Følte meg heldig som faktisk fant dem, spesielt siden det var skikkelig sommerfølelse i dag. Solbriller, solhatt, shorts, solkrem og sitte ute i sola. Noe av tiden ute i solveggen brukte jeg til å lese på pensum – eksamen nærmer seg med stormskritt.
Å sitte ute i short og strikke på en ull-lue derimot – kan innrømme at jeg tror det er første gangen det skjer.
Strikker med Tynn Merinoull fra Sandnes garn – en lys blå/turkis farge (7213). På en måte er det andre gang jeg bruker det garnet, men jeg strikker det samme en gang til. Eller, jeg jobber med å lage et mønster og jeg har gjort noen endringer i denne versjonen som jeg håper blir enda bedre enn første versjon.
Målet er å bli så fornøyd med mønsteret at jeg må lete etter teststrikkere. På den måten kan jeg kanskje legge ut et mønster for salg? Det vil ta tid, men det er viktig å ha mål å jobbe mot
Startet nemlig å strikke fra toppen, så da var det “bare” å tilpasse på slutten så jeg hadde nok garn til å felle av (og feste tråden selvfølgelig). En helt enkel lue med glattstrikk, en viss grad av rund økning på kronen og enkel vrangbord som er nok til å brette dobbelt – da blir det totalt tre lag over ørene.
Når den ikke er brettet opp, syns jeg den ser ganske rar ut – men garnet (Baby Merino fra Drops) er innmari mykt!
Noen ganger må en ha flere forsøk før det blir som en har tenkt.
En grønn lue med litt mønster burde ikke være så vanskelig, men så var det det å ha nok garn…Så da ble det ikke første tanken. På den lyse siden fikk jeg testet ut et mønster, så det var positivt.
Andre start gikk heller ikke som tenkt. Vanskelig å få tatt godt bilde av, men formen ble heller pussig. Ganske flat på toppen, og så plutselig nedover – noe som gav toppen på lua en såpass pussig form at jeg ikke likte den.
Så nå blir det tredje lue-start med samme garnet. En litt mer avrundet krone og lite mønster. Forhåpentligvis blir tredje utgave en jeg liker nok til å gjøre helt ferdig. Om du lurte så er garnet fra Drops – Baby merino i en knall grønn farge som ser bedre ut i virkeligheten enn på bildet jeg har klart å ta
Etter en dårlig dag, er fremdeles ikke energien tilbake helt der jeg skulle ønske den var.
Sånn er livet noen ganger; noen ganger tar ting tid. Ting som kan ha tatt kort tid tidligere kan plutselig ta lenger tid uten at det egentlig er noen grunn for det, og andre kan det plutselig gå mye raskere.
Denne gangen er det er par pulsvarmer. Samme jeg har strikket tidligere og brukt to dager på ett par. Dette paret startet jeg på 28. april – og jeg er bare såvidt over halvveis. Helt greit, for det er ikke som om jeg har noen tidsfrist på det.
Faktisk er dette par nummer seks (?) med helt likt mønster. Merker at selv om jeg liker mønsteret, og jeg liker å strikke, så tror jeg at jeg føler meg litt ferdig med dette mønsteret for en stund. I alle fall i dette garnet.
Et nydelig garn; BabyAlpaca Silk fra Drops med 70% alpaca og 30% silke. Supermykt, men jeg kan dessverre ikke bruke det på grunn av alpacaen… Jeg kjøpte dette garnet før jeg innså at jeg og alpaca ikke er en god miks. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med å strikke dem så jeg kan få solgt dem og kjøpt noe annet garn jeg faktisk kan bruke (eller bare strikker mer andre ting for salg – det er jo grenser for hvor mye jeg har plass til)…
Nye prosjekter blir ikke alltid som tenkt – i alle fall ikke på første forsøk, eller andre for den saks skyld…
Første test hadde jeg ikke nok garn. Synd, men sånn er livet med garn noen ganger.
Andre forsøket (nåværende forsøk) så vet jeg at jeg har nok garn (tynn merinoull fra Sandnes garn). Sånn sett har jeg en god start. Uten mønster og ikke alltid huske å få med alle detaljer, gjør at andre forsøket ikke ble helt sånn jeg mente. Heldigvis kan jeg også se at det nærmer seg. Noen justeringer må til, men så burde det bli bra. Eller, det vil nok bli flere runder med justeringer fordi jeg ikke har gjort det før. Det er greit. Jeg lærer nye ting.
Denne gangen er målet å også skrive et mønster til det jeg lager. Å skrive mønster har jeg bare gjort en gang før. Skjønt, før jeg skriver mønsteret vil jeg være sikker på at resultatet jeg produserer blir så bra det kan først. Når jeg er ferdig med å skrive mønster blir det en ny utfordring – hvordan finne teststrikkere? (tips mottas med takk; også om du vil “nominere” deg selv!)
Jeg hadde et håp. Håpet var at det ville være nok garn til ideen min. Håpet er herved knust til pinneved (eller uferdig strikkeobjekt…)
Sånn er livet som strikkegal. Noen ganger rekker ikke garnet til, og det enda jeg strikket så fort jeg kunne på slutten. Tydeligvis hjelper det ikke å strikke raskt når det nærmer seg slutten på garnet.
