Frihet er viktig – også når det gjelder hvordan en person velger å kle seg. Frihet til å velge om en skal ha på seg skjørt eller bukse. Friheten til å velge om en skal gå med t-skjorte eller singlet om sommeren når det er varmt. Friheten til å velge klær en føler seg komfortabel med. Frihet til å ikke la andre diktere hvilke klesplagg som er godkjent.
Dessverre finnes ikke denne friheten alle steder. For eksempel i Iran – hvor regimet har bestemt at kvinner ikke får vise håret sitt – de er faktisk så redde for håret kvinner har på hodet at de har bestemt at det skal skjules. Hvordan noen kan syns at hår er så skummelt forstår jeg ikke, men det var det med den friheten da…Friheten til å kunne velge. Greia er jo ikke egentlig at de er redd for håret på hodet til kvinnene, men at de vil kontrollere dem. Vi har alle en grense for hva vi kan tolerere – og i mange tilfeller blir den grensen trukket veldig langt. Det en del ser ut til å enten glemme eller rett og slett ikke tenke på, er hva som vil skje når grensen er nådd; når strikken er strukket så langt at den ryker (alle som har lekt med strikk en eller annen gang i livet vet at en strikk kan strekkes langt – og hvor vondt det gjør når den ryker…).
Jeg er heldig: jeg bor i Norge; ingen dikterer hva jeg må ha på meg av klesplagg og jeg kan la håret flagre fritt om jeg ønsker.
La oss håpe at de som har strukket strikken for langt innser hvor lite smart det var…og at de virkelig får kjenne på følelsen av å bli truffet av strikken som nå (forhåpentligvis) ryker med et smell.
Lenge har jeg sett etter hus, men foreløpig ikke funnet noe som passer meg i en prisklasse jeg har råd til. Så jeg fortsetter selvfølgelig letingen. Det jeg har gjort mens jeg leter er litt ulike ting – ryddet, kastet ting, gitt bort ting, prøvd å selge noen ting – alt dette er bra for det gjør at jeg har mindre ting i huset nå enn jeg har hatt på mange år (den “triste” biten er at det omtrent ikke syns at jeg har fjernet haugevis av ting fra huset – jeg tror jeg har hatt for mye ting??).
Den siste tiden har jeg derimot startet å fylle det ene rommet i huset med tomme esker – jeg lever jo i håpet om at jeg skal finne et hus veldig snart. Så kontoret (som i utgangspunktet er et soverom, men siden jeg bor alene hadde jeg mer bruk for et kontor enn et ekstra soverom) er nå ganske fullt av esker…Hvor mange esker jeg vil ha behov for aner jeg ikke, men nå har jeg i alle fall en veldig god start…og begynner å få lagringsutfordringer med alle eskene. Når jeg får kjøpt hus, må jeg jo rydde nåværende hus så det kan selges og da kan jeg jo ikke ha et kontor fullt av esker…så hvor gjennomtenkt dette egentlig var har jeg nå begynt å lure på. På den annen side – nå har jeg esker jeg kan fylle så det enklere å flytte – så jeg håper mitt nye hus snart dukker opp så jeg kan kjøpe det.
Om du vet om noen fine hus som skal selges kan det jo være at jeg vil kjøpe det? 😅
For omtrent en måned siden fikk jeg nye naboer. Jeg har såvidt sett dem – når jeg enten har vært på vei inn eller ut. Så har sånn sett aldri fått hilst ordentlig på dem – bare sagt HEI i forbifarten. Hvordan de er som personer vet jeg dermed ikke, men jeg har tatt det for gitt at de er ok folk – det er egentlig en generell greie jeg har – alt alle er ok inntil noe annet er bevisst.
Når jeg kom hjem fra jobb i går hang det klistret en lapp på døren min – ble ganske nysgjerrig – så brettet den kjapt ut (selv om matvarene jeg hadde på armen ble litt tungt) og skummet kjapt gjennom. De nye naboene skal endelig vise frem sitt nye hjem til folk de kjenner. Så de sa ifra om sammenkomsten på “gamlemåten” som de skriver. Jeg er dermed nå overbevist om at de nye naboene er hyggelige 😊
Dessuten, at jeg ikke er på gule sider? (jeg trodde omtrent alle var der? og hvorfor er ikke jeg der? ikke at jeg har stort behov for det, men jeg ble litt overrasket?) Jeg vurderte om jeg skulle skrive lapp tilbake med teksten:
Så hyggelig! og velkommen til nabolaget. Spill musikk og ha det gøy!
Pleier du å si ifra til naboene dine om du skal ha fest (om du bor veldig nærme naboene dine vel og merke…)?
