Kanskje spesielt i forhold til de som driver med noe kreativt; hva inspirerer deg til å lage eller gjøre det du lager og gjør? Ta gjerne med i samme sleng: hva motiverer deg til å fortsette? Er det personer, steder, smaker, lukter eller en tilfeldig tanke?
For min del er det en kombinasjon – som ofte er ulik fra gang til gang. Dessuten, inspirasjonen kan endre seg over tid.
Ta denne bloggen som eksempel: i starten ville jeg dokumentere reisen som fulltidsansatt og deltidsstudent, mens den nå har endret seg og blitt på mange måter mer allsidig. Det er drømmer, mål, personlig økonomi, selvutvikling og natur i ulike former.
Jeg vet det er tirsdag kveld, men det er viktig å klare å koble av litt hver dag.
Det trenger ikke være en ukes avkobling (det ville blitt veldig vanskelig å gjennomføre hver dag…), men en liten stund hvor det eneste du skal gjøre er å ta vare på deg selv.
Vet du egentlig hvordan du kobler av eller prøver du å finne andre produktive ting å gjøre mens du kobler av fra det produktive du egentlig holder på med?
Håndarbeid er noe som for meg er avkobling og avslapping. Å strikke sokker en faktisk en av favorittene, så jeg har mange ferdigstrikkede par sokker for jeg kan jo bare bruke ett par av gangen…
Så ofte etterhvert syns jeg det virker som en hele tiden må gjøre noe, å bare sitte å høre på regnet mens en drikker en kopp te virker uvanlig. Eller kanskje det er bare inntrykket jeg får når jeg leser aviser, ser på YouTubevideoer og leser blogger.
Når det tordner og lyner trekker jeg alltid ut kontakter, inkludert det som gir meg internett. Så da slo jeg like godt av PC-en også når det styrtregnet her om dagen. Jeg lagde meg en kopp te, lukket opp vinduet på gløtt så det ikke regnet inn, men at jeg likevel fikk all lyden av regnet. Så satt jeg i sofaen mens jeg hørte på regnet og drakk te. Fascinerende hvor avslappende det var.
Har du noen ting du gjør ved torden og lyn, og andre ganger du prøver å koble av?
Å kaste mat er hverken bra for klima, maten eller lommeboken min. Så hvorfor gjør jeg det?
Forresten, når jeg sier at jeg kaster mat tenker jeg ikke på bein fra kjøtt, teposer, fiskeskinn eller skrell fra gulrøtter og andre lignende ting – disse tingene spiser jeg tross alt ikke uansett.
Nei, jeg mener mat som jeg vanligvis burde spist opp. Brød, mais fra boks, brokkoli, den lille resten av ost og så videre. Så hvorfor kaster jeg mat som kunne vært spist?
Vel, fordi den er blitt dårlig og kan dermed ikke spises lenger.
Selvfølgelig burde jeg spist opp maten før den blir dårlig, men det skjer ikke alltid.
Dette er det hovedsaklig tre grunner til (enten alene, men ofte i kombinasjon): at jeg bor alene, dårlig planlegging, og at jeg noen ganger ombestemmer meg for hva jeg vil spise/hva jeg gjør i løpet av dagen. At jeg noen ganger rett og slett glemmer hva jeg har i kjøleskapet (og fryseren) er også en faktor. Siden jeg er et menneske er jeg ikke feilfri og perfekt.
Noen ganger sklir ting ut. Det viktigste da er å innse hva som skjer og ta tak i det.
For meg er enkleste måte å registrere at jeg kaster mye mat på, om jeg stadig må gå ut med matavfallet. Da har jeg gjort en dårlig jobb på ulike vis og det er på tide å gjøre noe med det.
Så ja, jeg kaster mat, men jeg jobber hele tiden med meg selv for å forsøke å kaste så lite som mulig.
Føler du at du kaster lite mat eller har vi noe til felles?
Mange har drømmer i livet, og noen ganger gjør vi de om til mål. Mål som vi planlegger hvordan vi skal få til.
