Det snør, det snør, tiddelibom. Det er det det gjør, tiddelibom. Nå snør det mye mer enn før og det gjør verden hvor jeg bor helt hvit.

Dagen i dag – vel, det snør… Litt snø å børste bort fra bilen før jeg dro til jobb – helt greit. Har sett ut av vinduet mens jeg var på jobb og tenkt at det kan bli interessant å kjøre hjem og lurer på hvor mye de har rukket å måke?

Den første flaksen hadde jeg når jeg skulle hjem fra jobb. Alle bilene var selvølgelig nedsnødd, så det var bare å grave fram bilen. Ulempen var at parkeringsplassen hadde et tykt lag med snø. Mens jeg kostet så mye snø jeg kunne vekk fra bilen var det en guttegjeng som hjalp flere personer med å dytte bilen så de kom seg ut fra parkeringsplassen. Hvor mange de etterhvert hjalp vet jeg ikke, men jeg var en av de heldige som fikk dyttehjelp – uten det ville jeg hatt problemer. Selve kjøreturen hjem gikk greit (med en liten omvei forbi en ulykke – politiet stod ute og dirigerte).

Uflaksen kom idet jeg innser at det ikke var måket ved garasjene i borettslaget, at snølaget var litt tykkere enn jeg innså og plutselig stod jeg bom fast. Jobbet hardt med å prøve å rugge bilen løs, men til ingen nytte. Var heller ikke kledd for måking siden jeg var på vei hjem fra jobb. Satte på nødblinken og tenkte at her er det bare å vasse opp til huset, ta på mer passende klær og måke for harde livet.

Den andre flaksen i dag var at på vei fra bil til hus gikk jeg forbi naboen som stod ute og måkte – og spurte om han kunne vær så snill og hjelpe meg å få løs bilen siden jeg hadde kjørt meg fast i snøen. Hjelpsom som han er, sa han ja – og mens jeg var inne og fikk på meg bedre måkeklær kom traktoren som måker ved garasjen forbi også. Enden på visa er at det er mye god hjelp og en stor dose med flaks på å treffe på de riktige menneskene til riktig tid når det snør masse ute.

Nå er det på tide med middag – og så må jeg nok ut og måke litt mer…