Nok en gang har jeg sådd noen frø, men ikke på langt nær alle jeg har planlagt for mars. Ting tar tid, og mangel på skåler, jord og små potter gjør sitt til at jeg ikke vil få til alt jeg ønsker med en gang.
Mulig jeg må handle litt; et såbrett eller to ville nok vært en god investering (i alle fall så lenge de holder en del år…). Enn så lenge får jeg prøve å klare meg med det jeg har.
Kjøkkenet er blitt stedet jeg sår frø, men for noen ting kan en alltids ønske seg mer plass…
Denne gangen sådde jeg mer basilikum for de første jeg sådde, spirte det ikke mest av. Jeg sådde også bindsalat, hagetimian, kamille og to typer paprika (en vanlig og en spiss variant). Ingen av disse frøene var nye, så jeg var generøs med frøene og håper på noe spiring. For selv om frø er lagd for å spire, mister de litt av piffen for hvert år de ikke spirer.
Så nok en gang er det bare å krysse fingrene og håpe på gode resultater!
Det har vært mye frem og tilbake fordi å strikke votter uten å ha mønster, er ikke enkelt. Så jeg har tatt opp i flere omganger.
Jeg har lært mye – noe som er en gøy, inspirerende og tidvis frustrerende ting. Votter har jeg strikket to ganger før, men begge gangene brukte jeg et mønster som allerede var laget av noen andre og jeg trengte dermed ikke tenke.
For det er fordelen med å strikke (eller hekle) basert på et mønster som allerede er ferdiglagd av andre. En annen fordel er at i de fleste mønster står det hvor mye garn en trenger – og det spesifiseres hvilket garn som er brukt i oppskriften.
Nå som jeg ikke hadde mønster, måtte jeg finne ut av alt selv og en liten stund var jeg usikker på om jeg hadde nok garn til å få ferdig begge vottene. Heldigvis bekymret jeg meg unødvendig; av to 50 grams nøster (ett av hver farge) ble det 19 gram igjen av den lys blå, og 3 gram igjen av det røde garnet. Siden rød var bunnfargen var det den fargen som gjorde meg litt nervøs for om det var nok garn. Med tanke på at det kun var 3 gram igjen av nøstet føler jeg at jeg hadde god grunn til bekymringen min 🧶
Vottene er nå ferdige. Trådene er festet og de er nesten klare til bruk. Nesten klare er fordi jeg vil skylle de opp før jeg bruker de. Sånn sett er det godt at vinteren ikke er helt over enda 😊
De siste par ukene har jeg holdt litt igjen på vedfyringen fordi jeg var ikke sikker på om jeg hadde nok ved til resten av vinteren. Noe som i seg selv ikke er det smarteste, men ikke alle ting en gjør er alltid de smarteste.
Heldigvis tok jeg til vettet – og bestilte mer ved. Veden ble levert og jeg trenger dermed ikke begrense fyringen. Nei, jeg har ikke sittet og fryst, men enkelte dager har det vært i nedre del av komfortsonen.
Veden kom, jeg stablet, ble sliten og måtte ha en lang og god pause etterpå for det er ikke bare, bare å stable et stort lass med ved. God trening og masse frisk luft i alle fall, og det varmer godt når jeg fyrer opp så alt i alt var det verdt det.
Målet etterhvert er å få til en måte hvor jeg kan ordne meg egen ved og ikke trenger å kjøpe. At jeg vil spare penger på å ordne det selv er supert, men det jeg gleder meg mer til er å sage og hogge… Den fysiske jobben med å lage ved er en jobb jeg liker; tanketom og fysisk og det å vite at det en gjør har nytte senere – her snakker vi godfølelsen!!
Når en sår frø, er det alltid litt spenning om frøene faktisk spirer – kanskje spesielt med eldre frø.
Joda, frø er lagd for å spire, men jo eldre frøene er, jo dårligere blir spireprosenten. Så med tanke på at jeg kun har kjøpt to pakker med frø i år, og alle andre er minst to år gamle (og de fleste er tre-fire år gamle…) føles det litt som gambling.
Burde jeg dermed så flere frø sammen for å være sikrere på at noe vil spire? Det ville sikkert vært lurt. Gjør jeg det? Nei, stort sett ikke.
Enkelte frø vet jeg at tar lang tid før de spirer (eksempel: gulrotfrø), mens andre er raskere (eksempel: karse). Utålmodig som jeg er, sjekker jeg det jeg har sådd mange ganger hver dag – inkludert dagen jeg sår frøene.
