En burde være forsiktig med hva en gjør – det kan få uante konsekvenser (nei, jeg snakker ikke om hvor gal verden er om dagen).
I sommer har mange stueplanter stått ute, men siden det nå har vært frostnetter har plantene foreløpig flyttet inn i kjelleren. Hvorfor kjelleren lurer du kanskje på? Vel, det var ikke plass andre steder og flere må pottes om og stelles før de er presentable.
For eksempel den ene planten jeg jobbet med i går; en vandrende jøde eller husvandrer som den også kalles. Med pyntepotte på utsiden av plastpotten. Jeg startet faktisk på onsdag – jeg regnet med jeg skulle potte den om etter litt stell. Det første jeg gjorde var å ta planten med plastpotte (som selvfølgelig har dreneringshull) ut av pyntepotten. Hvor lenge den hadde stått halvfull med vann aner jeg ikke, men utfra lukten vil jeg påstå en god stund. Vannet ble helt ut av pyntepotten og planten med plastpotte fikk stå for å renne av seg litt – fra onsdag til i går (lørdag).
Planten stod med andre ord i tre dager – det hjalp ikke å så mye. Så når jeg skulle starte i går var røttene og jorda fremdeles såpass vanntrukken at jeg enkelt kunne klemme vann ut av jorda – og det luktet ikke godt!
Jeg plukket av så mye tung leirjord jeg kunne – og det stinket bare mer og mer. Selv om planten tilhørte mine foreldre kan jeg med sikkerhet si at når den ble pottet i potten den hadde, hadde den fått god jord som utgangspunkt. Dermed er det helt sikkert at den kan umulig ha hatt det bra.
Siden jeg var fast bestemt på å potte om planten var første målet å få vekk leiren som var så full av vann at det fortsatte å dryppe. Det var overraskende kålete å få skilt leire og planterøtter, men det gikk seg til på et vis.
Det var da jeg innså at planten er nødt til å være hardfør for å overleve, men at det nok også burde få ligge til tørk en dag – den hadde ikke akkurat hatt mangel på vann. I seg selv ville ingen av disse tingene være det største problemet – og det var det heller ikke (men jeg håper uansett den overlever).
Mitt største problem kom når jeg var ferdig – den råtne lukten jeg prøvde hardt å ikke la meg merke med mens jeg holdt på – den hadde satt seg i hendene mine. Etter fire grundige vasker med såpe og ekstra rens under neglene ble jeg litt frustrert – for den råtne lukten satt fremdeles i hendene mine. Desperasjonen steg litt for det å ha hender som lukter råtten er ikke akkurat appetittvekkende… 🤢 Siste utvei var å ha eddik (7%) på hendene og så vaske det av – noe som heldigvis hjalp.
Først i dag slo det meg at kanskje grønnsåpe ville funket? men jeg vet jo ikke. Uansett, jeg har nå lært at når en plante lukter så råttent – ville nok det lureste være å bare kaste den… Bedre lykke til neste plante 😅