Hva lærte du om økonomi hjemme når du var yngre?

Hva lærte du om økonomi på skolen?

For min del hadde jeg jo matematikk på skolen, men kan ikke huske at vi lærte mye om privatøkonomi. Vi var nok innom temaet, men det var ikke hovedfokuset for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hjemme derimot, der var jeg heldig. Kanskje litt ekstra heldig siden min mor er revisor og hun dermed virker til å være litt over gjennomsnittet opptatt av økonomi. Når jeg var tenåring var ikke akkurat dette favoritten min, men etterhvert som jeg ble eldre, flyttet ut hjemmefra og begynte å studere, innså jeg hvor heldig jeg hadde vært.

Det hele begynte når jeg var omtrent 14 år tror jeg (eller var det 12?). Jeg begynte å få månedspenger. For meg betydde det at jeg fikk en viss sum i måneden og det var det. Den summen måtte dekke klær, godteri og gøy med venner. I starten følte jeg meg rik, hele kr 600 hver måned – jeg kunne leve som en dronning! (trodde jeg) Mine foreldre hadde advart meg om at ting kostet og at jeg burde passe på at jeg ikke brukte opp alt med en gang, kanskje til og med sparte litt hver måned til større utgifter.

Min tankegang var at jeg fikk jo penger hver måned så det var ikke så farlig. Sjokket kom like etter skolestart på høsten. Jeg hadde behov for flere ting; nye sko, ny vinterjakke, ny bukse og genser og sikkert noe mer. Da rakk plutselig ikke pengene til alt. Jeg gikk da til mine foreldre og spurte om jeg kunne få mer penger fordi jeg ikke hadde råd til å kjøpe vinterjakke. Litt kjipt i et land som Norge hvor vinteren kan bli ganske kjølig…

Resultatet var at jeg fikk forskudd på pengene fra neste måned. Greit nok tenkte jeg, fram til neste måned hvor jeg da plutselig fikk mindre enn jeg var vant til. Grunnen var enkel – jeg hadde fått forskudd. Sånn gikk nesten hele den høsten, og så vidt jeg kan huske var ikke julegavene det året de største – jeg hadde tross alt nesten ikke penger igjen…

Snakk om sjokkopplevelse!

Heldigvis var det ikke behov for flere spark i baken for min del. Jeg hadde forstått greia – alltid ha litt penger i bakhånd i tilfelle det skulle være noe du virkelig har behov for.

Dette har jeg egentlig levd på siden. Jeg bruker aldri opp alle pengene jeg får inn, men sparer alltid litt. Noe som gjorde at når jeg ønsket å kjøpe meg hus så hadde sparekontoen min en fin sum.

Siden jeg også i flere år hadde ført opp hvor mye penger jeg brukte på ulike ting, hadde spart jevnt og trutt og visste hva jeg holdt på med når det kom til pengene mine – kom alt dette meg til gode når jeg skulle kjøpe hus. Jeg visste hva jeg brukte og hva jeg hadde og hadde sjekket boliglånskalkulatoren på nettsiden til banken min over hvor mye jeg kunne ta opp i lån. Så når jeg gikk til banken kunne jeg svare på alle spørsmålene de stilte i tillegg til at jeg var klar på hva jeg kunne klare. Dette gjorde at jeg fikk gode betingelser og et stort lån jeg siden har betalt ned på.

Da jeg var tenåring og startet med månedspenger tenkte jeg at jeg var rik, fram til jeg fikk aha-opplevelsen. Etter den opplevelsen var det en del frustrasjon, men jeg er evig takknemlig for den læringen jeg fikk den gang fordi det har hjulpet meg langt i livet.

Neste mål i min økonomiske opplæring må jeg stå for selv. Noe av det lærer jeg fra YouTube, blogger og bøker, mens andre ting skulle jeg ønske jeg hadde en mentor for. Jeg snakker om å investere penger, ikke bare betale tilbake ekstra på boliglånet. Kunnskapen jeg ønsker meg er blant annet hvordan investere i fond og aksjer; kanskje spesielt i utbytteaksjer. Etterhvert kanskje også investere i eiendommer – kanskje utleieleiligheter. Det er mange muligheter og jeg ønsker å vite om de ulike variantene og mulighetene som finnes der ute. Alle tips mottas med stor takk!!