Med tanke på at det nå er gått tre uker siden jeg sådde frøene av svampagurk og jeg ikke hadde sett noe – var jeg i ferd med å gi opp håpet. Heldigvis (?) har jeg fremdeles ikke fått suset meg til å så mars-frøene (som må inkludere paprika!), for jeg tenkte å “resirkulere” jorda i potter hvor ingenting hadde spirt… Flaks også for den svampagurken som har bursdag i dag!!🌱
Før dette hadde jeg strikket to par votter, men det begynner faktisk å bli noen år siden. Så dette var ganske ukjent område.
Målet var votter, og målet var å prøve å få til noe som lignet ideen jeg hadde i hodet. Sånn sett var det fulltreffer, selv om det finnes noen småting å sette fingeren på – eller tommelen for å være mer nøyaktig.
Tommelen på en vott er viktig at sitter på riktig sted i forhold til hånden og mønsteret på resten av votten. Anatomi spiller faktisk en rolle her – som var en liten detalj jeg ikke tenkte på mens jeg satt og jobbet (men som jeg selvfølgelig ser nå som jeg er ferdig).
En tommel står nemlig ikke helt flatt ut fra hånden, men heller litt forover, mer på innsiden mot håndflaten – en liten detalj som ikke er noe jeg tenker over til vanlig, men som spiller en større rolle enn jeg innså mens jeg strikket på vottene.
Jeg ville dessuten ha votter som ikke hadde mye ekstra materiale på tuppen av hånden over fingrene. Selv om jeg liker de andre vottene jeg har strikket med mønster fra andre, så er det mye “ekstra” på tuppen fordi de er mer firkantede enn ovale på tuppen som gjør at de hele tiden føles for store. Nå som jeg har strikket votter tilpasset mine hender er det ikke noe ekstra på tuppene så jeg håper jeg vil bli fornøyd når jeg bruker de.
Mønsteret er jeg uansett veldig fornøyd med; pent og enkelt å strikke. Noen steder blir det noen lengre sprang bak, men det er veldig sjeldent at fingrene henger seg opp i det når jeg tar de på. Nei, jeg har ikke brukt de enda, men jeg har prøvd de utallige ganger – det må til når en skal tilpasse så godt som mulig.
Garnet jeg har brukt er Sterk fra Du Store Alpakka som er et garn jeg ikke har jobbet med før, men det var utrolig mykt. Det består av 40 % fineste alpakka, 40 % merinoull og 20 % nylon – og kan dermed også brukes til sokker på grunn av nylon-innholdet. Fargene jeg brukte var rød 828 og lys blå 848, og pinnestørrelsen var 3mm.
Om jeg kommer til å skrive et mønster til vottene er jeg mer usikker på. På den annen side – om jeg skriver et mønster til vottene kan jeg enkelt strikke flere par, men også endre noen små detaljene jeg ser kunne vært enda bedre. Så kanskje det å lage designet ikke er så dum ide?
Om det er heldig eller uheldig vet jeg ikke, men jeg har ikke lagt merke til noen bever på min tomt.
Når jeg er ute og går tur derimot, kan en oppdage mye forskjellig. Søppel langs veien finnes også hit jeg har flyttet, dessverre. Om det er tomflasker med pantemulighet tar jeg det gjerne med meg (jeg har alltid en plastpose i jakkelomma når jeg går tur); da kan jeg både få penger og få fjernet noe søppel fra naturen.
Her om dagen så jeg noe jeg stusset på, så når jeg gikk neste tur passet jeg på å stoppe for å se litt nærmere på det jeg stusset på.
Like ved veien var det tydelige spor – en bever må ha jobbet for det kan vel ikke være så mye annet som tar ned trær på den måten? (i alle fall ikke som jeg vet om)
Beveren så jeg (selvfølgelig) ikke snurten av, men nå lurer jeg selvfølgelig hvor den bor og om den har flere steder hvor den feller trær – og ikke minst hva den prøver å oppnå like ved veien? Riktignok ikke den mest trafikkerte veien, men det er likevel en god del biler som farer forbi der. Vel, jeg får håpe den uansett holder seg på siden av veien når den er i nærheten – og at den ikke feller trær over veien 😅
Selv om jeg har kjøpt noe garn i det siste, prøver jeg også å bruke det jeg allerede har. Gleder meg til jeg får plass til å ha alt utover så jeg kan se hva jeg faktisk har – for når det ligger i diverse esker føles det umulig å få oversikt.