Mønsteret er inspirert av mange ulike luer jeg har sett, og jeg liker å prøve ut nye ting – dermed har jeg ikke alltid mønster – ei heller oversikt over helt hvor mye garn jeg faktisk trenger til alle prosjektene. Dette prosjektet var jeg redd jeg ville ha for lite garn til (tenkte først å bare strikke pannebånd, men lue føltes mer riktig – fram til jeg ikke hadde nok garn selvfølgelig…), og jeg hadde rett. Kanskje ikke så rart egentlig fordi jeg hadde bare halvannet nøste.
For så vidt helt greit at jeg ikke hadde nok garn (eller, egentlig ikke, men det viktig å ta tak i lyspunkter) for jeg er ikke helt fornøyd med utformingen. Så jeg måtte uansett rekt opp lua for å strikke den på nytt. Jeg kan bare ikke bruke dette garnet siden det ikke er nok…
Mer enn halve livet har jeg hatt førerkort – og det har tjent meg godt. Ingen fare, jeg har fremdeles førerkortet.
Bil derimot, har jeg ikke hatt like lenge – og jeg er på min fjerde bil. De ulike bilene har stort sett også tjent meg godt – så lenge de har gått i alle fall.
Verkstedet jeg bruker er Mekonomen – og jeg har vært veldig fornøyd. De prøver så godt de kan å forklare ting for meg når noe er galt med bilen. Når de ser at jeg blir forvirret avslutter de forklaringen. Må si de gjør en iherdig innsats for å øke forståelsen min for bil – innimellom fungerer det.
På morgenen i dag var jeg på verkstedet. Bilen min hadde startet en ny lyd – som om noe var løst. Det var litt nervepirrende – jeg kan ikke mye om bil, men jeg vet at det ikke skal høres ut som om noe er løst… De sa det ikke var farlig å kjøre med, men at det må fikses.
Så det var flaks i uflaksen. Vil dermed påstå at den største uflaksen var prisen (og at jeg måtte ha ny time for å få fikset det). Prisen blir på rett over kr 7.000,-
Bil er dyrt! (noen som vil kjøpe pulsvarmere så jeg får dekket inn noe av kostnaden? 🫠)
Tenkepausen utnyttes til annen strikk. Pulsvarmere. Ikke akkurat noe nytt, men det blir et par blå – ganske like de jeg strikket forrige gang fordi jeg likte mønsteret så godt.
Nye ting kan være utfordrende. For øyeblikket er utfordringen en ny ull-lue. Målet er at den skal bli dobbel.
Derfor har en nå en ganske så pussig form. Forhåpentligvis blir det bra til slutt. Sikker kan jeg jo ikke være før jeg er ferdig.
Å ikke ha et mønster gjør det heller ikke helt enkelt, men så er det begrenset hvor mye jeg har strikket etter mønster. Så lenge jeg har en ide (og det er garn som er forholdsvis enkelt å rekke opp igjen), pleier jeg bare ta sats og prøve. Jeg har lært mye på den måten for å si det sånn. Mye av det har jeg måttet rekke opp og prøve på nytt. Stort sett så lærer jeg noe.
På en del kan jeg se hvor feilen er, men det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal få det rett så da er det bare å prøve til jeg finner ut av det. Jeg har sett andre som har strikket luer som blir doble, så det burde være mulig å finne ut av. Foreløpig så virker det greit nok.
Hullmønsteret er på vei i alle fall; spent på hvordan jeg skal få til en fin avslutning på topp… tror aldri jeg har minsket masker med hullmønster før… Noe sier meg at jeg kommer til å ha flere læringsmuligheter (og opprekkingsmuligheter…) her…
Garnet er forresten Drops Baby Merino i farge 31 (Kraftig grønn).
Siden det tross alt var søndag i går, hadde jeg en “lat” dag. Alt er relativt. Lat er ikke nødvendigvis det samme for alle.
Å strikke mesteparten av dagen ville kanskje noen sagt var produktivt, mens andre (les: jeg) kaller det lat. Grunnen er nok at jeg stort sett ser på YouTube mens jeg strikker og jeg sitter (selvfølgelig) stille. Så lenge jeg sitter på rumpa hele dagen føler jeg at jeg er lat, selv om det inkluderer å strikke hele dagen eller studere for den saks skyld. Jeg tror jeg må ha litt bevegelse i kroppen for å ikke føle meg lat.
Uansett, jeg kom langt på strikkingen i går. Overraskende langt. Jeg bestemte meg for å se om det var nok garn til en lue – en dobbel en. Så jeg startet på kronen, og i går strikket jeg så langt at jeg kom både til vrangborden og startet på mønsteret.
I dag har jeg fortsatt litt, men lite foreløpig (dagens strikking er ikke avbildet). Det har vært nydelig dag i hele dag (og jeg har stort sett vært inne). Kanskje jeg får suset meg ut om en stund (må bare bli litt mindre mett etter middagen…).
