Livet kan være komfortabelt og det kan være ukomfortabelt.

Om du er komfortabel der du er et det supert, men for de fleste betyr det også at de ikke utvikler seg på noe vis. Rett og slett fordi for de fleste er det ukomfortabelt å uvikle seg.

Å ha et komfortabelt liv ville vel mange syns er bra, men jeg har de siste årene begynt å endre litt mening.

Jeg mener det er sunt at ikke alt hele tiden er like komfortabelt fordi da blir en ofte sittende fast, en lærer ikke noe nytt og gjør dermed heller ikke noe mer ut av livet. Jeg sier ikke med det at alle må gjøre masse ut av livene sine, men det er mange som drømmer om ting, men er likevel såpass komfortable der de er at de aldri gjør noe med det. Noe som igjen kan føre til at de stadig er komfortable, men misfornøyde fordi livet er ikke som de egentlig ønsker.

Om det er fullstendig riktig eller ei aner jeg ikke, men en bitteliten del av meg startet å være misfornøyd med hele tiden å være komfortabel. Det kan nok virke rart for noen, men jeg har alltid likt å lære nye ting. Så det å utvide horisonten er viktig for meg (likevel er jeg ikke så reiseglad).

Å ha et komfortabelt liv og det å være fornøyd med livet sånn det er kan være sammenfallende, men ikke nødvendigvis.

Så spør deg selv: lever du et komfortabelt liv? Er du fornøyd med livet ditt eller er det ting du ønsker du hadde gjort/har lyst til å gjøre? I så fall, hvorfor gjør du det ikke? Er du redd at livet blir ukomfortabelt?

Er det noe du kan gjøre i hverdagen som du ikke egentlig er så glad i, men som hadde gjort at livet ditt ble bedre/mer komfortabelt om du gjorde det en gang i blant? Ville du vært villig til å gjøre det?

Og hva i livet ditt er komfortabelt, noe du tar for gitt, men du egentlig setter veldig pris på når du tenker deg om?

For meg så er svaret på siste spørsmålet en rolig kveld i sofaen med pledd, tekopp og enten lese en bok eller se på YouTube. Det er lettvint, krever lite av meg, men som jeg koser meg med.

#tanker #ideer #livet