I høst var det definitivt eplebonanza – jeg fikk mer epler enn jeg visste hva jeg skulle gjøre med. Så derfor kunne jeg like gjerne gjøre et eksperiment med noen av de.
Kjelleren min holder seg kjølig hele året virker det som, så sånn sett et bra sted å lagre mat (så lenge de er beskyttet mot mus…). Først hadde jeg eplene i en plastbøtte med lokk et par uker, så fikk jeg tak i en stor kjele med lokk som de ble flyttet over i. Min mor hadde ideen om å legge en stein på lokket for sikkerhetsskyld (for å musesikre det). Etter det har eplene vært i kjelen i kjelleren.
Et par ganger har jeg sjekket, og det tok lang tid før første sjekken. I løpet av de siste ukene har jeg begynt å måtte ta ut et par av eplene fordi de har begynt å få brune flekker. Så lenge jeg skjærer vekk det kan jeg fint spise resten av eplet, for det er fremdeles helt ferskt!
Siden jeg ikke kan spise epler fra butikken, var jeg ekstremt fornøyd når jeg faktisk kunne spise ferske epler i høst. At jeg fremdeles har ferske epler, er ganske så utrolig. Godt å vite også, for det gjør jo at jeg vet jeg kan ha fersk epler ganske så lenge (og det er fremdeles omtrent en halv kjele igjen med ferske kjellerepler).
Noe av målet med vintersjekken av eplene er jo å fjerne de som begynner å bli dårlige så det ikke smitter over på resten. Hovedmålet med å ha eplene i en kjele i kjelleren var å teste hvor lenge de ville holde seg ferske – og de som ikke har fått brune flekker er fremdeles helt perfekte, så jeg er spent på hvor lenge de vil vare…tenk om jeg har ferske epler helt til våren??
Første runde tok jeg over to omganger fordi de skulle bo på ulike steder for å starte; noen skulle stå ute for å få en kuldeperiode, mens andre skulle stå inne – og noen har startet å spire.
Denne runden har noen frø jeg har testet ut før, og noen jeg ikke har testet ut før så det blir spennende.
Dvergtomaten Tiny Tim har jeg hatt suksess med før, og var en liten tomat jeg faktisk syns var grei å spise (jeg er ikke veldig glad i tomat på grunn av konsistensen). Tomaten Red Zebra har jeg hatt delvis suksess med før; det er en vanlig tomat som blir veldig høy – så om det går bra med den vil jeg måtte bygge stativ til den. Blomsten Petunia har jeg ikke testet ut før, men jeg har garantert sådd nok frø for de var så små at jeg nesten ikke så dem… Svampagurken blir også en spennende nyhet – den skal ikke spises, men når den tørker kan den brukes som svamp.
En liten potte med mer karse ble det også plass til.
Innrømmer glatt jeg at nå ønsker meg frøstartingsutstyr – gjerne noe med lokk også så jeg slipper å bruke plastfolie. Vel, den typen “investeringer” tar det nok litt tid før jeg kan ta meg råd til. Enn så lenge bruker jeg det jeg har – og det er ofte en god måte å gjøre ting på.
Ærlig svar er vel nei, aldri. Av den enkle grunn av at de er gode, og hver gang jeg baker nye tar det ofte ikke så veldig mange dagene før jeg har spist opp alle sammen…igjen…
Dessuten, mat må en ha – og jeg tenker at det er en fordel om maten er god med smaker en liker. Om maten og matvarene en bruker er så naturlige som mulige, er nok også det et pluss. Sånn tenker i alle fall jeg.
Spiser jeg noen ganger ferdigmat? Ja, det hender jo at jeg goså blir lei av å lage mat – og da er frossenpizza en genial oppfinnelse 😇 Skjønt, det kan det noen ganger bli nok av. Hjemmebakte horn derimot – aldri!
Tålmodighetsprøven som har startet, har begynt å bære frukter. Eller, blomster egentlig. For de første frøene av løvemunn har spirt. Frøene er bittesmå, og de første spirene likeså.
Akkurat hvor mange frø som havnet i hver lille lomme av eggkartongen er jeg usikker på – de er såpass små at det er umulig å vite. Neste utfordring blir dermed å vente til de bli litt større, og så potte de opp i større potter. Tross alt snødde det i natt, så tanken på vår ble plutselig litt lenger unna igjen.
Forsåvidt greit siden det vil ta en stund før disse er klare til å flytte ut.
Jeg har spart frøene og jeg er veldig spent på hvilke farge disse vil få. Morplanten var nemlig lilla, mens avkom har vært fra lilla via rosa til rosa med gult. Dermed vil jeg gjette at disse også havner ett eller annet sted i den rosa kategorien, men det vil jeg ikke vite på flere måneder ennå. Så det blir en ny tålmodighetsprøve. At frøene spirer er i det minste et godt tegn 🌱
Når en ikke har et mønster, må en lage et mønster. Sånn tenkte i alle fall jeg når jeg skulle strikke ny genser.
