Når det er lenge siden jeg har gjort en ting, har jeg en tendens til å bli ganske så oppslukt. Denne gangen er det strikking, for jeg har heklet i over en måned nå. Joda, begge deler er håndarbeid med garn, men det er likevel veldig ulikt.
Siden jeg hadde savnet strikking såpass mye, går det fort fordi jeg ikke klarer å legge det fra meg. Høyre vott er dermed på god vei.
Det nærmer seg jul, og med det er det julemarkedsesongen i gang. Jeg vil tro jeg har nok å selge, for på bildet er mye av utvalget. Markedsforberedelsene går sin gang, og jeg har jobbet med å sette prislapper på alt. Å sette priser er tidvis overraskende vanskelig, for garn koster en del – og tiden det tar å lage ting er ikke alltid lett å bestemme (jeg kommer aldri til å sitte med stoppeklokke for å si det sånn!). Prisene skal helst ikke være for høye for da blir det vanskelig å få solgt noe, men heller ikke så lav at en taper penger på det. Så hva en god pris er, er vanskelig å si.
Jeg vil tro jeg har nok å velge mellom, for jeg lagde en liste over hva jeg har til salgs: pulsvarmere, sjal, babytepper, luer, pannebånd, grytekluter, votter, market bags, leggvarmere, brikker, løpere, sokker, kluter og håndkle sett, kluter, katter, katter med sløyfer, broderi, rosa hårstrikker, sølvfargede hårstrikker, sydde mapper med glidelås, røde hjerter, gule hjerter og snøkrystaller. Totalt er det 212 objekter, så det er en del av tingene jeg har flere av for å si det sånn…
Så jeg krysser fingrene for at jeg får solgt noe av det 🤞
Endelig ble jeg ferdig med den nydelige løperen jeg har jobbet på i en “evighet”. (ikke en faktisk evighet, det bare føles litt sånn…) Veldig fornøyd med resultatet, for jeg festet trådene umiddelbart etter at heklingen var ferdig. Målene har jeg ikke helt enda, for de blir mest riktig om de tas etter at jeg har strøket løperen. Det er alltid noen små ujevnheter som kan justeres ved stryking – eller ved å skylle den og strekke den ut, men siden jeg ikke har noe godt sted å strekke den ut og feste den med nåler til den tørker, går jeg for den enklere varianten med strykejernet.
Siden jeg ble ferdig med løperen, måtte jeg jo ha noe å holde på med. Neste prosjekt er blitt påbegynt og fått en god start. Votter i garnet Sterk fra Du Store Alpakka. Mønsteret er fra en bok og heter Knut (mønsteret altså). Jeg har strikket dette mønsteret en gang tidligere, og var fornøyd med resultatet den gangen (bortsett fra at jeg klarte å hoppe over noen mønsterrader på den ene tommelen som derfor er litt kortere enn den andre…så får prøve å gjøre det helt riktig denne gangen). Lys og mørk blå er fargene og de passet nesten overraskende bra sammen – så jeg gleder meg som vanlig til å se det ferdige resultatet, men enn så lenge koser jeg med å strikke igjen (det har blitt mye hekling).
Jeg er på siste halvdel av femte mønsterrapport. Siden målet for denne løperen er fem mønster, betyr det at jeg nærmer meg slutten. Ganske så utrolig egentlig, for nå føles det som jeg har jobbet med den i en liten evighet. Heldigvis (som jeg har nevnt tidligere) så koser jeg meg og mønsteret er pent.
Nå har frosten kommet. Kulden gjør at jeg heller vil gå tur når jeg er ute, for det er for kaldt til å grave i jorda syns jeg. Løvet lar jeg ligge i år der det faller ned, kanskje det gjør godt for jorda der det er. Så tiden var inne for å bytte ut det som står lett tilgjengelig. Hageredskapene har fått kjørt seg i år, og kan herved ta seg en velfortjent pause.