Det har blitt lite blogging i det siste, men noen ganger er det rett og slett bare sånn at tid og energi ikke strekker til. Livet går ofte i bølgedaler – litt som en berg- og dalbane (eller åpen sjø med stadig skiftende vær)… Forrige uke ble det ikke tid til blogging, men for i alle fall en del av dagene hadde det en god grunn: jeg var på hyttetur med mine foreldre.
En ordentlig hytte – utedo, ikke vann (vannet som samles fra taket brukes til vask – drikkevann må has med) og ikke strøm (bortsett fra et lite solcellepanel så vi har et taklys om kvelden) – maten lages på en gasskomfyr. Selvfølgelig varmes hytta med ved. Ganske primitivt ville kanskje noen sagt – jeg syns det var helt fantastisk! Det var frisk luft, lange gåturer, strikking, skravling, frihet og tidlige kvelder og morgener uten vekkeklokke.
Faktisk ble det også litt multeplukking (selv om jeg ikke spiser multer) – min mor var fornøyd med det – hun spiser dem tross alt. Jeg syns det var gøy å prøve å lokalisere så mange så mulig og å plukke dem – og for så vidt fornøyd med å slippe å spise de – så jeg kan gjerne gå på multetur igjen.
En gang i blant legger jeg ved reklame på bloggen – og det tar meg lang tid…For jeg blir alltid sittende å lete for å finne det jeg ønsker og andre ganger er det målet når jeg starter, men så er det så mye fint å se på at jeg bare blir sittende og drømme meg bort uten å faktisk gjøre det jeg tenkte jeg skulle gjøre… Jeg kan jo ikke legge ut alle bildene av det jeg syns er fint, så det blir et par ting en gang i blant.
Selv om det er godt og varmt i dag, har jeg stadig vekk en forkjærlighet for mye gensere – og disse så myke og gode ut. Kjolen var passe lang syns jeg og jeg ble sittende og lure på om den har lommer? Jeg har innsett at jeg gjerne vil ha lommer på skjørt og kjoler, men innser også at det ikke passer for alle (hverken klesplagg eller menneske).
Jeg jobber på en skole og i dag var første skoledag for elevene. I løpet av denne uka har allerede mange hentet skolebøker – noe som er veldig praktisk, bortsett fra når det gjelder de bøkene vi enda ikke har fått inn selvfølgelig… Uansett, skolestart er både gøy og slitsomt, men å jobbe (selv om det er på en skole) har aldri helt samme effekten som skolestart som student (eller elev).
Selv har jeg lenge hatt en forkjærlighet for en spesifikk del av skolestarten – nye notatbøker – og penner. Riktignok er jeg ikke student lenger så jeg trenger ikke notatbøker på samme måte, men nye notatbøker er likevel alltid gøy. Jeg bruker en god del notatbøker, men de siste årene har jeg ikke kjøpt så mye. Grunnen er enkel – jeg har mange ubrukte notatbøker som jeg tenker det er lurt å bruke i alle fall mesteparten av før jeg kjøper flere… Likevel – jeg har skikkelig lyst til å ta en runde og bare handle i vei – notatbøker, penner, kalendere (denne forstår jeg ikke, men har likevel lyst til å ha flere kalendere?) og andre gøy duppeditter. Jeg får prøve å la være – holde meg fornuftig mens jeg sparer så mye jeg bare kan så jeg kan kjøpe hus (eller ny fryser – alt ettersom lissom…).
Tannlege er noe det er lurt å gå til innimellom – for å sjekke ståa på tennene. Noe av grunnen til at jeg pleide å utsette det var fordi jeg har hatt litt tannlegeskrekk. Heldigvis har jeg nå en veldig bra tannlege – noe som har hjulpet mye på tannlegeskrekken. Denne gangen var resultatet null hull – noe som alltid er hyggelig. Å gå til tannlegen er dyrt nok som det er om det ikke skulle vært ting som måtte fikses – da ville det vært mye dyrere. Så for de som har dårlig råd forstår jeg at å ta seg råd til å gå til tannlegen kan sitte langt inne – men om det er hull så vil å utsette det gjøre det enda værre… Denne gangen betalte jeg kr 1.390,- om det er dyrt eller billig i forhold til andre tannleger aner jeg ikke. Hadde jeg vært sikker på å kun gå til tannlegen en gang i året og at det aldri var noe ekstra greier – ville jeg måtte satt av kr 116,- hver måned for gårsdagens regning. Utfordringen der ville jo vært at alle priser går opp (spesielt nå om dagen), så en måtte nok satt av noe mer enn det hver måned (eller bare betale hele summen på en gang om å se på det månedsvis ikke hjelper deg på noe vis).