Endelig er den ferdig. Genseren altså, mønster er jeg ikke ferdig med å skrive ned forståelig for andre.
Garnet er Smart fra Sandnes garn, og de to fargene jeg har brukt er blå (5575) og grå (1042). Jeg brukte fire nøster blå og ni nøster grått garn. Selv om jeg er veldig fornøyd med resultatet har jeg to små kommentarer til designet som er enkle å justere. Fordi jeg alltid bruker skjorte under ullgenserne mine kunne armene vært et par centimeter kortere, og bolen kunne gjerne vært et par centimeter lengre.
Siden jeg ikke har strikket mest med å blande to farger, og jeg strikket ovenfra-og-ned, så ser jeg et forbedringspotensiale fordi der har jeg tidvis strammet litt for mye. Heldigvis er det mye bedre på armene, som jeg strikket etter bolen, så det er jo et tegn på at jeg allerede der hadde en forbedring. Tenk så mye bedre det vil bli neste gang!
Allerede har jeg brukt genseren flere dager og den føles bra. Faktisk så bra at jeg gjerne strikker en genser til i samme garnet (enn så lenge har jeg strikket meg fire ullgensere – alle i forskjellige garn; denne og den brune jeg strikket i Vesleull fra Solberg er favorittene) 🧶
For mange dager siden sådde jeg de første frøene for i år. Det tok lenger tid for karsen å komme opp enn jeg forventet (hele fem dager!), men frøene er minst fem år gamle…så det er ikke egentlig så rart.
Dessverre mister de fleste frø litt av spireviljen hvert år de ikke sås. Noe som sikkert er grunnen til at de andre frøene mine også tar tid. At de har tørket ut på toppen av jorda hvor frøene er, gjør nok også sitt… Jeg burde hatt et “lokk” som hadde hjulpet med å holde på fuktigheten, men jeg hadde ikke noe som passet på en delt eggkartong og doruller som var gjennomsiktig.
Noen ganger tar det litt tid før jeg finner ut av ting. Heldigvis kom jeg til slutt på at jeg hadde plastfolie jeg kunne bruke. På den annen side, siden de har tørket ut på toppen hver natt den første uka så kan det være at jeg må så på nytt – og da ha plastfolie over med en gang…
Likevel, nå som jeg endelig har hatt over plastfolie vil jeg gi det noen dager til før jeg så flere frø av det samme på samme sted. Det er jo lov å håpe? 😇
Har noe akrylgarn som er så mykt at det må bli noe behagelig og koselig av det. Min første tanke var pledd; noe mykt en kan krølle seg sammen under – så det er det som er planen.
Første starten var bra, men siden jeg har en begrenset mengde med nøster ble første “utkast” for bredt – for lengden ville nok blitt litt kort. Målet er et pledd som har en passende rektangulær form (for kvadratiske pledd ser etter min mening litt pussige ut fordi det er ikke det jeg er vant til).
Om det vil bli såpass varmt jeg håper og ønsker, aner jeg ikke. Akrylgarn har jeg ikke jobbet mest med, og dette er litt kålete å hekle med fordi det deler seg lett når jeg jobber med det. Heldigvis går det greit så lenge jeg passer på å følge med og jobber litt saktere… Jeg tenkte at når jeg første hadde startet på et nøste (og brukt hele nøste), kunne jeg like gjerne bare fortsette fra andre enden siden jeg likevel skulle endre hele greia. Da slapp jeg å ta opp alt og nøste det opp før jeg startet igjen.
Det er ikke første gangen jeg har startet på et prosjekt fra begge endene av et nøste for å si det sånn. En grei måte å gjøre det på når jeg uansett vet jeg kommer til å bruke hele nøstet.
Håndarbeid er arbeid som ofte tar tid. Om en skal selge det, får en ofte ikke akkurat den beste timebetalingen for å si det sånn.
Er det forskjell på kvinnelig og mannlig håndarbeid? Vel, i mitt sinn har jeg delt en del håndarbeid opp på den måten, men det betyr ikke at det kun kan gjøres av en av dem. Som kvinnelig håndarbeid vil jeg ofte kategorisere strikking, hekling og den typen ting. Mannlig håndarbeid tenker jeg på som diverse tre-arbeider som dreiing, treskjæring, knivlaging og lignende.
Sikkert ikke alle som er enige med meg, men i forhold til hva jeg ser rundt omkring stemmer det ganske så godt selv om det selvfølgelig er mannfolk som strikker og kvinnfolk som lager kniver.
Hvorfor påstår jeg at det er kvinnelig håndarbeid som er på billigsalg – hva med det mannfolkene lager?
