Det ble lite hekling i går, men det er greit. Noe ble det. Jeg heklet ferdig øverste kanten på nettet og så var det tid for å sette markører.
Markørene skulle settes flere steder for å finne ut av hvor hankene skal være. Som vanlig telte jeg over flere ganger, men jeg tror jeg fikk det riktig til slutt. Nå har jeg i alle fall startet såvidt på den første hanken. Mulig jeg syns hanken blir litt smal, men jeg får se når jeg er kommet lenger.
Nå var noen av solbærene blitt så modne at de har begynt å falle av busken. Da er det mer enn på tide å starte plukkingen.
Siden jeg tenker å lage syltetøy av en del av det, og jeg ikke er så glad i å rense bær, plukker jeg så de er ferdig renset. Dermed tar det tid å plukke solbær – ett bær av gangen og å passe på at det ikke kommer bøss i bøtta.
Solbærbuskene jeg har, er i varierende størrelse; noen store som vokser omtrent inni hverandre og noen små som bare består av et par grener. Solbærene har også varierende størrelse, men de virker til å være noe større i år enn de var i fjor (mon tro om det har å gjøre med at jeg fjernet alle døde grener og beskjærte noe?). Jeg er heller ikke så kjapp til å plukke, så dette vil ta flere dager da jeg også har andre ting jeg er nødt til å gjøre.
Enn så lenge har jeg plukket nesten to kg til sammen. Foreløpig har jeg bare lagt det i fryseren, men der er det begrenset plass så jeg er nødt til å sylte så snart som mulig.
Når jeg starter håndarbeidet for dagen, pleier jeg å sette en markør så jeg vet hva jeg har gjort iløpet dagen. I går glemte jeg det helt bort, men jeg får passe på at det ikke blir manglende markør i dag også.
Tror jeg var nesten halvveis på hullmønsteret. Sånn omtrentlig iallefall. Heklingen går såpass fort at nå er jeg allerede på den øverste kanten. Nettet ser ut til å bli noe bredere enn jeg trodde, men jeg vet det vil strekke seg når det får innhold så det er kanskje like greit. Spent på det endelige resultatet!
Det går som vanlig fremover med håndarbeidet.
På nettet jeg hekler er jeg allerede nesten halvveis på den hullete delen. En del av meg tenker at det ser kanskje litt lite ut, men jeg vet at det vil strekke seg med en gang det får litt innhold. Utrolig hvor fort det går å hekle.
Sokkene er tilnærmet ferdig, jeg må som vanlig bare feste trådene før jeg kan si de er helt i boks. Til et par sokker med sisu garn trengs mindre enn to nøster – så hva jeg skal gjøre med resten av nøstet vet jeg foreløpig ikke.
Å finne feil på håndarbeid mens en jobber med det kan være irriterende. Har innfunnet meg med at sånt skjer innimellom, og da er det bare å få fikset det.
Så feilen jeg så på nettet jeg hekler, tok jeg raskt hånd om. Eller, raskt er vel kanskje ikke helt riktig – det tok mye tid siden jeg måtte rekke opp nesten alt arbeidet jeg hadde gjort (feilen var i den første tredelen av bunnen…). På den positive siden så tar det mye kortere tid å rekke opp hekling siden jeg bare kan dra ut tråden. Fordelen med hekling er jo at det bare er en maske å forholde seg til. Dermed gikk opprekkingen veldig raskt, men jeg brukte mye tid på å gjøre det igjen.
Andre gangen ble det riktig, og jeg har startet på sidene av nettet. Noe sier meg at det kommer til å gå ganske så kjapt.
Sokkene fikk jeg også strikket litt på i går, hele 25 rader faktisk. Rundt og rundt med vrangbord. Det er faktisk ikke så mange radene igjen før jeg kan felle av. Da blir det å feste trådene og så føles det som om sokkene plutselig ble ferdig. For det vil de være.
Håndarbeid ble det dermed en god del av i går, mest fordi jeg måtte fikse feilen på heklingen.
Mitt første klatrestativ!
Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle lage det, men fant noen tynnere planker og klasket til de med en slegge for å få de ned i bakken så de satt. Så brukte jeg noen gamle, rustne spiker for å få på plass gitteret. Enkelte ting ville nok vært enklere med litt hjelp, men staheten lenge leve og jeg fikk det til.
Så nå har margertene bare litt strekking å gjøre så når de opp (jeg innså nemlig når jeg hadde fått alt på plass at gitteret sikkert kunne vært et par cm lenger ned). Klatrestativet for margertene er dermed klart til bruk. Planten som er høyest har nå fått sin andre blomst, og når nok opp om en dag eller to. Margertene (og dermed klatrestativet) er midt mellom raden av kålplanter så kanskje rådyrene blir noe mindre ivrige også? Det er lov å håpe!
