Jeg innrømmer det, jeg gjør det ofte (men jeg prøver så godt jeg kan å holde det for meg selv). Jeg dømmer folk etter hvordan de prater, hva de har på seg, hvordan de oppfører seg og hvordan de ser ut.
Noen ganger sier jeg ting høyt til andre, det bare kommer ut. Noe angrer jeg på, andre ting angrer jeg ikke på. I dagens politisk korrekte samfunn skal en jo helst ikke dømme noen for noe. Likevel tror jeg de fleste (om ikke alle) gjør det, det er bare ikke det at alle innrømmer det. De er redd for å ikke være politisk korrekte, de er redde for å bli kalt rasister eller antifeminister, de er redd for å stå utenfor, de er redde for å være seg selv og de er redd for å stå for det de mener.
Jeg tar meg i det mange ganger, jeg driver med konstant selvsensur. Jeg er redd for å bli stemplet av samfunnet; jeg vil ikke være på utsiden. Jeg prøver å la være å dømme andre, men det er vanskelig. Jeg innbiller meg at det er en del av det å være menneske. Bare at det er litt synd at det er det. Jeg har ikke lyst til å dømme andre før jeg blir kjent med dem. Jeg vet ikke hvorfor de er som de er. Hvilken rett har jeg til å gjøre meg opp meninger om andre uten å engang kjenne dem?
Jeg ønsker å være en åpen og ærlig person som ikke dømmer. Jeg ønsker meg det fordi jeg vil ikke at andre skal dømme meg. Jeg er ikke enklest å bli kjent med, men likevel har jeg dette håpet.
En smart person fortalte meg at ulikhetene våre burde være mer akseptert; vi er alle originale. Etter min mening er dette noe en burde bite seg merke i fordi det er så utrolig sant. Vi er alle originaler og vi burde se fordelene våre ulikheter gir oss, ikke dømme dem og frykte dem.
Jeg kan love at jeg kommer til å fortsette å dømme andre; jeg har gjort det hele livet, så det er vanskelig å endre – det betyr ikke at jeg ikke kommer til å prøve. Jeg vil nemlig også love at jeg vil forsøke å tenke på å akseptere ulikheter og vite at vi alle er originaler. Jeg håper at andre også vil forsøke å gjøre det siste; akseptere folk for den de er.
I dag kjentes det som om jeg var en del av senga mi når jeg våknet. Det er en snål følelse. Kroppen føltes så utrolig tung, og bare det å løfte armen og slå av vekkeklokka var usannsynlig tungt. Derfor var jeg glad for at jeg ikke skulle på jobb før utpå dagen.
Tungheten forsvant etterhvert (takk og pris), og jobbdagen ble ganske bra. Hadde en godt og konstruktivt møte med et par kollegaer fordi vi skal se om vi får gjort om på enkelte ting i biblioteket. Dagen ble avsluttet med å ha senvakt med en kollega jeg vanligvis ikke har senvakt sammen med, så det var hyggelig å få sett henne også. Noe hun sa gjorde at jeg fant ut at mine foreldre har rubinbryllup til sommeren. Da kommer de til å ha vært gift i 40 år! Det er mange år, og de holder fortsatt sammen. Hadde vært morsomt å gjøre noe ut av det, men jeg vet ikke hva. Samle litt venner og familie og feire dem hadde jo vært supert, men jeg har ikke akkurat planlagt mange store sammenkomster for å si det sånn.
Jeg burde startet å lage middag i det jeg kom hjem fra jobb, men det skjedde ikke… Nå er klokka litt over ni og jeg må få spist noe før jeg legger meg… spørsmålet er hva?
“Morgenstund har gull i munn” er det noe som heter, det er jeg noen ganger enig i. I dag for eksempel startet dagen veldig bra, jeg våknet tidlig, spiste frokost og gikk tur. Sola rakk å stå opp litt før meg.
Det var helt stille ute når jeg gikk tur, veldig deilig å bare føle seg våken og opplagt i den friske lufta.
Jeg forsvant litt inn på internett og Youtube når jeg kom hjem igjen, men nå er det vel på tide å få gjort noe i dag? Litt praktiske ting må gjøres i huset, og selvfølgelig litt studier, så jeg kjeder meg ikke. Fikk faktisk sett litt på forelesningsstreamer i går, men ikke helt i mål med å være der jeg burde være (enda). Jeg har fremdeles litt lett for å bli distrahert, men jobber med saken.
I dag gikk jeg hjem fra jobb litt tidligere enn vanlig. Det gjorde at jeg fikk gått tur i dagslys! Det føltes helt fantastisk 🙂 Jobbdagen var også veldig bra; fikk gjort mye av det jeg hadde tenkt.