Snøskuffene – ja, jeg har flere – de passer til ulike tyngder med snø – er kommet frem. Foreløpig har det ikke snødd, men det er greit å være forberedt for i tiden vi er inne i kan det fort skje at det daler noen hvite, kalde filler fra oven. Så det er lurt å forberede seg så godt en kan på det en kan. Ved, snøskuffer, varme klær og sko, vinterdekk på bilen (det har jeg hatt en stund), pledd og liten skuffe i bilen – det er mye som burde være en selvfølge, men ikke alt er like enkelt å huske på til enhver tid. Kanskje en ikke har alle tingene med en gang, men i det minste å ha tenkt over det kan være lurt.
Jeg håper i alle fall jeg har husket å tenke på de viktigste tingene, og så får snøskuffene stå og hvile ute til de trengs.
Fikk begynt på den femte mønsterrapporten i går, så stadig fremgang. Merker at selv om jeg liker både å hekle og mønsteret, så begynner jeg nå å bli litt lei. Har lyst til å lage andre ting, og gjerne helst strikke (det begynner å bli en stund siden). Vel, får vel bli ferdig med nåværende prosjekt først. Det er tross alt ofte det lureste.
En kan noen ganger lure på hva jeg har begitt meg ut på med løperen jeg hekler på, for det har vært mye frem og tilbake. Heldigvis blir det meste i orden til slutt en gang. Nå har jeg nettopp blitt ferdig med fjerde mønsterrapport. Målet er fem. Ifølge matematikken (og litt ekstra telling), vil kanten stemme når jeg er ferdig med femte mønsteret.
Med tanke på hvor mye frem og tilbake det har vært, klarer jeg likevel ikke å være helt trygg på det før jeg kommer dit. Så det er bare å fortsette å krysse fingrene!
En ting til: nei, det bordet er ikke bordet den skal bli liggende på. Håpet er at når jeg blir ferdig med den, at noen vil ønske å kjøpe den – det nærmer seg tross alt jul og julegavehandling…
Jeg har lært noe av årets potetdyrking. Vann er viktig i starten, potetene burde høstes litt tidligere enn jeg gjorde så de ikke blir fullt så spist av dyr i jorda, og siden jeg insisterte på å ta vare på alle potetene uavhengig størrelse – så tar det tidvis lang tid å skrelle poteter til middag…
Dagens middag inkluderte hele 13 (!) poteter – og det var poteter kun til meg. Noe som blant annet betyr at det å lage middag med poteter tar lang tid om dagen fordi skrellingen tar like lang (eller lengre?) tid enn å lage selve middagen… Heldigvis smaker de godt, og jeg har ganske mange av de. Innrømmer glatt at jeg skulle ønske de var større, det ville spart tid – både når jeg gravde i bakken for å plukke de og når jeg skreller de til middag. På den artige siden – å høste poteter fra jorde er å grave etter gull – så den biten var artig (selv om jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe bedre tid så jeg kunne stresset mindre).
Neste år blir det nok noe annerledes. Jeg vil ha lang nok vannslange til å rekke bort til åkeren, og trekassene jeg lagrer potetene i, er allerede laget.
Løperen med kanten som ikke stemte matematisk, blir stadig mindre. Løperen med den nye kanten (som jeg virkelig håper blir riktig), blir stadig større.
Jeg er godt på vei med fjerde mønsterrapport og begynner å føle at jeg kan noe av det nesten utenat nå. Mønsteret er ikke vanskelig, men det er jo greit å gjøre det riktig. Dermed sitter jeg hele tiden med mønsteret på fanget så det ikke skal bli noe feil – har tross alt holdt på med denne løperen ganske lenge nå… Første starten på denne løperen var for hele 17 (!) dager siden, og ja, jeg sier første starten, for dette er faktisk tredje gangen – og fremdeles er jeg ikke ferdig. Så det er bare å krysse fingrene og håpe dette er varianten som jeg godkjenner og blir ferdig med til slutt.
Hekling er håndarbeid som tar lang tid. På den annen side, strikking tar stort sett enda lenger tid syns jeg det ofte virker som. Nå er jeg sannsynligvis halvveis på løperen for målet er fem mønsterrapporter, og nå har jeg to og en halv. Å komme såpass langt har tatt meg fem dager, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er halvveis i tiden det tar. Hvor mange dager resten av løperen tar, det vil tiden vise og vi må bare vente i spenning på når den er ferdig.