Dette er sannsynligvis det enkleste klatrestativet som er laget, men så lenge det fungerer er det jo det som er poenget.
I går satt jeg på marked for å selge håndarbeid. Med tanke på at jeg hovedsakelig har ullprodukter å selge og det var rundt 30 varmegrader, var det ikke mest ideellt. Heldigvis hadde min søster hakket noe mindre og større katter jeg kunne selge – og det var godt for det var det eneste som solgte. Jeg ble utsolgt for katter, så det gir min søster en unnskyldning til å lage flere.
Mens jeg satt på marked jobbet jeg videre med å hekle et nett. Siden jeg aldri har heklet nett før, er det en spennende utfordring. Telling er alltid en utfordring når det kommer til hekling – jeg kan ikke forklare hvorfor, men det er alltid vanskelig å få ting til å stemme. Så jeg var ganske fornøyd når jeg endelig fikk det til å stemme med kanten rundt. Nå som jeg tittet på det en ekstra gang innså jeg at jeg har en feil – i det som skal være bunnen av nettet. Feilen gjør at jeg må ta opp mer enn halvparten jeg gjorde i går. Heldigvis er det enkelt å rekke opp hekling, men det betyr at jeg får telle-utfordringen en gang til. Jaja, sånt skjer noen ganger.
Jeg fikk også strikket litt på skaftet på sokkene i går, rett over tre cm. Bedre enn ingenting, og det er dermed stadig fremgang der også. Fornøyd med det.
Jeg tipper det er rådyr som har vært på fære i kålplantene mine. Et par stykker av de har fått toppen bitt av, noe som gjør at jeg tviler litt på om det vil bli noe avling ut av dem. Joda, de burde uansett vært dekket av nett så ikke larvene hadde kost seg, men når en ikke har nett må en ta en sjanse.
Den ene planten var spist litt på, men også rykket opp fra bakken – så den plantet jeg pent tilbake igjen og krysser fingrene for at den overlever og kanskje produserer noe.
Margertene kommer de også, den ene har faktisk fått sin første blomst. Så nå må jeg lage klatrestativ til de så de ikke bare velter over. Det påstås på frøpakken at de ikke trenger oppbinding, men jeg har hatt de før og vet at de trenger oppbinding. Jeg burde nok hatt mye mer fordi jeg liker de så godt, men litt er bedre enn ingenting og den første blomsten har ankommet.
Jeg startet på noe nytt. Burde sikkert gjøre ferdig sokkene først, men noen ganger tas valg. Denne gangen er det fordi jeg skal sitte på et marked. Et marked som er det lengste jeg har sittet på – hele fem timer – så jeg må være sikker på at jeg har noe å gjøre med hendene. Dessuten, været er strålende sol og veldig varmt – og mesteparten av det jeg har å selge er ullprodukter (sokker, luer, pulsvarmere, babytepper i ull med mer).
Dermed startet jeg noe har jeg hatt lyst til en stund. Jeg testet først et mønster, men jeg ville ikke ha et rundt nett. Så jeg rakk det opp og startet et annet mønster jeg fant hvor bunnen er mer rektangulær. Forhåpentligvis har jeg nok garn. Sånt er alltid litt spennende når mønsteret er på engelsk og de bruker andre betegnelser på mengde garn som trengs. Starten er bitteliten, men det er en start.
Sokkene fikk jeg også strikket litt på i går, nesten seks cm. Så det går ikke fort fremover, men det går fremover der også.
Gårsdagens strikking var en hæl. Hælen er andre i paret, så nå er jeg rett over halvveis på sokk to i det sortmelerte paret jeg strikker på.
Dette er ikke hælen jeg lærte å strikke for mange år siden, men en nyere jeg har lært fra internett. Fordelen med denne hælen er at den er lik fra begge sider og så lenge en kan telle, er det nesten så en ikke kan gjøre feil. Om jeg strikker ovenfra og ned eller fra tåen og opp spiller ingen rolle, denne hælen er lik fra begge sider. Hadde hælen vært håpløs i bruk ville jeg selvfølgelig ikke fortsatt å strikke den, men den passer i alle fall min fot godt (og andre sokker andre har fått fra meg med denne hælen virker også til å ha vært en suksess – de har i alle fall ikke sagt noe negativt om den). Godt mulig det kunne vært lurt for meg å lære noen flere ulike hæler, men denne er jo så herlig så foreløpig ser jeg ikke poenget.