Noen ganger finner jeg garnet først, mens andre ganger har jeg en ide om hva jeg vil lage og så ser jeg om har garn som passer.
Denne gangen var det ideen. Strikkingen min har vært noe utfordrende i det siste med å lage ting hvor jeg har en ide, men ingen mønster – noe som har fordret at jeg finner ut av mønster selv – og det er ikke bare, bare! Min nye genser som jeg er veldig fornøyd med hadde jeg ikke mønster til, og heller ikke vottene jeg fremdeles jobber med.
Så jeg ville ha noe enkelt og tanketomt. Hvor jeg bare kan sitte og jobbe og ikke bruke hjernen så mye og måtte gjøre det som føles uendelig med matematikk (ja, strikking er matematikk!!). Dermed landet jeg på noe jeg hadde lagd før også; å hekle en løper.
Faktisk en løper jeg har lagd i flere farger tidligere; jeg har solgt en hvit en, men jeg har også heklet en grønn og en lilla. Jeg syns de er supersøte, og jeg fant at jeg hadde hvitt garn som burde være nok. Heldigvis holdt det. Veldig akkurat. Faktisk så akkurat at det ville ikke vært mulig å få en hel rad til, så her snakker vi flaks 😂 Så nå må jeg bare feste trådene, og så er den klar til salg (eller bruk om jeg ønsker det).
En søt hjerteløper i hvitt er dermed nesten klar – så nok en gang må jeg finne noe nytt å lage… 😂
For noen år siden fikk jeg en fantastisk julegave fra mine foreldre; en plantekasse min far hadde lagd. Jeg brukte den mye, men for øyeblikket står den nesten tom.
Tross alt var den mye lettere å flytte uten jord… Jord er ganske så tung til tider, så det ble tømt ut før jeg flyttet. En annen grunn til å tømme den for jord var at plastikken langs kanten hadde begynt å smuldre opp – noe som ikke akkurat er en god ide.
Siden jeg vil beskytte treverket plantekassen er lagd av for at den skal holde lengst mulig, er jeg nødt til å gjøre noe før jeg fyller jord i den igjen. Dermed blir det nok noe plastikk for jeg vet ikke hva annet som ville vært en mulighet.
På den annen side, jeg vet heller ikke hvilken plastikk som burde brukes. Jeg vil ha noe som er trygt for å gro spiselige ting i kassen, men også noe som er holdbart – som ikke vil smuldre opp etter noen år med strålende sol…
Jeg er dermed litt i villrede fordi jeg ikke vet hva en burde bruke – så om noen har tips…. Om jeg kunne holdt meg unna plastikk ville sikkert det vært fint, men jeg vil påstå at alle ting har fordeler og ulemper og i dette tilfellet tror jeg at plast av noe slag vil være det beste alternativet.
Til neste år håper jeg at jeg har en bedre plan, men det viktigste er å få ting til å fungere på best mulig måte med det en har.
Så nå som jeg har puslet ferdig og fjernet puslespillet fra bordet jeg brukte, kunne jeg endelig flytte det til et vindu som har masse lys. Riktignok mangler jeg litt ting for å gjøre det lettere for meg – såbrett for eksempel, kunne vært lurt.
Enn så lenge får jeg bruke det jeg har; jord, potter, skåler og frø. Frø har jeg nemlig en del av, og nå begynner det å bli på tide å starte med mars-jobben. Jeg lagde meg en liste og innså etterpå at jeg hadde glemt å skrive på paprika, så de frøene er også lagt til listen over frø jeg vil så i mars.
Om jeg har nok jord er en ting – og det tror jeg kanskje jeg har. Små potter og skåler derimot, der har jeg en utfordring. Heldigvis (?) er utfordringer til for å løses, en må bare være litt kreativ.
Jeg har flere trær, busker og diverse annet som gror på tomten min. At det gror ting er gøy og veldig bra for naturmangfoldet. Riktignok er det ikke alt jeg er like glad i, all kveken på jordet for eksempel – det kommer til å bli et prosjekt for å si det sånn…
Så til gjettekonkurransen. Flere av trærne klarer jeg å identifisere selv, men det er ett jeg er litt usikker på. En ide har jeg, men jeg er ikke sikker – derfor gjettekonkurranse. Så det store spørsmålet (for det er et stort og fint tre, selv om det var litt tynt med blader i fjor…) – hvilke tre er dette?