Vel, nå er jeg riktignok ikke på noen facebook-gruppper hvor det diskuteres priser på knivlaging, dreiing og den typen ting, men jeg er på facebook-grupper hvor det diskuteres priser på strikking og hekling. Trenden der ser ut til å være at du kan ta betalt for garnet, og litt ekstra. Akkurat hvor mye ekstra er det varierte meninger om, men en del går ut fra en “meter-pris”. En må uansett unngå å prise seg for høyt for da er det “ingen” som vil kjøpe det. Helst skal en nesten ta så lav pris som mulig, for “alle” vet jo at det ikke er mulig å tjene penger på å selge strikkingen sin – så det vil uansett bare være en hobby.
Den typen prissetting gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en trend jeg ser. Når jeg har vært rundt på ulike markeder og sett priser der, så er det tydelig at det jeg refererer til som mannlig håndarbeid selges for en høyere pris. Riktignok har jeg ikke spurt hvordan de priser varene sine, men jeg vet at om ikke alle – så i alle fall de fleste typer håndarbeid – tar mye tid.
For strikking ser det heller ikke ut til at verken tidsbruk eller vanskelighetsgrad spiller inn i størst grad på prissettingen, noe som egentlig forundrer meg litt. Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke tar oss tid til å fortelle folk om hvor mye tid det faktisk tar, eller hvor innviklet enkelte ting faktisk er?
Ta et helt enkelt par sokker som eksempel. (om jeg priser meg dyrt eller billig kommer sikkert også ann på øyet som ser) På sokkene på bildet over brukte jeg tre nøster Drops Fabel; ett nøste koster 20 kroner, så garnet til disse sokkene kostet meg totalt kr 60. Farten på strikkingen min vil jeg tro er ganske gjennomsnittlig, og dette er ikke innviklede sokker å strikke (garnet er flerfarget). Likevel tror jeg at jeg brukte omtrent 20 timer på de. Så “timebetalingen” min for å strikke de sokkene er (140/20=7) kroner 7,- Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut fra garnpris, arbeidstimer, og type gjenstand – og hvor rask den som lager gjenstanden er.
Nei, jeg forventer ikke minimumslønn i timebetaling når det kommer til håndarbeidet mitt, men jeg skulle ønske flere visste hvor dårlig betalt det faktisk er, og jeg skulle ønske at vi sluttet å undervurdere kanskje spesielt kvinnelig håndarbeid.
Kanskje vi burde være mer åpne om hvor mye vi faktisk “tjener” på det vi lager i form av å sette en timepris på arbeidet vårt?
(om du lurer på hva jeg har til salgs og hvordan mine priser er – så kan du se det her)
Siden det var epleår i fjor, og jeg var ny til å ha epletrær (ja, flertall – det er tre stykker på eiendommen) endte jeg med å gi bort en del og å putte en del i fryseren. Det jeg la i fryseren var oppkuttet.
Fremdeles er det vinter ute, men det går fort mot vår (jeg har allerede sådd de første frøene for i år). Med tanke på hvor mye jeg puttet i fryseren i høst som jeg foreløpig ikke har gjort noe med, er det på tide å ta tak.
Et par gamle nugattibokser jeg hadde fyllt med oppdelte epler er nå blitt til muffins med eple og kanel. Dobbel porsjon denne gangen; går litt raskere når en kan lage mer på en gang. Så nå er det bare å nyte noen ferske eplemuffins mens resten blir puttet i fryseren.
Å ha noe lettvint kos i fryseren er gull verdt. Ta opp et par stykker og legge de i en pose på benken tidlig på dagen så de kan tine til etter middagen – her snakker vi enkel dessert!
For nesten en uke siden sådde jeg de første frøene av året. Jeg er ikke ferdig med februarsåingen, men vi må alle starte et sted. Nytt av året er bare to av frøposene mine, alle de andre er eldre – noen bare et par år, men andre er mer fire-fem år gamle. For et par år siden var jeg nemlig helt sikker på at jeg ville flytte til et nytt sted med masse plass å gro på i løpet av året – og dermed kjøpte jeg en del frø. Om det var lurt eller ei..vel, ikke lurest?
Gamle frø mister nemlig en del av spireprosenten sin (hvor bra de faktisk spirer) og noen frø mister mer enn andre. Spesielt får frø (så vidt jeg har forstått) dårligere spireprosent av å bli lagret dårlig. Best lagring for frø er mørkt og kjølig, og jeg hadde mine frø i en pappeske i stua…
Tidligere har karsen ikke hatt noe problem med å spire i løpet av de første to dagene, mens denne gangen har det gått fem dager før flere enn de to første frøene har spirt særlig. Så jeg kan få en utfordring med de andre frøene mine også vil jeg tro.
Heldigvis for meg har jeg mye frø, så om i alle fall en god del spirer vil jeg få både grønnsaker og blomster.
En del av meg tenker at jeg burde foreta en spiretest på frøene mine, men jeg har ikke utstyr og plass til det – og dessuten burde jeg ha god nok plass ute til å teste når våren kommer (for jeg må dessuten grave vekk grass og kveke fra der jeg skal gro før jeg kan så noe…).
Så gamle frø virker til å være tregere, men så lenge noe kommer opp så skal jeg si meg fornøyd for i år.
