg selv at jeg ikke hadde innsett noe så grunnleggende innlysende før. Jaja, kan ikke få til alt med en gang?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har lenge syns at jeg har vært god til å spare penger; jeg har kjøpt matvarer med kuponger for å få avslag og jeg har kjøpt varer som er på salg. Tanken på å faktisk sette disse pengene jeg dermed ikke bruker, inn på en sparekonto – den tanken har aldri slått meg.

Så nå sitter jeg og spør meg selv: hvorfor? Hvorfor har ikke dette slått meg før? Det er jo tross alt ganske logisk. Til mitt forsvar er jeg ikke alltid like logisk, men jeg pleier jo å ha god innsikt når det gjelder min egen økonomi. Sparing ved å kjøpe noe som er på tilbud, er en ganske alminnelig tanke, men der stopper det for de aller fleste av oss vil jeg tro.

Vi må dermed klare å lære hjernen vår til at vi ikke har spart før vi har satt penger inn på en sparekonto eller noe som ligner. Å kjøpe noe på tilbud er bare å bruke mindre penger; å kalle det for å spare penger blir dermed feil.

Å spare penger er noe mer enn bare å ikke bruke penger; det er å ha pengene et sted de ikke brukes, gjerne investere dem på et vis. Først da blir det virkelig sparing. Selv om dette for meg ble en veldig aha-opplevelse, må nok hjernen ha en omstillingsperiode før den innser hva det hele betyr.

Sparing er ikke fravær av forbruk; det er en form for investering.

#økonomi #penger #personligøkonomi #plan #sparing

Utsagnet i overskriften har jeg hørt helt siden jeg var liten; lenge trodde jeg det var helt sant.

Heldigvis har jeg i løpet av livet lært å tenke selv, så jeg har endret litt mening om det utsagnet. Kunnskap i seg selv er ikke makt, men når en kan bruke den kunnskapen en har og faktisk gjør det, det er makt. Lenge har jeg tenkt mitt om økonomi, men den siste tiden har jeg blitt mer bevisst på hvordan jeg tenker om min egen økonomi. (Jeg er ikke økonom, og generelt ofte ganske selvopptatt – hvem er ikke det mange ganger?)

Siden jeg var liten, var sparing av penger en kunnskap jeg hadde. Heldigvis for meg sier jeg bare; det gjorde at jeg jobbet hardt med det så jeg kunne kjøpe meg hus. Jeg glemte ikke kunnskapen om pengesparing etter å ha kjøpt hus, men jeg hadde ikke lagt planer lenger enn til huskjøpet. Så de fire årene som er gått siden, har jeg fremdeles spart, bare ikke så veldig målrettet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når retningen da forsvant, forsvant litt av motivasjonen og vel, kunnskapen til en viss grad – jeg brukte den jo ikke.

Det siste året har jeg begynt å ta til meg økonomikunnskap igjen. Det føles godt (og det anbefales). Derfor driver jeg nå og laster opp med kunnskap, men bare litt av gangen – jeg vil jo bruke den også. For å kunne vite hvilken kunnskap jeg har behov for, er det viktig med en plan.

Planen jobber jeg med, men fordelen med planer er jo at de hele tiden kan utvikle seg etterhvert som ny informasjon kommer inn i bildet. Langsiktige planer er en god retningspeker, og kortsiktige planer er lettere å jobbe med på en månedlig/ukentlig basis.

Økonomisk frihet er et uttrykk jeg ikke hadde hørt om for to år siden, og jeg er ikke sikker på akkurat når jeg ble oppmerksom på det, men nå ønsker jeg stadig mer kunnskap om det. Det handler ikke om å bli rik og slutte å jobbe, men å ha nok til å kunne velge selv hva en ønsker å gjøre. Jeg kunne aldri tenkt meg å ikke jobbe i det hele tatt, det hadde ikke føltes godt. På den annen side er jeg glad i fritiden min hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker. En balansegang hvor jeg kan få i både pose og sekk har jeg funnet ut at planen min kan være. Det høres kanskje ut som jeg ønsker meg hele verden; men hva er galt med det?

Planene mine vil dermed etterhvert jobbes frem til å inneholde både ulike måter for inntekt, ønsker og drømmer for fremtiden og hvordan jeg skal få det til.

Hva er dine planer, ønsker og drømmer for fremtiden?

#økonomi #økonomiskfrihet #planer #drømmer #kunnskap

På Netflix er det en dokumentar som heter “Spart er tjent” som jeg nettopp har sett. Der følger de noen som har tatt det ganske langt etter min mening. En del av meg tenker at det blir litt for mye av det gode, mens resten av meg forstår hvorfor noen av dem gjør det de gjør. Spesielt damen med kuponger – hun sparer mengder penger. På den annen side kjøper hun også ting hun ikke bruker eller har bruk for.

Her i landet kan jeg ikke si at jeg har vært borti så mange av den typen kuponger. Jeg har Meny-appen på telefonen og der får jeg noen kuponger en gang i blant med generelt 20% avslag på det de har valgt ut. Ofte er det ikke ting jeg bruker, så da bruker jeg heller ikke kupongene. Hadde jeg hatt mulighet for flere kuponger ville jeg nok brukt det noe, men jeg hadde passet på å bare kjøpe ting jeg brukte uansett.

For det er en ting jeg ikke forstår, men som jeg helt sikkert har gjort flere ganger uten å egentlig tenke over det før senere. Å kjøpe ting som er på salg fordi det er på salg; da sparer en jo penger. Spørsmålet blir jo da: er det virkelig å spare penger å kjøpe ting på salg når du vanligvis ikke ville kjøpt det? Det fikk meg til å tenke på ordtaket i overskriften. For meg blir det å bruke unødvendige penger når jeg i utgangspunktet ikke ville kjøpt det; om jeg bare kjøper det fordi det er på salg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om det for eksempel er matvarer jeg ikke har smakt før, men som jeg er noe nysgjerrig på, da er det supert med litt avslag (tenk om jeg ikke liker det?). På den annen side; om jeg ikke hadde fått avslag på det ville jeg mest sannsynlig ikke kjøpt det.

Så penger spart er ikke nødvendigvis penger tjent. Penger ikke brukt er penger spart. Penger tjent vel, det er en helt egen greie tenker jeg. Penger tjent er for meg penger jeg har jobbet for; enten ved å jobbe på min arbeidsplass og få lønn, eller ved å få solgt noen håndarbeider jeg har laget (det siste skjer veldig sjeldent – så det er ekstra hyggelig de gangene det skjer).

Hvordan tenker du i forhold til utsagnet: Penger spart er penger tjent?

#penger #økonomi #sparing #planlegging