God morgen! Veldig tidlig på en lørdags morgen… Hva skjedde? Hvorfor er jeg våken så tidlig? Aner ikke, men å våkne opplagt og klar for dagen før klokken seks en lørdag morgen – nesten uhørt? Nesten litt magisk føles det som – verden er annerledes tidlig om morgenen når det fremdeles er mørkt og det ikke er omtrent noen biler å høre på veien – ingen andre lyder heller for den saks skyld. Bortsett fra regnet. Det regner i dag – trommer på taket helt i utakt med seg selv, men sånn er naturen.
Mørket er dypt og mye, men det er likevel mye lys – fra hus og fra gatelys – det gjør at jeg kan se langt selv om jeg egentlig ikke kan se i mørket. Jeg liker både mørket og lyset, men noen ganger tenker jeg at det er for mye lys om natten (og veldig tidlig morgen). En del av meg skjønner at det kan være lurt, men biler har lys når de kjører – så hvorfor trenger de gatelys på en stille vei på en tid hvor nesten ingen er ute å kjøre? (på store veier som E18 kan jeg skjønne det – farten er mye høyere og da ser jeg nytten av å se mye lengre) Strømsparing gjelder tydeligvis ikke alt lyset om natten?
Uansett – noen tanker denne tidlige lørdags morgen (tidlig for meg i alle fall). Håper du vil ha en fin dag og gjøre noe du liker i løpet av dagen 🙂
Jeg er ikke den som er oftest på shopping – jeg har det meste av det jeg trenger og syns ikke shopping er det gøyeste å gjøre. Noen ganger derimot, er faktisk shopping et nødvendig onde. Når jeg kjøpte veska jeg har brukt lenge er jeg ikke sikker på, men jeg tror jeg har hatt den i fem-seks år kanskje? En veske i syntetisk materiale som er blitt veldig godt brukt – vel det syns… (bare se på bildet over…) Vesken er i ferd med å bokstavelig talt smuldre opp – så det er biter av vesken overalt…
Å finne akkurat det jeg ville ha var ikke så enkelt. En lignende størrelse, sort, både kort og lang rem så jeg kunne bære den på ulike måter, et par rom med glidelås og toppen skulle kunne lukkes helt (tenk om det regner – greit å unngå at det regner inn i veska…). Etter litt leting fant jeg ikke akkurat det jeg ønsket, men den jeg kjøpte hadde i alle fall mesteparten av kriteriene. En bonus var at det var skinn (så neste prosjekt blir da å impregnere den så den vil tåle regn bedre) – dessuten var det en god pris på den (bare kr 499!). Så sånn sett var jeg heldig selv om det ikke var 100% det jeg ønsket – noen ganger må en tross alt fire litt på noen av kravene. Heller en veske som ikke er akkurat perfekt for meg enn en som faktisk smuldrer opp…
…så kan jeg (noen ganger) lage det – eller i alle fall noe som ligner på det jeg vil ha.
På tirsdagen tok jeg ned kjøkkengardinene – de hadde behov for en vask. Så fant jeg frem noen andre gardiner jeg hang opp i dag – og så innså jeg hvorfor jeg ikke likte de gardinene som hadde vært der. For det første var de ikke så pene, men så hang de også rett ned og jeg liker ikke det. Hvorfor jeg ikke har gjort noe med det før kan en jo lure på, men noen ting tar litt tid å innse?
I alle fall, jeg liker de røde gardinen jeg nå har hengt opp (ja, det er med kristtorn så de er litt julete, men jeg liker de så det er det viktigste). Det var når jeg gjorde det jeg innså at jeg ikke egentlig kan fordra at de bare henger rett ned – de rammer ikke inn vinduet på måten jeg liker. Så nå har jeg startet på et lite prosjekt. Jeg har jo diverse garn så det var ikke noe problem – mønster derimot – hadde jeg ikke til nåværende prosjekt. Bestemte meg nemlig for å hekle bånd så jeg kan samle gardinene et godt stykke nedpå så de rammer inn vinduet på en mykere måte. Veldig spent for dette har jeg ikke gjort før, men satser på at det blir bra til slutt? 🙂
Skulle ønske jeg kunne si jeg hadde bestemt meg for hus – det har jeg ikke (enda). Det jeg har bestemt meg for er hvilke planter som i alle fall må ut av huset – ikke fordi jeg ikke liker dem, men rett og slett fordi jeg ikke har plass. I forrige uke forsvant hele fem planter: to grønnrennere, to aloe vera og en ildtopp. De fikk en nytt hjem hos en kollega av meg. Likevel har jeg mange flere planter jeg ikke lenger har mulighet til å ta vare på fordi jeg vil kunne bruke spisestuebordet mitt igjen…
Denne gangen er det mer som må vekk: tre grønnrennere, en aloe vera, en ildtopp, en spragle (coleus – uvisst hvilken type, men denne har jeg tatt noen stiklinger av) og en jeg tror heter noe med draketre/drakepalme/noe palmegreier?. Den siste har jeg hatt i flere år og det begynner rett og slett å bli for stor for stedene jeg ønsker å ha den. Mitt håp akkurat nå er at mine foreldre ønsker seg nye planter – om de ikke skulle ønske seg alle må jeg finne en annen måte å bli kvitt de på…
Uansett så har jeg bestemt meg – disse plantene må ut av huset mitt. Det kan være at det snart er flere planter som må gå, men enn så lenge er det disse syv som må få nye hjem.
