Når det blir hull på hjemmestrikkede sokker, er det kjekt å fremdeles ha litt igjen av garnet de ble strikket av. Det er nemlig ikke rester som har gått i restegarnsteppet. Sokkene er nå reparert; to par måtte jeg fikse denne gangen. Begge parene har jeg fikset flere ganger før. Hvor mange flere ganger jeg fikser de, vet jeg ikke. Mulig jeg etterhvert må klippe av føttene og strikke nye.
Restegarnsteppet fikk dermed ikke mest jobb, bare en ny rest. Det tar stadig mer tid for i tillegg til at det er bredt, tar det ekstra tid fordi det er så mye jeg må snu rundt på. En ting er sikkert, jeg vil ha nok rester og jeg nærmer meg faktisk en slutt etterhvert.
Det begynner å merkes at restegarnsteppet blir lenger. Hele 85 cm (omtrentlig) faktisk – la det på gulvet for å måle denne gangen.
Gårsdagens rest tok mesteparten av dagens strikking, så det ble lite fargeskifting. Sitter fremdeles og funderer på om jeg skal telle antall ulike garn når jeg blir ferdig med teppet…
Jeg fortsetter strikkingen på restegarnsteppet. Gårsdagens tall ble fire ferdige rester, og jeg startet på den femte. Nåværende nøste er et større nøste, så det vil ta lenger tid – og ta opp mer plass på teppet.
Nettet jeg har alt sammen i, er mørkt og jeg drar ikke alt ut hver gang jeg skal ha en ny rest. Dermed er jeg ikke helt sikker på størrelsen av det som er igjen, men jeg prøver å få tak i de minste restene først. Riktignok tror jeg de helt minste restene nå er brukt opp, noe som også gjør at det blir færre tråder å feste. Trådene fester jeg litt etter litt – og jeg bryr meg ikke om hvilken side de festes på. Begge sidene på dette restegarnsteppet er både for- og bakside, for sånn blir det når restene kommer i alle mulige lengder på et resteteppe.
I går rotet jeg rundt nedi nettet med restegarn til restegarnsteppet, og da fant jeg flere mindre rester. Ti mindre ulike rester ble dermed strikket inn i teppet i går. Siden noen av restene var veldig små, ble det ikke veldig mange centimeter. Total lengde på teppet er nå omtrentlig 73 cm. Med tanke både på hvor mye rester, og hvor store enkelte av restene er, som jeg fikk av mor og søster – ser det ut som jeg kanskje får mer rester enn jeg muligens trenger til resteteppet. Målet var omtrent 100 cm, og jeg har ganske mange rester igjen nå for å si det sånn. Kanskje jeg blir nødt til å spørre om de vil ha tilbake resten? På den annen side – jeg har ikke oversikt over hva jeg fikk fra hvem… Eller så kan jeg strikke det lenger, eller strikke et til. Muligheten er uansett mange! (så hvordan jeg skal velge har jeg ikke helt klart for meg ennå)
Restegarnsteppet fortsetter å vokse fordi jeg fortsetter å strikke på det. Hvor mange ulike garnrester jeg nå har benyttet, er jeg ikke sikker på. Jeg har lurt på om jeg skal telle… I går ble det lagt til fem ulike rester i alle fall, og lengden er nå omtrent 69 cm – og jeg sier omtrent fordi jeg tror ikke jeg får målt helt ordentlig når det ligger på fanget mens jeg måler.
Etter å ha brukt opp egne rester, og så fått rester av både min mor og min søster, prøver jeg fremdeles å bruke av de mindre restene først. Noen av “restene” de to gav meg, føles ikke helt som rester for min del fordi de er større.
De heklede løperne lå godt i hele går mens jeg tenkte. Jeg har muligens bestemt meg, men et tips har gitt meg mer å tenke på. Målet er minst mulig rester, og den siste miniløperen jeg lagde ble ikke så jevn som jeg ønsket. Så resultatet blir å rekke opp to tredeler, og gjøre den på nytt (og håpe det passer ut med garnet…). Eller, å la den siste bli til to små brikker og hekle en kant rundt (picot ble foreslått, men jeg har aldri helt klart å få den masken fin…). Så jeg er tilbake i tenkemodus, og løperen blir liggende på vent til jeg har bestemt meg.
Fremdeles to håndarbeid på gang; resteteppet går fint, men den lille løperen – se det er en annen historie. Resteteppet er nå blitt 58 cm, så restegarnet jeg fikk fra mamma og søster kommer til nytte.
