Noen ville kanskje påstått at det ikke er så veldig sent på kvelden enda, men jeg er blitt gammel? Eller, egentlig ikke, jeg har bare innsett at jeg faktisk liker tidlige morgener (uten vekkeklokke vel å merke). Så det er sjeldent jeg sitter lenge oppe om kvelden.
I dag fant jeg igjen en serie jeg så en del av for mange år siden og ble sittende og lete på YouTube for å se om hele serien lå der (for noen serier – og filmer – gjør faktisk det). Skjønt, noen er dubbet i andre språk og det er sjeldent at absolutt alle episoder og alle sesonger ligger ute – i alle fall lett tilgjengelig. Likevel er det litt gøy å bli minnet på serier jeg ikke har tenkt over på mange år. Andre serier har jeg lett etter fordi jeg har lyst til å se de igjen, men kan ikke finne de noe sted. Heldigvis er YouTube et stort, sort hull av videoer en kan fordype seg i sikkert resten av livet fordi det er så mye der. Noe som også dessverre gjør at enkelte kvelder blir det senere til sengs enn jeg tenker.
Uansett, nå er det helg og jeg kan sove så lenge jeg vil i morgen 🙂
Å lete etter hus kan nesten føles som en fulltidsjobb noen ganger. Om en fulltidsjobb hadde gitt deg mye å lese, mye ny kunnskap (hallo Google…), mye frustrasjon, mye håp (som stort sett blir most) og tatt mye energi uten å gi deg noenting tilbake (hei penger…).
Rett etter jobb i dag dro jeg for å se på et hus. Jeg er heldig nok til å ha foreldre som stiller opp og blir med når jeg finner et hus jeg ønsker å se på for å se om det er noe jeg kan tenke meg å kjøpe – de har tross alt mer kunnskap enn meg siden de har levd lenger og hatt hus lenger. Vi har sett på flere hus nå, men foreløpig har det ikke vært noen av de som har vært en fulltreffer – likevel går jeg på med like mye pågangsmot og håp hver eneste gang. Tross alt kunne det jo tenkes at det var denne gangen jeg skulle treffe.
Dessverre kan jeg vel bare si til meg selv; prøv igjen nok en gang. For heller ikke denne gangen var det hus jeg kommer til å by på. Jeg forventer ikke at alt er perfekt, jeg heller gleder meg til jeg finner et sted hvor jeg kommer til å lære mye fordi det vil være mye å fikse. Likevel er jeg nødt til å være en viss grad av praktisk i tankegangen og dermed kom dagens hus til kort. Krysser fingrene for at jeg snart finner huset jeg vil by på 🤞
Jeg har en bil – og den går stort sett ganske bra. Eller, noen ganger er det dyre reparasjoner som må til. Heldigvis var det ikke så ille denne gangen (alt er relativt…). En stund nå har den hatt en irriterende pipe/hveselyd når jeg har startet den om morgenen, men heldigvis mindre piping når jeg har startet for å kjøre hjem fra jobb. I forrige uke skulle jeg et ærend som tok meg forbi verkstedet jeg bruker til bilen, så jeg dro like godt innom for å høre hva de tenkte om bilen min.
Noe jeg selv hadde tenkt var at det kanskje var viftereima – jeg har hørt at det er noe i bilen som kan lage pipelyd. Så der stod jeg, forsøkte å etterligne lyden – gav fyren som satt der en liten latter og så var vi også enige i at det var viftereima så i dag var bilen på verksted. Bilen ble fikset og regningen ble ikke så dyr som den noen ganger har vært… “Bare” rett over kr 2.000 – så jeg syns ikke det var så ille. Er det mye penger? Vel, det kommer ann på hva du sammenligner det med. Det er mesteparten av hele matbudsjettet mitt for en hel måned – sånn sett dyrt; men langt billigere enn en del andre verkstedregninger har vært (flere har vært på rundt kr 10.000,-) – så dermed syns jeg ikke dette var for ille. Dessuten, nå slipper jeg pipelyd fra bilen som gjør meg litt flau…
Likevel, en eller annen gang vil jeg ha behov for en ny bil igjen (jeg er nå på min fjerde), men foreløpig holder den jeg har 🙂
Jeg har allerede strikket noen julegaver (må bare feste trådene og pakke det inn så er det faktisk klart) og har latt meg selv høre på julemusikk når jeg har strikket – en måned tidligere enn jeg vanligvis hører på julemusikk, men hvorfor ikke? Hva som er på andre sin ønskeliste har jeg (foreløpig) ingen aning om, men om jeg begynner å spørre kommer garantert samme spørsmål i retur.
