Vi er over halvveis i januar allerede. Den siste uka har været vært mer som nydelig vårvær fremfor skikkelig vinter. Vinteren kommer tilbake, det er jeg sikker på. Eller, ganske sikker i alle fall? Tross alt kjenner jeg ikke alle værendringene her jeg har flyttet – jeg har jo bare bodd her litt over et halvt år.
Noe annet med vær er jo at det er begrenset med hva en kan gjøre ute på denne tiden; når kulden og snøen har bredd sine armer utover. Joda, når det snør blir det snømåking. Jeg har dessuten brukt en del ved allerede, så nå nærmer det seg tiden hvor jeg skal stable litt mer igjen. En del av veden min er foreløpig i sekker; stablingen var ikke helt ultimat i høst for å si det sånn…
Så var det det med at vinter er hviletid – for det er det. Selv om de fleste lever livet sitt ganske uavhengig av naturen (bortsett fra når snø og kulde gjør at transport blir utfordrende for eksempel), og mange tenker at nytt år er nyttårsforsetter og ny start med trening og alle den typen ting. Sånn sett virker ikke vinter til å være hviletid.
For min del har jeg alltid lyst til å gå litt i hi om vinteren, eller i det minste krølle meg sammen under et ullpledd på sofaen foran vedovnen mens jeg holder på med håndarbeid. Eller stå ved kjøkkenbenken og bake horn – som jeg har gjort i dag.
Hviletid betyr ikke nødvendigvis å ikke gjøre noe, men å ta det roligere og å gjøre ting som fyller en opp med energi. På den måten vil en være mer klar for våren når alt våkner til live, frø skal i jorda, lukingen tar til og alt som gjerne skulle vært gjort og fikset ute kan bli gjort og fikset. Vinteren er tiden hvor mye av naturen går i dvale, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Hviletiden om vinteren er forberedelsen til all energien som skal komme – og brukes – om våren.