Til løperen var jeg redd for å ikke ha nok garn. Vel, jeg har heklet ferdig alle tre mønstrene og har bittelitt garn igjen. Siden jeg har heklet strammere er det ikke så rart, men poenget var at de to små skulle bli like. Nummer to er mindre, og siden det er noe mer garn igjen har jeg et opprivende dilemma. Skal nummer to få være mindre og litt ujevn eller skal jeg rekke opp to tredeler og gjøre det på nytt for å prøve å få det jevnere? Jeg har jo tross alt en liten bit med garn igjen…
Det er stadig fremgang på håndarbeidet. Den lille løperen og garnet gjør meg lettere nervøs. Målet er tre mønster, og selvfølgelig kanten rundt. Nå er den på to og et halvt mønster, men garnnøstet begynner å bli bekymrende lite. Veldig spent på om det vil være nok garn. Får krysse fingrene og håpe!
Resteteppet kommer stadig lengre, for jeg bruker det som pausestrikk for å forhindre vondt i armen. Det er ganske bredt – omtrent 100 cm, så det tar jo litt tid å strikke hver rad. Lengden er nå på omtrent 54 cm, og jeg tenker at det burde bli minst 100 cm så det er en del strikking igjen.
På rommet jeg har døpt “vevrommet” er det et lite kott jeg foreløpig ikke har tatt i bruk. To grunner til det: tapeten henger og slenger, og det mangler en list i overgangen mellom rommet og kottet. Kottet har et helt enkelt forheng, men ingen lys. Det er hyller som virker solide nok til å kunne ha en del på så jeg har ingen intensjon om å fjerne hyllene. Dermed måtte jeg gjøre noe med tapeten. Jeg har en tanke om at tapeten sikkert ble limt opp når den biten av huset ble lagd – sånn rundt starten av 80-tallet. Så det er jo ikke så rart at limet som holdt tapeten på plass ikke er så god lenger. Det er bare i toppen at den flasser av – resten blir jo holdt på plass av hyllene.
En bøtte med lim jeg fikk låne av min far og en gammel malekost har gjort nytten. Nei, det ble ikke penest, men når tapeten er gammel og sprø så gir resultatet seg litt selv. Målet var å gjøre det brukelig. Å gjøre det pent kan jeg heller ta senere en gang. Nå har jeg tross alt bodd her i snart halvannet år, så det er på tide at jeg begynner å bruke kottet – for det vil gjøre at jeg får tømt noen pappesker… Den blomstrete tapeten er i taket, og den stripete er på veggen. Nå må det bare tørke, så får jeg satse på at det holder så jeg kan fylle kottet med tøyremser og gammelt sengetøy til å lage tøyremser av – for jeg må ha det for å kunne veve filleryer på den store veven min.
Det er godt å ha muligheter når smerten melder seg. Så selv om det ikke ser så mye ut, ble det litt strikking i går på resteteppet. Lengden er nå oppe i 51 cm, noe som er omtrent halvveis tror jeg. Selv om jeg ikke aner hvor langt jeg vil komme med det ekstra restegarnet jeg fikk – både fra min mor og fra min søster, så håper jeg det vil rekke. Faktisk så kan det være at det er mer enn nok. Mitt eget restegarn var bare små rester, mens restene jeg har fått er generelt større rester.
Med en rask pause fra heklingen, ble det bare en kort pause. Armen fikk den hvilen den trengte, så jeg heklet litt i går likevel. Prøvde å ikke holde på for mye, for vil ikke risikere mer vondt. Ble rundt et halvt mønster, så er nå halvveis på miniløperen. Innveiing var spennende, men lovende – begge deler veier 19 gram hver – så akkurat der det burde være for at det skal fungere! Tror dette er de absolutt søteste løperne jeg har heklet – og de vil bli et par!
Håndarbeid krever mye noen ganger; matematikk, masse tid og noen ganger smerte. Det anbefales å unngå smerten! Jeg har heklet mye i det siste, og i går skjedde det som ikke burde skje – jeg fikk vondt i armen. Bare bittelitt og jeg var smart nok til å stoppe heklingen med en gang. Jeg hadde rekt opp og startet på nytt to ganger for å få bredden riktig, og klarte å komme over halvveis på første mønster. Hvor lenge det vil være heklepause er jeg ikke sikker på, men når jeg rask tar pause etter smerte trenger jeg stort sett bare en kort pause. Heldigvis.
Siden jeg er omtrent avhengig av å ha noe i hendene når jeg sitter om kvelden, ble det gjensyn med resteteppet. Strikking er ulikt hekling, og etter et kort besøk hos foreldrene har jeg nå plutselig litt mer restegarn i diverse ullblandinger.