Det var min økonomiske historie for å ha kommet dit jeg er i dag. Hvordan har din økonomiske reise vært? Er det noe du skulle ønske du hadde visst tidligere? Har du noen egne triks du føler er gull verdt?

#økonomi #penger #privatøkonomi #læring #øvelse #mål #mentor #aksjer #investering #tips #triks

I litt over en uke nå har jeg gjort noe jeg burde begynt med for lenge siden, men bedre sent enn aldri sies det jo.

Der jeg jobber har jeg ikke mulighet til å parkere gratis, så jeg har i flere år parkert på parkeringsplassen som er i gangavstad og billigst (så vidt jeg vet). Det virker kanskje ikke til å være så mye penger; kr 30 om dagen. På den annen side, kr 150 i uka høres plutselig litt mer ut, og om en tar måneden under ett blir det hele kr 600.

Den summen jeg bruker på parkering i måneden – kun for å kunne være på jobb.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For den summen kunne jeg spist godt i halvannen uke, eller jeg kunne fylt bensin på bilen 1-1,5 tank (alt etter hva prisen var den/de dagen(e)). Jeg kunne gått ut og spist middag – med alkoholholdig drikke til. Jeg kunne tatt massasje en gang i måneden. Jeg kunne kjøpt 4 pocketbøker på engelsk, eller to hardcoverbøker på norsk. Jeg kunne nesten kjøpt busskort for en måned (det koster kr 730 der jeg bor, men da hadde jeg jo spart penger på bensin…).

Om jeg regner på hvor mye det blir i løpet av et år… 600×10,5= 6.300,-

Det er litt over halvparten av summen jeg planla å spare i fond i år. Jeg kunne kjøpt et fint kamera for den summen. Usikker på hvor mye det ville kostet (kommer sikkert ann på hvor en drar), men jeg kunne sikkert fått en fin weekend-tur et eller annet sted for den summen. Jeg kunne kjøpt meg en ny sykkel vil jeg tro.

Foreløpig har jeg ikke gjort noe med pengene jeg ikke har brukt.

Det jeg har gjort, og som jeg har tenkt til å fortsette med, er å parkere litt lenger vekk fra jobben. Grunnen til det er selvfølgelig at der er det en gratis parkeringsplass. Den er ikke av de største så jeg vil nok ikke alltid få plass, men den siste uken har jeg i det minste vært heldig. Joda, det tar noen minutter å gå hver vei – ca 4 minutter ekstra hver vei. I dagens samfunn er vi alle så travle og har dårlig tid, men det er ofte bare noe vi har vent oss til. Trikset er ofte å bli bedre til å fordelen den tiden vi har.

Totalt ti minutter med ekstra frisk luft og bevegelse hver dag; ofte på dager hvor jeg ikke går noen annen tur. Helt greit å la være å bruke de 30 kronene de dagene; dessuten – om jeg ser litt nytt på det: teknisk sett kr 180 i timen for å gå litt; uten at det trekkes skatt av det – litt som timebetaling til meg selv. Det er noe jeg liker 🙂

#økonomi #penger #bil #bilutgifter #parkering #arbeid #jobb #gåtur #gå #sparing

Økonomi-sjekken min for mai kommer her.

Renta på studielånet går litt ned, så neste måned blir enda bedre der. I januar var offisielt månedsbeløp på kr 1.147, mens i mai var det kr 1.144. Så det er ikke store forskjellen, men det er gøy å se at det faktisk har betydning selv om jeg betaler så lite ekstra hver måned. Jeg har også sett litt på tallene for juni; rentene går litt ned og det samme skjer dermed med terminbeløpet. Jeg runder som vanlig nedbetalingen til kr 1.200, og med rentenedgang på lånet vil ekstra betaling utgjøre enda noen flere kroner.

Dette med opprunding av beløpet på studielånet er en utfordring jeg har sammen med Ingrid (blogg: Voksen, til slutt). Bli med på utfordringen du også; rund opp tallet du betaler på studielånet til nærmeste tall du er komfortabel med – sånn at det blir litt ekstra, men ikke så mye at det går ut over andre ting.

Så vidt jeg kan se av tallene nå ser det ut til at jeg klarer å nå målene for fond og studielån helt fint. For boliglån og sparekonto derimot – der går det skikkelig dårlig med å nå målene. En del av meg var vel klar over at sannsynligheten ikke var den største for å nå alle målene, men det er viktig å alltid ha noe å strekke seg etter.