I dag er det onsdag. Jeg er kommet til side 303 av totalt 553 sider. Boken er The Book Thief (Boktyven) av Markus Zusak. (har du lest den boken?) Lesesirkelen er på fredag så jeg har kvelden i kveld og i morgen kveld (jobber tross alt både torsdag og fredag). Før leste jeg raskt, men siden jeg har lest så lite i det siste leser jeg noe saktere enn jeg pleier – irriterende egentlig for fort lesehastigheten min har dalt. At jeg sliter litt med konsentrasjonen om dagen gjør det ikke noe bedre. Begge disse to tingene kan jeg jobbe med selvfølgelig – det er bare å sette seg fore å gjøre tingen (i dette tilfellet – lese boken).
Utfordringen, og det som har gjort at jeg nå er så sent ute med lesingen, er en annen hobby jeg har som har tatt fullstendig overhånd i det siste – strikking. I løpet av den siste uka har jeg strikket ferdig to kluter (nevnte den første her) og startet på en tredje (som jeg måtte ta opp og starte på nytt fordi det visste seg at jeg ikke hadde nok garn til å følge mønsteret slavisk – så da må jeg bare gjøre den litt mindre). Jeg har så dilla på strikking nå at jeg sliter med å legge det fra meg – litt som en avhengighet (heldigvis mindre alvorlig).
Så kveldens utfordring til meg selv er å lese minst hundre sider…mon tro om jeg klarer det når strikketøyet ligger rett ved siden av meg og er tidens største fristerinne for øyeblikket… Ønsk meg lykke til?
Høsten er tiden for te og stearinlys – i alle fall etter min mening. Skjønt, årstiden for te er alle årstidene. Stearinlys – gjerne hele vinterhalvåret (ser sjeldent poenget med stearinlys midt på sommer når det er lyst ute) – det er noe eget med det å se flammen på stearinlyset (syns jeg i alle fall). Hva jeg skal velge av bok og strikking derimot – det er noen ganger litt vanskeligere. Nå om dagen har jeg bare lyst til å strikke hele tiden, men jeg skal på lesesirkel neste fredag og da ville det jo vært lurt om jeg hadde rukket å lese ferdig boka først… (boka er The book thief av Markus Zusak forresten – har du lest den?)
Frihet er viktig – også når det gjelder hvordan en person velger å kle seg. Frihet til å velge om en skal ha på seg skjørt eller bukse. Friheten til å velge om en skal gå med t-skjorte eller singlet om sommeren når det er varmt. Friheten til å velge klær en føler seg komfortabel med. Frihet til å ikke la andre diktere hvilke klesplagg som er godkjent.
Dessverre finnes ikke denne friheten alle steder. For eksempel i Iran – hvor regimet har bestemt at kvinner ikke får vise håret sitt – de er faktisk så redde for håret kvinner har på hodet at de har bestemt at det skal skjules. Hvordan noen kan syns at hår er så skummelt forstår jeg ikke, men det var det med den friheten da…Friheten til å kunne velge. Greia er jo ikke egentlig at de er redd for håret på hodet til kvinnene, men at de vil kontrollere dem. Vi har alle en grense for hva vi kan tolerere – og i mange tilfeller blir den grensen trukket veldig langt. Det en del ser ut til å enten glemme eller rett og slett ikke tenke på, er hva som vil skje når grensen er nådd; når strikken er strukket så langt at den ryker (alle som har lekt med strikk en eller annen gang i livet vet at en strikk kan strekkes langt – og hvor vondt det gjør når den ryker…).