Så kom problemet; jeg har PC og internett og spill…. og der ble jeg sittende i et par timer. Ikke noe interessant spill engang, bare veldig avhenginghetsskapende for meg. Nå kan jeg bli opphengt i det meste noen ganger, men spill gjør det alltid litt ekstra, jeg vil jo klare dem godt.
Derfor lager jeg middag nå i åttetiden… Jeg har ikke ryddet det jeg hadde tenkt, ei heller har jeg fått studert det jeg hadde tenkt i dag. I morgen kommer nemlig ei venninne på besøk og jeg vil jo helst at det skal se litt ok ut når jeg får besøk…
Jeg er gammel nok til at jeg burde vite bedre. Jeg mener, jeg kjenner jo meg selv? Likevel klarer jeg ikke alltid å la være. Det gjør at jeg skriver her mens jeg lager mat og pastaen koker over (nok en gang). Fokus og selvdisiplin er noen ganger en utfordring, men jeg prøver stadig vekk å skjerpe meg. Jaja, kanskje det går bedre med resten av kvelden?
Spesielt i de mørke vintermånedene er det enkelte ting som irriterer meg mer enn andre ganger.
Folk som går ute uten refleks. At folk går ute uten refleks midt på dagen når det er lyst og alle kan se dem: helt greit. Når folk går ute i skumringen eller når det er mørkt uten refleks: IKKE greit! Om de i tillegg har på seg mørke klær lurer jeg noen ganger på om de har et dødsønske uten å ha sagt det til noen, de bare viser det. De er jo nesten umulige å se.
Folk som går på feil side av veien. Dette er noe jeg ble lært når jeg var liten; en går på venstre side av veien fordi da får du bilen mot deg og du kan flytte deg når du ser den om det trengs; en sykler på høyre side av veien fordi da regnes en som kjøretøy og da er det naturlig å være på samme side som bilene.
Folk som legger seg helt i baken på bilen foran. Spesielt på vinterføre. Jeg mener, det er fort gjort at det er glatt, og om en bremser så har i alle fall ikke jeg lyst til å bli påkjørt bakfra. Har du?
De to øverste punktene over gjør at jeg mange ganger sitter med hjertet i halsen når jeg kjører bil om vinteren og i mørket. Kommer jeg til å bli drapsmann? Uten refleks, med mørke klær og på feil side av veien? Det er nesten rart det ikke er flere ulykker… Så vær så snill: gå på riktig side av veien (med mindre det er gang- og sykkelvei da burde du bruke denne), og bruk refleks når det er skumring eller mørkt.
Lite dagslys. Jeg vet vi bor et sted hvor om vinteren er det mørkt når en drar på jobb og mørkt når en kommer hjem fra jobb, men jeg er veldig glad i dagslys. Jeg elsker å gå tur når det er lyst ute, det gjør noe med meg 🙂
For tiden er det mange som legger ut om nyttårsforsettene sine; det skjer hvert år på denne tiden. Det er stort sett alltid noe folk har lyst til å endre med seg selv eller sine vaner og et nytt år er jo som å starte på en helt ny bok med blanke sider. Det høres jo så fint og flott ut, at bare et årstall går fra ett tall til neste så skal alt bli så mye bedre. Om du tenker over det er det faktisk bare egentlig et par minutter som gjør hele endringen; og så forventer folk at de klarer å endre masse bare fordi noen minutter har gått og vi plutselig skriver 2017 istedefor 2016?
Dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste og det slipper tydeligvis ikke taket. Jeg har jo begynt med månedsprosjekter for meg selv. Noe fordi jeg tenker at et år er faktisk ganske lang tid selv om det noen ganger virker til å gå veldig fort også. En kan jo også ha halvårsprosjekter, men for meg så føltes månedsprosjekt mest håndterlig. For de som syns det blir litt mye å planlegge; kanskje de skal ha ukesprosjekter? Da har du mindre tid til å ødelegge for deg selv på. Jeg har nemlig gjort det, selvsabotasje. Om jeg prøver å endre for mye på en gang og lage mange nye vaner så feiler jeg. Det blir litt som at jeg sier jeg vil gjøre alle disse ti tingene hver dag, og jeg regner da også med at jeg ikke kommer til å klare det fordi det er for mye på en gang. Jeg går dermed inn med en mentalitet hvor jeg allerede har gitt opp før jeg engang har begynt.