Ingenting av det betyr noe med mindre vi faktisk gjør noe.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har veldig lett for å glemme den siste biten (som definitivt er den viktigste). Med tanke på hvor viktig det er å faktisk gjøre noe for å komme dit du ønsker, er det overraskende lett å glemme det eller bare ikke gjøre noe.
Hva er det som gjør at det stopper opp? Alle mulige unnskyldninger, forklaringer og bortforklaringer.
Det kan være økonomisk, helsemessig (fysisk og/eller mentalt), lokasjonen, de sosiale relasjonene, frykt – you name it…
For meg har det vært en miks av flere av dem. Lenge trodde jeg så lite på drømmene mine at jeg ikke sa de til noen – inkludert meg selv. Heldigvis har jeg delvis kommet over det nå.
En av de store drømmene mine er å ha et småbruk – noe jeg lenge hadde alle mulige unnskyldninger til hvorfor jeg aldri ville få det til. Nå vet jeg at det vil være mulig, en gang i fremtiden, men jeg er nødt til å gjøre noe for å komme dit.
Så jeg betaler ekstra på nåværende boliglån for å komme nærmere økonomisk.
Selv om det er ekstremt i startgropa, har jeg testet ut å gro et par ting i sommer. Det var en ting jeg i mange år har tenkt at jeg ikke har plass til, og uansett ville det vært så lite at det ikke spiller noen rolle. Men det er nettopp det det gjør! Selv om noe kan virke lite, er det en start.
Jeg har for første gang laget blåbærsyltetøy alene, og allerede funnet feil jeg kan lære av: ikke bare ha glassene du skal bruke til syltetøyet i varmt vann – glassene må steriliseres for å gjøre det tryggere og minske sjansen for mugg og andre kjipe ting.
Så nå lurer jeg på en ting; hva drømmer du om og har du tatt et lite steg i retningen du ønsker?
Jeg drømmer også om at noen trykker på reklamelinker jeg legger inn så jeg ser om det faktisk skjer noe. Det ville nok også hjulpet meg på veien mot småbruket.
Muligens det enkleste å få til å gå fra frø til noe spiselig. Jeg har valgt å bruke jord, men det fungerer på for eksempel bomull også. Det vet jeg at vi gjorde når jeg gikk i barnehagen og skulle lage noe til påske; ta et eggeglass, eller et halvt eggeskall, legg litt bomull i, fukt bomullen og slipp en del karsefrø på bomullen.
En av de store fordelene med karse etter min mening er at det gror fort.
Etter bare to dager er det mye på gang.
To dager gamle før ikke jeg at de er helt spiseklare enda da jeg liker dem litt høyere.
Om det er noen som lurer på hvor sola er, så er det bare å se hvilken retning karsen strekker seg…
Dag tre. Riktignok står det ti dager på pakken, men jeg har nå testet noen av dem. Kan fint spises allerede, men de står godt i mange dager så da er det bare å spise av dem akkurat når jeg føler for det.
Jeg kan godt innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å spise masse grønnsaker hver dag. Med karse i vinduskarmen tar jeg gjerne noen stilker her og der for å mumse i meg. De smaker godt og friskt og er dessuten fulle av C-vitamin. Andre folk bruker gjerne karsen i salater og så er de populære som pynt på smørbrød.
Noen ganger kommer jeg over ting jeg nesten ikke visste at jeg hadde…
CD- og kassett-spilleren var jeg veldig klar over at jeg hadde, den står på gulvet i det ene rommet jeg ikke bruker så mye. Det jeg helt hadde glemt var en plate jeg ikke kan spille av på nevnte spiller, fordi det er en DVD med godt over tusen sanger. Tror ikke DVD’er eksisterte når jeg fikk den spillere, men heldigvis kan jeg spille den av på PC’en jeg har.
For mange år siden, en gang jeg skulle feire bursdagen min og hadde advart om at musikkutvalget ville være ekstremt begrenset, fikk jeg denne DVD’en som et tillegg til gaven min.
Nå skal jeg ikke påstå at det er kun favorittmusikken min som er der, men det er definitivt mye forskjellig – nesten noe for enhver smak!