Jeg er heldig: jeg bor i Norge; ingen dikterer hva jeg må ha på meg av klesplagg og jeg kan la håret flagre fritt om jeg ønsker.
La oss håpe at de som har strukket strikken for langt innser hvor lite smart det var…og at de virkelig får kjenne på følelsen av å bli truffet av strikken som nå (forhåpentligvis) ryker med et smell.
Lenge har jeg sett etter hus, men foreløpig ikke funnet noe som passer meg i en prisklasse jeg har råd til. Så jeg fortsetter selvfølgelig letingen. Det jeg har gjort mens jeg leter er litt ulike ting – ryddet, kastet ting, gitt bort ting, prøvd å selge noen ting – alt dette er bra for det gjør at jeg har mindre ting i huset nå enn jeg har hatt på mange år (den “triste” biten er at det omtrent ikke syns at jeg har fjernet haugevis av ting fra huset – jeg tror jeg har hatt for mye ting??).
Den siste tiden har jeg derimot startet å fylle det ene rommet i huset med tomme esker – jeg lever jo i håpet om at jeg skal finne et hus veldig snart. Så kontoret (som i utgangspunktet er et soverom, men siden jeg bor alene hadde jeg mer bruk for et kontor enn et ekstra soverom) er nå ganske fullt av esker…Hvor mange esker jeg vil ha behov for aner jeg ikke, men nå har jeg i alle fall en veldig god start…og begynner å få lagringsutfordringer med alle eskene. Når jeg får kjøpt hus, må jeg jo rydde nåværende hus så det kan selges og da kan jeg jo ikke ha et kontor fullt av esker…så hvor gjennomtenkt dette egentlig var har jeg nå begynt å lure på. På den annen side – nå har jeg esker jeg kan fylle så det enklere å flytte – så jeg håper mitt nye hus snart dukker opp så jeg kan kjøpe det.
Om du vet om noen fine hus som skal selges kan det jo være at jeg vil kjøpe det? 😅
For omtrent en måned siden fikk jeg nye naboer. Jeg har såvidt sett dem – når jeg enten har vært på vei inn eller ut. Så har sånn sett aldri fått hilst ordentlig på dem – bare sagt HEI i forbifarten. Hvordan de er som personer vet jeg dermed ikke, men jeg har tatt det for gitt at de er ok folk – det er egentlig en generell greie jeg har – alt alle er ok inntil noe annet er bevisst.
Når jeg kom hjem fra jobb i går hang det klistret en lapp på døren min – ble ganske nysgjerrig – så brettet den kjapt ut (selv om matvarene jeg hadde på armen ble litt tungt) og skummet kjapt gjennom. De nye naboene skal endelig vise frem sitt nye hjem til folk de kjenner. Så de sa ifra om sammenkomsten på “gamlemåten” som de skriver. Jeg er dermed nå overbevist om at de nye naboene er hyggelige 😊
Dessuten, at jeg ikke er på gule sider? (jeg trodde omtrent alle var der? og hvorfor er ikke jeg der? ikke at jeg har stort behov for det, men jeg ble litt overrasket?) Jeg vurderte om jeg skulle skrive lapp tilbake med teksten:
Så hyggelig! og velkommen til nabolaget. Spill musikk og ha det gøy!
Pleier du å si ifra til naboene dine om du skal ha fest (om du bor veldig nærme naboene dine vel og merke…)?
Det har blitt lite blogging i det siste, men noen ganger er det rett og slett bare sånn at tid og energi ikke strekker til. Livet går ofte i bølgedaler – litt som en berg- og dalbane (eller åpen sjø med stadig skiftende vær)… Forrige uke ble det ikke tid til blogging, men for i alle fall en del av dagene hadde det en god grunn: jeg var på hyttetur med mine foreldre.
En ordentlig hytte – utedo, ikke vann (vannet som samles fra taket brukes til vask – drikkevann må has med) og ikke strøm (bortsett fra et lite solcellepanel så vi har et taklys om kvelden) – maten lages på en gasskomfyr. Selvfølgelig varmes hytta med ved. Ganske primitivt ville kanskje noen sagt – jeg syns det var helt fantastisk! Det var frisk luft, lange gåturer, strikking, skravling, frihet og tidlige kvelder og morgener uten vekkeklokke.
Faktisk ble det også litt multeplukking (selv om jeg ikke spiser multer) – min mor var fornøyd med det – hun spiser dem tross alt. Jeg syns det var gøy å prøve å lokalisere så mange så mulig og å plukke dem – og for så vidt fornøyd med å slippe å spise de – så jeg kan gjerne gå på multetur igjen.