Ofte føler jeg meg veldig heldig – jeg har få mangler i livet, men det gjør det faktisk noen ganger litt utfordrende når jeg skal lage ønskeliste. Jeg har det jeg trenger og om det er noe jeg ønsker meg, så kjøper jeg det (bortsett fra småbruk – foreløpig ikke nok penger til det…). På den annen side så er det sjeldent jeg virkelig trenger noe (bortsett fra mat og bensin selvfølgelig) – med mindre en regner med det å betale regninger. Joda, kunne alltids ønske meg mer garn – men burde nok bruke opp litt mer av det jeg har før jeg skaffer meg mer – plass og sånn lissom. Det samme med notatbøker (kjøpestopp for dette da jeg har mange ubrukte) og puslespill (disse har jeg lagt alle av flere ganger, så her kunne det vært gøy med noe nytt). Jeg har faktisk vurdert å kjøpe et puslespill med julemotiv som jeg kan legge hver jul, men det er ikke alle bildene jeg liker like godt så jeg vil jo gjerne velge selv så jeg får det jeg vil ha..
Noe jeg kan skrive på ønskelisten er derimot en digital kjøkkenvekt. På den måten kunne jeg veid garnet jeg har brukt så jeg vet når jeg er halvveis i nøstet om jeg skal lage et par pulsvarmere for eksempel så jeg vet jeg har nok garn til hele paret i ett nøste. Skulle også gjerne funnet igjen nettsiden min kollega viste meg (ja, jeg kan bare spørre henne – men det var det å huske det da…) – der var det noen fine oljelamper og jeg syns de var veldig sjarmerende. En strikkefisk ville heller ikke vært å forakte. Hm, det var de tre tingene jeg kom på – så foreløpig er ikke listen så veldig lang…eller dyr (som jo sikkert er praktisk)…
De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.
Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?
Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?
Noen ganger er hjernen så full av tanker at jeg ikke klarer å skille de fra hverandre. Så mange tanker om valg en må ta. Så mange tanker om ideer, drømmer og ønsker en har. Så mange tanker om hva som er mulig. Så mange tanker om hva som kanskje ikke fungerer. Så mange spørsmål en må ta stilling til – uansett hvor små eller store de er (eller føles). Så mange tanker som fyker rundt i hjernen at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Så mange tanker som tar så mye energi fordi det føles skummelt å ta valgene i frykt for å velge feil.
Jeg står midt i et dilemma jeg ikke vet hvordan jeg skal løse; det føles som om uansett hva jeg velger er det noe som ikke vil fungere på måten jeg ønsker. Så hvordan tar man umulige valg?
Dette blir en tankefull lørdag for meg (og kanskje søndagen blir tankefull også?). Heldigvis har jeg strikketøyet og puslespillet jeg holder på med som kan brukes som avspredelse 🙂
Noen dager er absolutt bedre enn andre. Andre dager er dårlige på ulike vis. Høres det rart ut at jeg har lært meg å være takknemlig for dårlige dager også? Jeg mener, det er de dårlige dagene som noen ganger vise meg hvor bra de bra dagene faktisk er.
Ta gårsdagen for eksempel. Jeg måtte til Power (der var der jeg har kjøpt kameraet mitt) fordi i løpet av helgen skjedde det noe med kameraet mitt så jeg ikke fikk hverken tatt bilder eller filmet. Møtte på en fyr som jobbet der som så litt på kameraet mitt for å se om han kunne hjelpe meg. Etter litt sjekking kunne han fortelle meg at minnekortet rett og slett hadde sluttet å snakke med kameraet og at det var derfor det ikke fungerte lenger. At det er godt mulig minnekortet kan brukes til andre ting, men kameraet måtte ha et nytt minnekort (jeg hadde googlet meg frem til at det var den mest sannsynlige løsningen – nytt minnekort altså – at de ikke snakket sammen lenger hadde jeg ingen aning om). Så da kjøpte jeg et nytt minnekort (som bare var en tredjedel av prisen jeg betalte for samme størrelse minnekort forrige/første gang for fire år siden…). Så da var det mulig å få bruke kameraet igjen.
Dessuten dro jeg innom bilverkstedet fordi bilen min har startet å lage skikkelig irriterende pipelyd når jeg starter opp om morgenen – fyren på verkstedet var enig i min teori om at det var viftereima når jeg prøvde å etterligne lyden…Så da fikk jeg verkstedtime neste uke så det blir fikset – og det var ikke så dyrt som jeg fryktet (bil og reparasjoner kan fort bli en veldig dyr greie noen ganger…). Så selv om det er litt kjipt at bilen må på verksted er jeg glad for at det ikke blir superdyrt!
