Fordi jeg bor i Norge, er jeg priviligert når det kommer til mange ting. En av dem er at dette er generelt et godt land å leve i. Fordi jeg har det så godt her, har jeg aldri følt det største behovet for å følge nøye med på politikk.
Misforstå meg rett; jeg stemmer ved hvert eneste valg – både kommune og stortingsvalg. Jeg føler det er min plikt som en del av samfunnet jeg lever i å bruke min stemme. Selv om jeg ofte føler at jeg ikke har nok informasjon og kunnskap til å ta det beste valget, så stemmer jeg. Det er fordi jeg vil delta, jeg vil at min stemme skal telle, jeg vil bety noe.
Ja, jeg burde nok følge med mer og oppsøke mer informasjon før jeg bestemmer meg for hvem jeg stemmer på. Ja, dette burde være en enkel sak fordi jeg er utdannet bibliotekar – jeg vet hvordan jeg finner informasjon. Likevel gjør jeg det ikke. Så nå må jeg da nok en gang stille meg et av de beste spørreordene jeg vet: hvorfor?
Hvorfor følger jeg ikke mer med på politikk? Hvorfor oppsøker jeg ikke mer informasjon om politikk? Hvorfor stemmer jeg når jeg ofte er usikker på hva jeg vil stemme på? Hvorfor stoler jeg ikke helt på politikerne når de sier noe eller gir løfter?
Valgkampen har startet, og det har også forhåndsstemmingen. Hvorfor føles det som disse to tingene starter nesten samtidig? (eller er det bare meg som ikke har klart å følge nok med?) Burde ikke politikerne ha vært ute og snakket politikk litt ekstra før det var mulig å forhåndsstemme?
Jeg kommer til å stemme i år også; hvilket parti jeg kommer til å velge, det vet jeg ikke enda. Kanskje dette blir året jeg gjør en innsats for å være mer sikker på mitt valg når jeg går til urnene?
Uansett, min mening er at det er viktig å bruke den stemmen vi har – mye fordi vi har muligheten til det. Ja, jeg stemmer fordi jeg har lyst til å være med å påvirke hvem som skal styre landet vårt den neste perioden, men jeg innrømmer glatt at jeg også stemmer fordi jeg kan. Jeg lever i et land hvor jeg har friheten til å stemme (eller ikke, om det er det noen ønsker), men av respekt for de som ikke har den muligheten vil jeg vise at jeg bryr meg. Det høres kanskje rart ut, men jeg lever i troen på at å ikke gjøre noe er det samme som å ikke bry seg. Jeg bryr meg om meg selv, mine medmennesker og mitt land, jeg bryr meg om at jeg er en del av en tradisjon som har kjempet frem å kunne stemme ved valg – jeg vil ikke at alle de som kjempet for denne muligheten skal ha kjempet forgjeves.
Skal du bruke din stemmerett ved dette valget?
#politikk #valg #valg2017
Jeg er faktisk veldig usikker på om jeg skal bruke min i år. Jeg føler at det meste av det politikere sier kun er valgflesk, og da hjelper det jo lite at de gjør det motsatte eller ikke gjør det i det hele tatt når kanskje noen av grunnene til at jeg valgte nettopp DET partiet er fanesaker som er viktig for meg, også blir det ikke gjort noe med. Jeg også forstår at ting ikke kan gjøres i hui og hast, men når de begynner å gjøre det motsatte fordi de ikke har “baller” nok til å stå i det, når det stormer… Så lurer jeg rett å slett på hvor mye min stemme egentlig er verdt?
Gnierfru: Du har et veldig godt poeng der (og du er nok ikke alene)!
Når det er flere som skal jobbe sammen, er det helt naturlig at det må bli en del kompromisser, men det burde jo være mulig å få gjort noe av det de har sagt de skal gjøre? Jeg syns en del av politikerne burde strammet seg opp; de burde stått på for det de har lovet og faktisk vist at de har “baller” nok som du sier.
Føler det er naturlig å mange ganger bli oppgitt og ikke ha lyst til å gjøre en innsats ved å stemme, men politikerne merker vel ikke noe til den typen “stille protest”. Hvordan vi skal klare å stille politikerne mer til ansvar for løfter de gir; der har jeg ingen gode forslag dessverre. Likevel; jeg nekter å gi meg, og fortsetter å stemme i håp om at det en gang skal ha en betydning.