Fjellgeiter har god balanse og kommer seg frem overalt. De er ikke fremmed for å gå i steinete og ulendt terreng.
Jeg er ikke en fjellgeit, men når det kommer til å plukke villbringebær…så får jeg noen av tendensene?
Skråninger er ofte ulendte, når de er ved siden av veien er det også steinete – i alle fall den jeg har tuslet rundt i i dag. Den gode balanse er det så som så med, men jeg har klart å holde meg på beina. Å holde seg på beina når steinen du står på litt overraskende vipper litt er ikke akkurat det enkleste, men når det er alternativet for å få tak i noen gode villbringebær – ja, da er det bare å satse på at det går bra.
Plukking av villbringebær tar tid. Denne gangen var jeg smartere enn forrige gang – jeg foretok sorteringen ute i terreng. Med andre ord: jeg puttet bare de bra bærene i bøtta. Bøtta er ikke stor (en gammel honningbøtte som inneholdt 1,5 kg), men det tok meg en og en halv time å gå til bærene, fylle bøtta og gå hjem igjen.
Neste gang vurderer jeg å ta med større bøtte…På den annen side – det er ikke langt å gå til bærene. Grunnen til at jeg vil ha med større bøtte neste gang er enkel. Første gang jeg gjorde det fant jeg ut av den bøtta gir meg omtrent halvannet lite glass med ferdig syltetøy – og jeg vil ha mye mer syltetøy enn det! Dermed vil jeg trenge mye mer bær, så med en større bøtte vil jeg få med meg mer når jeg plukker.