Derfor har jeg nå laget meg en liste med alle vanene jeg har lyst til å ha. Det jeg har gjort annerledes denne gangen er at jeg har valgt meg ut tre stykker som jeg skal starte med. En enkel (blogge hver dag), en middels vanskelighet (gå tur hver dag) og en jeg syns er vanskelig å få til fordi det handler om både selvdisiplin og konsentrasjon (studere 1,5 timer hver dag – bortsett fra mandag). Så jeg har dermed tre vanskelighetsgrader, noe som gjør at jeg sannsynligvis får mestringsfølelsen enten en, to eller tre ganger hver dag. Det vanskeligste målet med å studere 1,5 time hver dag kommer etterhvert til å bli utvidet til 3 timer (!) hver dag så jeg skal rekke alt av studiene jeg har behov for. Grunnen til at jeg startet med 1,5 time er fordi jeg vil gi meg selv mestringsfølelse til å begynne med.
En annen ting i forhold til den typen vaner – folk gir opp for raskt. Det gjelder nok for så vidt på mange områder i livet. Vi må lære oss å holde ut alle de gangene vi ikke får det til og likevel fortsette å prøve. Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men om en baby hadde gitt opp å prøve å gå bare fordi den falt mange ganger ville den jo aldri lært å gå. Derfor: ikke gi opp! Fortsett å prøve selv om du føler at du hele tiden faller ned. Jobber du nok for det vil du en gang få til å stå opp 🙂
Det er mange år siden jeg har vært med på varetelling. Husker det som veldig hyggelig. Jobbet i en skobutikk og det var en helt egen stemning den formiddagen vi hadde varetelling. Butikken åpnet selvfølgelig litt utpå dagen når vi var ferdige, men det gav en følelse av nye tider.
I dag hadde jeg lagt opp formiddagens gåtur så jeg skulle avslutte med å handle på butikken så jeg kunne ha det jeg ønsket til lunsj på jobb. Slik gikk det ikke. Jeg gikk tur, men når jeg kom til butikken for å handle så gikk ikke dørene opp som vanlig. Først ble jeg litt forvirret, men det forsvant fort når jeg leste lappen som stod på døra: Stengt på grunn av varetelling, åpent kl 13-21 mandag 2. januar. Vil tro at samme lapp stod på døra på lørdag når jeg var innom en kjapp tur, men det så jo ikke jeg på. Jaja, sånn kan det gå når en ikke følger med.
Gåturen ellers var veldig deilig – frisk luft og bevegelse. Det var fremdeles mye søppel rundt omkring etter nyttårsaften. Skulle ønske at folk var litt bedre til å rydde opp etter seg. Hvor vanskelig kan det være å ta en boks det har vært fyrverkeri i og legg i søplekassa? Det burde de klart i går uansett hvordan formen var…
Himmelen er knallblå, og bortsett fra at det er litt kjølig, er det nesten så det minner meg om sommeren. Kommer snøen til å komme i år mon tro?
Lettere usammenhengende her i dag. Det har nok kanskje en sammenheng med at sensurfristen for det ene faget mitt er i morgen; da får jeg vite om jeg har stått på den første eksamenen. Veldig spent. Det som vanligvis er sommerfugler i magen ligner akkurat nå litt mer på elefanter som tramper rundt…
I desember utfordret jeg meg selv til å gå tur hver dag. Jeg feilet. Totalt gikk jeg 17 av 31 dager, så det ble over halvparten av dagene. Sånn sett var det for meg en seier selv om jeg feilet. Flere av dagene når jeg gikk tur gjorde jeg fordi jeg hadde utfordret meg selv. Dermed regner jeg likevel min egen desemberutfordring for godt utført.
Utfordringen i januar blir lignende. Jeg vil gå tur hver dag og strekke ut etterpå (ikke fordi jeg går fort, men fordi jeg tror det er bra for meg å gjøre det). Jeg vil også ha mer styrke, så andre delen av utfordringen er å ta en push-up hver dag. Jeg skriver en fordi jeg satser på å komme meg dit etterhvert. Før øyeblikket klarer jeg nemlig ikke en eneste ordentlig push-up… Lurer på om jeg kommer til å klare flere i slutten av januar?
Den siste utfordringen til meg selv i januar er å studere minst 1,5 timer hver dag bortsett fra mandag.
Grunnen til at jeg legger til to ekstra utfordringer i januar i forhold til i desember er fordi jeg klarte tross alt over halvparten av det jeg ville i desember. Dessuten, jeg trenger litt styrke, og det med studier er jo noe jeg egentlig skal gjøre uansett så det burde ikke være den største utfordringen.