Musikk er for meg mye minner og mange ulike sinnstemninger. Jeg bruker musikk til mye forskjellig; noe til fokus, noe for sinne, noe for glede og noe for komfort. Det syns i alle fall jeg er noe av det fantastiske med musikk – du kan finne en sang som uttrykker akkurat det du har behov for der og da.
Et velkjent problem for mange av oss. Med et simpelt svar: bare gjør det!
Selv om svaret er kort og enkelt, betyr det ikke at det er lett å gjennomføre. I alle fall ikke etter min mening!
Det er ingen magiske tips og triks for dette dessverre (da hadde jeg vært supereffektiv hele tiden – og sikkert rik siden mange ønsker seg motivasjon), men tankesettet ditt kan hjelpe deg på vei – eller motarbeide deg så mye at du blir helt motløs og aldri får gjort noe som helst.
Mennesker har til en viss grad en reptilhjerne hvis høyeste mål er å gjøre oss komfortable. Noen ting er ekstremt vanskelig å få gjennomført hvis du hele tiden skal være komfortabel.
Derfor kommer vi opp med unnskyldninger:
jeg har for mye å gjøre
jeg har ikke tid
jeg har ikke det jeg trenger for å få utført oppgaven
jeg vet ikke hvordan det skal gjøres
jeg er redd for å gjøre noe galt
det er ikke gøy/det er så kjedelig
hvorfor kan ingen andre gjøre det?
Har du sagt noen av disse eller lignende ting? Det har i alle fall jeg; jeg har brukt alle disse unnskyldningene og mange flere.
Noen ganger føles det som om jeg jakter på motivasjon med fiskestang og slegge: først fange, og så svimeslå så den ikke stikker av…
De gangene motivasjonen ikke kommer av seg selv, kan et endret tankesett hjelpe og du må lære hvilke metoder som passer for deg. Metoder skrives her i flertall fordi ikke alle metodene hjelper hver gang.
De to metodene jeg ofte bruker (har du andre metoder, skriv de gjerne i kommentarfeltet – ønsker meg flere mulige metoder) er alternativkostnaden og belønninger.
Alternativkostnaden er å vite at ved å si nei til noe, så kan du si ja til noe annet. Ofte kan det hjelpe å sette ting opp mot hverandre: skal du vaske badet eller skal du vaske kjøkkenet? Skal jeg ta oppvasken i kveld før jeg legger meg, eller vil jeg ta den i morgen tidlig?
Ofte kan det bli lettere når en får et valg. Jeg har vasket opp i over 15 år (fordi jeg naturligvis ikke har oppvaskmaskin), men jeg er fremdeles ikke noe glad i det. Derfor gir jeg meg selv valget (fordi det må gjøres uansett): vil jeg bare bli ferdig med det selv om jeg absolutt ikke har lyst til å gjøre det; eller vil jeg slappe av i kveld og dermed bli irritert på meg selv i morgen tidlig når jeg starter dagen med et rotete kjøkken? Dette spørsmålet har gjort at jeg stadig oftere tar oppvasken på ettermiddagen/kvelden – absolutt en vinn for meg!
Belønninger er kanskje selvforklarende? Om jeg gjør X får jeg lov av meg selv til Y. Denne kan fungere i mange ulike settinger, men tenk gjerne over hvilke belønninger du gir deg selv. Belønningen burde stå i forhold til hva som faktisk er gjort. Dessuten må det ikke være å gi deg selv lov til å spise masse godteri eller gå på shopping hver gang du har gjort noe.
Jeg belønner meg selv til stadighet – når jeg har gjort det jeg skal selvfølgelig. Hvis jeg tar oppvasken og rydder kjøkkenet, kan jeg sette meg med en tekopp og se på YouTube eller lese i en bok etterpå (og vite at når jeg står opp dagen etter så er kjøkkenet rent og ryddig).
Noe annet som kan være lurt å huske på, er at du faktisk er sjefen over hjernen din (selv om det kanskje ikke alltid føles sånn). Du er dermed i kontroll over tankesettet ditt.
Å jobbe med tankemønsteret tar tid, det er mye jobb, men det er fullt mulig.
