NaNoWriMo – en greie som foregår verden over hver november. Det er skriving på alle nivåer, 50.000 ord i løpet av en måned. Det står for National Novel Writing Month.
Jeg har aldri deltatt før, i fjor hadde jeg veldig lyst, men selv om jeg vet at det skjer hvert år, kom jeg ikke på det før et par dager ut i november. I år er jeg heller ikke med. Må innrømme at jeg føler jeg har nok med jobb og studier for tiden.
Når jeg var liten elsket jeg å skrive historier, ikke alle ble like bra for å si det sånn. Jeg var en av de ungene som likte når vi skulle skrive stiler i norsktimene, jeg diktet i vei til den store gullmedalje. Når jeg fikk alle tingene mine som tidligere hadde stått på loftet hos mine foreldre hjem til huset mitt, var det også mange gamle skolebøker der. Jeg er som jeg er, så en del av historiene jeg skrev (spesielt på ungdomsskolen) har jeg tatt vare på. Jeg leste selvfølgelig gjennom dem, og tok vare på dem jeg likte. Det var faktisk et par stykker.
Det er lett å være etterpåklok. Jeg skulle nemlig ønske at jeg hadde fortsatt å skrive historier, ikke sluttet og lagt det vekk sånn som jeg gjorde. En gang skal jeg også være med på NaNoWriMo, men det er mulig jeg lager litt min egen vri. 50.000 ord i løpet av en måned er veldig mye, så jeg tenker jeg velger meg et lavere tall.
Det er faktisk flere forfattere som har deltatt i NaNoWriMo, skrevet en hel bok i løpet av en måned og fått gitt ut disse. Det ser jeg på som en utrolig inspirasjon. Nå har jeg ingen tro på at jeg kan skrive en hel roman (og spesielt ikke få gitt den ut), men tanken på å jobbe så strukturert med å skrive noe fantasifullt, ja, det liker jeg 🙂
#skriving