Gårsdagens tannlegebesøk var bilder, rensing og saltblåsing (vanligvis er det sandblåsing, men nå er det nye tider?). Saltblåsingen gjorde at jeg måtte ha på vernebriller og følte meg litt våt i ansiktet etterpå. Sandblåsingen jeg er vant til føles som om jeg har tatt peeling i halve ansiktet. Dommen er vel at jeg tror faktisk jeg foretrekker saltblåsingen selv om jeg ikke likte smaken…
Heldigvis er jeg ferdig for denne gangen – både med besøket og betalingen. Jeg bruker elektrisk tannbørste – noe som gjør tannlegen fornøyd, men er ytterst dårlig med tanntråd (som ikke gjør tannlegen fornøyd). Med andre ord så har jeg et forbedringspotensiale, men jeg kan leve en stund på null hull! 🙂
Søndag kveld og helgen er nesten omme. Jeg er ikke helt klar for arbeidsdag i morgen – jeg er nemlig ikke ferdig med å potte om alle plantene mine som må stelles med. Vel, sånt skjer noen ganger. Ble ferdig med en god del i alle fall (halvparten kanskje?). Om det er jeg som er treg, for omstendelig, eller rett og slett bare nyter prosessen kan sikkert diskuteres, men siden jeg vet at jeg koser meg når jeg holder på er det kanskje ikke nødvendig å diskutere det?
Det er heller andre ting som bør diskuteres. Ytringsfrihet for eksempel. Jeg har ikke lest boken Sataniske vers av Salman Rushdie, ei heller Koranen, men å knivstikke noen fordi de har skrevet en bok (eller utgitt den for den saks skyld) syns jeg er å dra det litt i overkant langt. Å være overrasket over at sånt skjer, er jeg dessverre ikke. Ytringsfriheten er ikke absolutt, men grensene burde være så vide så mulige tenker jeg. Tross alt er ingen like; vi tenker ulikt, har ulike meninger og ulike måter å uttrykke oss på – å overfalle andre mennesker på brutale måter derimot – vil jeg påstå ikke er innenfor når det gjelder ytringsfriheten… Vi kan ikke alle være enige om alt, så noen ganger må vi bite i oss ting og være enige i at vi er uenige – om vi ikke klarer det vil etterhvert hele verden falle sammen i kaos – og det er vel ikke det vi ønsker??
I går fikk jeg startet å potte om plantene – og noen ganger ser noe av det ganske brutalt ut. Sånn som aloe veraene – de omtrent renner ut av pottene og da blir det til at jeg går drastisk til verks. For så vidt helt greit – jeg har mange av dem og de popper gjerne opp som sopp når de får ny potte og jord. Ingen fare for å slippe opp for de med det første (heldigvis!). Så lenge bladene sitter på plantene er det ikke noen utfordring med å bruke dem – om jeg har brent meg eller har et lite sår, bryter jeg bare av litt av et blad og smører gelene på der jeg har behov.
Utfordringen når jeg potter om er jo at det blir mye “avkutt” med bladene. Når jeg så stod og gjorde dette i går fikk jeg en tanke jeg ikke helt vet hvordan jeg skal effektuere – det må jo være mulig å bruke alle de avkappede bladene? Geleen inni bladene er jo helt fin foreløpig, men de tørker jo ut ganske fort når de ikke lenger sitter på planta. Så prosjektet blir å finne ut hvordan jeg kan ta vare på geleen – kan jeg skrape den av bladene og lagre den på glass? Må det stå i kjøleskapet for ikke å bli dårlig? Vil effekten av geleen holde seg nå som den ikke lenger vokser på en plante? Må den blandes med noe for å holde seg? Med andre ord – jeg har mange spørsmål og foreløpig ingen svar – så om du har noen tips og ideer mottas de med STOR takk! (og ja, det blir googling for å prøve å finne noen løsninger, men jeg har fremdeles mange planter igjen å potte om så jeg må ta en ting av gangen her…)
Lørdagskvelden er kommet og jeg ble langt fra ferdig med dagens plan. På den annen side, jeg tok livet med ro og slappet av etter en hektisk uke. Noen ganger er det viktig å ikke følge en plan slavisk, men heller ta vare på seg selv og nyte livet. Dessuten, å plante om mange planter tar lang tid…jeg fikk i det minste startet. Fortsette kan jeg gjøre i morgen om jeg ønsker. Resten av kvelden blir på sofaen og å se litt på youtube. Er forresten ferdig med selve strikkingen av genseren jeg har holdt på med, men feste trådene utsetter jeg alltid en stund fordi jeg ikke er så glad i den delen av håndarbeidet.