Motivasjon kommer ikke av seg selv i starten, men når du først har startet er det ofte mye lettere å fortsette.
Så poenget mitt er: om du endrer tankesettet ditt kan det bli enklere, men motivasjon er å bare gjøre det.
reklamelinker: ellos
(ps. i noen av bloggposten mine har jeg reklamelinker – om du klikker på disse får jeg kanskje en miniatyrsum, men det koster ikke noe ekstra for deg)
For mange år siden, når jeg startet denne bloggen var det fordi jeg ville dokumentere min reise som fulltidsansatt og deltidsstudent.
Det varte ikke så lenge, men jeg kom meg gjennom tre av åtte fag på studiet i bedriftsøkonomi før jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg likte det studiet veldig godt, selv om det var krevende (fikk gode karakterer på det jeg gjennomførte).
Selv om det nå er flere år siden, og kombinasjonene som gjorde at det på mange måter var 150% med jobbing, har jeg fremdeles lyst til å studere. Bare på en litt mer gjennomførbar måte…
Jeg liker å lære, og å lære på jobb er noe annet enn å lære via studier. Siden jeg jobber på en skole blir jeg minnet på ting jeg liker ved å studere (og noen ting jeg ikke er så glad i, men la oss fokusere på de hyggelig tingene).
Nå skal ikke jeg påstå at jeg liker alt ved et studie (det er ikke pent å juge – og ingen ville trodd på det uansett), men å løse oppgaver og det å skrive oppgaver har alltid vært noe jeg har likt. Så lenge det har vært noe som interesserer meg i alle fall. Riktignok er ikke alle oppgaver like gøy å skrive, og noe research er mer utfordrende enn annen, men totalen om en velger riktig fagfelt burde være positiv.
Sånn livet er akkurat nå, er jeg ikke klar for noen nye studier, men en eller annen gang i fremtiden vil jeg gjerne studere litt igjen. Sitte på skolebenken (enten fysisk eller digitalt) og ta inn informasjon som jeg så kan grave meg enda lenger inn i når jeg skal skrive og/eller løse oppgaver. Bare fordi det er interessant.
Det er uendelige mange valgmuligheter, men økonomi er fascinerende fordi det har så mange fasetter en kan benytte seg av. Så temaet økonomi ville nok vært hovedvalget mitt; kanskje med spesialisering i personlig økonomi. Jeg liker tall og systemer, men at det også noen ganger er litt slingringsmonn fordi vi er alle forskjellige. Så derfor tenker jeg at personlig økonomi er et emne som kan passe for meg; både å studere og kanskje jobbe med.
Så velger jeg en gang i fremtiden å studere noe mer, er det emnet personlig økonomi som for tiden står høyest på lista.
Hva ville du studert om du kunne velge helt fritt?
Salaten min dør og kålen min er spist opp – livet som hobbygartner er ikke lett!
Kålen har jeg ikke spist noe av selv, men det har andre gjort. Dermed ble det ikke kål på meg i denne omgangen. Så når det gjelder kål har jeg et stort forbedringspotensiale – kom gjerne med tips!
Jeg liker salat, men innså for sent hvor mye salat det faktisk blir av en plante – og jeg hadde 10… Så nå har salaten min stått for lenge og dør sakte og sikkert før jeg rakk å få spist opp alt. Noe som dessverre gjør at det ser udelikat og uspiselig ut. Så da har jeg lært det; ikke så så mye salat på en gang.
Har begynt å fundere på om jeg ville klart å gro salat inne; på kjøkkenet eller noe? Ville vært digg med egen salat om vinteren også. Kanskje jeg må ønske meg et lite vekstlys til jul så jeg kan ta en vintertest. Hva ville du testet under vekstlys?
Vil være smartere neste gang og gjøre meg nytte av kunnskapen jeg nå har fått meg; ikke så mer enn to salatfrø av gangen. Da ville jeg kanskje klart å spise det opp.
Etter min mening er det ingen grunn til å gro spiselige ting om planen ikke faktisk er å spise det opp (før det blir dårlig).