Hva gjorde jeg nest siste kveld i 2016? Jeg så en forelesningsstream jeg ikke rakk å se til det ene faget mitt i høst. Det var ikke lang arbeidsuke egentlig denne uka, men fikk likevel gjort mye på jobb, og dermed hadde hodet mitt behov for en pause fra mennesker. På torsdagskvelden var jeg hos ei venninne og spilte rollespill sammen med henne og tre andre venninner. Det er alltid utrolig gøy! Det som var litt synd med torsdagen var at det var siste gang vi spilte med de karakterene vi hadde lagd. Jeg kommer til å savne Lady Lilith Moonshadow, hun har tross alt vært med på å drepe flere drager…
Selv så mye jeg koser meg med rollespill med jentene, har jeg behov for dager og kvelder alene for å få tilbake energi. Det var dermed det jeg gjorde i går kveld. Jeg var hjemme alene og lagret meg opp litt energi. Da tenkte jeg også at det var en ypperlig anledning til å få sett en av forelesningsstreamene jeg ikke fikk sett når jeg skulle det; bedre sent enn aldri. Sikkert mange som ikke syns det ville vært en bra kveld, men jeg liker å lære nye ting. På den annen side, nå var ikke alt i streamen nytt siden jeg har lest noe pensum og gjort noe oppgaver som handlet om det samme som ble snakket om i streamen. Veldig praktisk akkurat nå i alle fall, da fikk jeg en følelse av at ja, dette her har jeg faktisk lært masse om i høst. Ikke alt som blir sagt på streamen er nytt for meg, men heller en repetisjon, men også mye jeg ikke kunne/husket, så det er lurt å se disse streamene. Skulle selvfølgelig gjerne sett streamen tidligere, men siden det ikke hadde skjedd – vel, jeg lærer likevel nye ting 🙂
De siste dagene har jeg snakket mye om mål og hva jeg ønsker av meg selv fremover. Så nå skal jeg endelig fått tatt i bruk min nye planleggingsbok!
Denne her har jeg gledet meg til å starte å skrive i helt siden jeg kjøpte den i slutten av oktober (!)
Mange lager seg nyttårsforsetter hver år. De jobber hardt med dem de første to ukene, kanskje hele januar om de er standhaftige, men de fleste slutter eller gir opp eller klarer ikke etterhvert som tiden går. Jeg tror noe av det er fordi de vil gjøre alt på en gang. De vil fikse alt på en gang og starter alt for hardt. Min mening er at for å få vaner som varer må du ta det sakte og bygge deg opp til å klare mer etterhvert. Mange gir opp dette også fordi det tar tid å komme dit de helst vil være. Burde kanskje ikke kaste stein i glasshus fordi jeg har gjort det samme utallige ganger selv. Riktignok er det en forskjell.
Jeg kaller det ikke nyttårsforsetter og jeg gjør det heller ikke bare den ene gangen i året. Jeg setter meg store mål og små mål gjennom hele året. Noen får jeg til, mens andre forsvinner nesten før jeg har startet. På starten av 2016 bestemte jeg meg for å lese 120 bøker og tegneserier, for øyeblikket er jeg på 113. Dette var et av de store målene mine. Jeg hadde rukket det målet med god margin om jeg ikke hadde begynt å studere. Det var et annet mål jeg satte meg et stykke ut på våren; søke på, komme inn og gjøre det godt på studiene. Jeg søkte og kom inn, jeg har jobbet med studiene (kanskje ikke så hardt som jeg burde), men foreløpig vet jeg jo ikke hvordan det har gått. Sensuren på eksamenen jeg hadde får jeg ikke før henholdsvis 3. og 11. januar, så det er ikke bare førjulstiden som er ventetid når en er student.
Et av veivalgene et av stedene jeg går tur innimellom 🙂
I desember satte jeg meg også et mål; jeg skulle gå tur hver dag. For mange kan det virke som et lite mål, men for meg var dørstokkmila lang, høy og vanskelig. Totalt har jeg gått tur 16 av 30 dager i desember… Så klarte ikke helt det målet med andre ord. Ble vanskeligere enn jeg trodde når jeg satte meg målet. Likevel, dette er et mål jeg vil fortsette å prøve å nå.
For å hjelpe meg selv med å få gode vaner har jeg lastet ned en app på mobilen; HabitBull. Den har en gratisvariant hvor en kan tracke 5 vaner; en kan velge om det er bare ja/nei til vanen eller om en skal gjøre det i en viss tid. Det er også mulig å velge om disse vanene skal foregå hver dag; eller så kan en velge dager. Tilslutt kan en dessuten legge inn at en skal få en påminnelse. Mine vaner jeg vil lage meg er (selvfølgelig) å gå tur hver dag – det blir en ja/nei vane. Dessuten vil jeg ha en vane med å studere tirsdag til søndag hver uke; der har jeg satt et foreløpig mål på 1,5 timer hver dag. Jeg har ikke testet ut appen noe særlig foreløpig siden jeg fant den i dag… Spent på om den klarer å hjelpe meg å lage nye vaner?
