Våren. Når alt våkner til liv fra en lang og kald dvale.
Når hvitveisen lager et teppe som dekker skogbunnen.
Når sola skinner og gjør skogen magisk.
Når løvetannen (som jeg syns det virker til å bli stadig mindre av?) skinner om kapp med sola på himmelen.
Når en bru et stykke unna gir deg litt ekstra energi
til å gå nærmere for å utforske og å vite at over bekken eller elven er det et nytt sted å nyte.
Å vite at naturen har alltid klart seg, og den beviser det hver vår ved å starte alt på nytt.
Takk for at du leser.
0 kommentarer