En annen hyggelig overraskelse lå i postkassen min i går når jeg kom hjem. Jeg hadde hatt flaks på Bunny sin Lotto-Flax. Det er faktisk andre gangen jeg har Flax hos Bunny, men første gangen førte til flere Flax’er enn denne gangen. Uansett så er det utrolig gøy – all aktiviteten hos Bunny, masse Flax og post i postkassen – som ikke bare er Flax, men bonus også – sjekk den herlige kaninen! 😊
Noen ganger går ikke ting på skinner av ulike grunner (jeg tror det kalles livet?). Jeg har kommet et stykke på julegavene jeg har startet å strikke (en av fordelene med å være forkjøla og ikke ha energi). Som enkelte andre syns jeg det er gøy å vise frem hva jeg gjør – bare fordi jeg kan (og fordi jeg er stolt av noe av det jeg får til). Tanken om å vise frem hvor langt jeg er kommet blir med tanken i dag – minnekortet i kameraet mitt har gjort noe med seg selv som gjør at jeg ikke får tatt bilder. Hva som egentlig har skjedd aner jeg ikke, så får håpe de kan fikse det i morgen – tenker jeg får ta med kameraet og dra innom butikken etter jobb i morgen… Det eneste som kommer opp er “write protect”…
Uansett, klokkene er stilt en time tilbake siden sommertiden er slutt i dag (når skal vi slutte med disse klokke-stille-greiene??). Så jeg føler jeg har god tid. Tatt ut søpla, strikket litt og tatt oppvasken (har ikke oppvaskmaskin) allerede i dag. Hva resten av dagen vil bringe – mat, strikking, kanskje en runde med støvsugeren og se etter hus.
Har du husket å stille klokka – eller har du bare duppeditter som gjør det selv?
Jeg har fått med meg at det er blitt debatt om temaet hijab – mye fordi NRK tenkte de skulle ha debatt om det, men av ulike (?) grunner ble den ikke noe av. At Masha Amini og hennes “feil” bruk av hijab førte til hennes død – noe som igjen har ført til mye som skjer, men som også mange ikke liker at blir nevnt så vidt jeg kan forstå?
I utgangspunktet tenker jeg at folk må få lov til å ha på seg akkurat det de ønsker – så lenge det er av fri vilje (da mener jeg faktisk fri vilje – ikke frivillig tvang – som er noe helt annet). På den annen side er ikke et plagg nødvendigvis bare et plagg – noen plagg (og symboler) har bredere og større betydning. En hijab har en større betydning enn at det er kun et tøystykke. En del plagg (og symboler) har religiøse, politiske og ideologiske betydninger. Jeg kan for lite om det til å kunne si noe bastant, men jeg vet at de har en betydning – og jeg har en anelse om at en del som bruker disse tøystykkene ikke nødvendigvis kan alt om det de på mange måter støtter opp under ved å bruke disse tøystykkene. For disse tøystykkene har en historie – så hvordan kan du si at de er en del av deg om du ikke kan historien og årsaken til at disse tøystykkene brukes (og skaper så mye bråk på ulike vis).
Å lese kommentarfeltene under ulike artikler og debatt-innlegg kan være fascinerende, frustrerende og lærerikt. Det er også interessant å se hvor opprørt enkelte blir når andre ikke er enige med dem. Disse tingene kommer ganske tydelig frem til tider i kommentarfeltene…
Bildet hentet fra Pixabay Image by <a href=”https://pixabay.com/users/aceembelif-6775153/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=5630849″>Hasyim Muhamzah</a> from <a href=”https://pixabay.com//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=5630849″>Pixabay</a>
Det er kjipt å være forkjølet, men jeg har erfart at det også finnes fordeler (selv om det kanskje høres litt rart ut?). Joda, det er mye negativt med å være forkjølet – kroppen verker, nesa renner, energien er på bunn og det føles litt som om hodet har tatt fyr mens fingrene er mer som istapper (det siste er kanskje bare meg?). For min del startet forkjølelsen på fredagen og den sitter fremdeles i – satser på at den går over snart…
Så var det fordelen med å være forkjølet – den varierer sikkert litt med hvilke hobbyer og interesser du har så sånn sett er jeg heldig med ting jeg liker å gjøre. Joda, jeg kunne brukt mye tid på å sitte ved stuebordet og pusle; eller krøllet meg sammen på sofaen og lest en bok (eller tre). Det jeg valgte å gjøre i helgen – og i kveld – var å strikke. Sitte på sofaen med et pledd over beina, en varm kopp te, se på noe gøy på YouTube og strikke på det som skal bli en julegave.
Å strikke julegave gir aldri dårlig samvittighet, men å bare sitte å strikke på noe jeg ikke nødvendigvis trenger mens jeg ignorerer husvasken – der hender det at jeg sliter med med samvittigheten. Heldigvis er det en samvittighet jeg aldri trenger å tenke over når jeg er forkjølet – alle de tingene jeg “burde” gjøre – når en er forkjølet er hovedmålet å bli frisk igjen og det gjøre best (for min kropp i alle fall) ved å drikke nok og slappe av. Så pledd, tekopp og strikketøy er den beste medisinen for en forkjølelse 😊