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betaling blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

Heller ikke i mai klarte jeg å la være å betale ekstra på boliglånet; selv om dette er det minste ekstra jeg har betalt så langt i år. Uansett er det gøy å se terminbeløpet sakte og sikkert gå nedover.

En annen stor endring som skjer i overgangen mai-juni er største delen av huslånet mitt. Der har jeg hatt fastrente i fem år. Dette gjorde jeg fordi jeg ville ha stabilitet i starten. Nå har jeg bestemt meg for at dette lånet også skal få ha flytende rente. Rentene var ikke veldig høye for fem år siden, men mye høyere enn den har vært siden – så det lånet har vært bundet på en rente på hele 4,2%. Derfor var det ekstra gøy å følge med på rentetallet i overgangen nå:

Sjekk forskjellen i renter å betale her!! Forskjellen er på over kr 130.000 – helt sykt. Jeg visste det ville være en god forskjell, men det der er jo helt vilt! Nok en gang får jeg smelt det i ansiktet at renter kan utgjøre en stor! forskjell på et lån. Terminbeløpet går ned hele kr 559 – i måneden!

Når det gjelder formuen var det røde tallet i 30. april kr -795.168,80. Pr 31. mai var mitt røde tall kr -793.795,59. Fremdeles under 800.000, så det er absolutt positivt og jeg regner med at det holder seg på riktig side. For øyeblikket går det etter min mening alt for sakte, men jeg ser jo også at det faktisk er fremgang – så jeg tviholder på den tanken! Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg. Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.

Neste store mål blir å komme under kr 700.000, men det kommer til å ta en god stund. Siden jeg vet at det er viktig å sette seg delmål, blir alle “tier’ne” viktige mål for meg. Så målet nå blir å komme under kr 790.000 – spørsmålet er når skjer det? Lyst til å gjette?

Hvordan gikk det med din sparing og betaling på lån i mai? Har du noen tall du syns det er interessant å følge med på?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

I februar i år fikk jeg endelig satt meg ned med forsikringene mine og gått gjennom dem.

Ofte har jeg hørt at det er noe en burde gjøre omtrent en gang i året; både for å få en oversikt, men også fordi det fort kan være penger å spare på det.

For min del var det penger å spare; omtrent kr 240 i måneden om jeg husker riktig… Det blir totalt kr 2.880 i året. En sum som ville gitt meg mat i godt over en måned, faktisk nesten halvannen måned. Så jeg var godt fornøyd med denne “jobben” som tok meg totalt sett rundt en time tenker jeg. Måtte jo finne frem det jeg hadde av forsikringer og få et tilbud fra et par tilbydere. Så den timen var godt betalt for å si det sånn.

Når jeg satt og oppdaterte regnskapet mitt i går, la jeg merke til at jeg ikke hadde betalt hverken reise eller innboforsikring de siste to månedene. Yikes! Hva hadde skjedd?

Første betalingen på de to nye forsikringene hadde jo vært litt dyrere enn jeg forventet, men jeg har etterhvert vent meg til at hver gang en skal opprette noe nytt så er det alltid gebyrer. Godt mulig jeg tenkte mer over det når jeg satt og la inn betalingen for snart tre måneder siden, men jeg går jo ikke rundt å husker på absolutt alt jeg gjør. (gebyret jeg betalte var forresten kun for papirfaktura – det var den varianten det kom i første gangen; heldigvis er nå e-faktura opprettet – da slipper jeg gebyret)

Når jeg så sjekker en ekstra gang hva som faktisk står på de nye forsikringspapirene er løsningen åpenbar: jeg har betalt for flere måneder; mer nøyaktig betalte jeg for mars til og med juni. Så ingen grunn til panikk!

Dermed er det bare en ting jeg lurer på; kommer jeg fra juli til å skulle betale hver måned, eller kommer det til å fortsette med å betale for flere måneder av gangen? Dette kan jeg sikkert bare sende en mail om for å få vite det sikkert, men siden jeg har nok penger på kontoen så har jeg andre ting jeg heller vil bruke tiden min på.

Rådet om å sjekke forsikringene en gang i året kommer jeg nok fremdeles ikke til å følge, men kanskje jeg kan gjøre et forsøk på annethvert år?

Hvor ofte sjekker du forsikringene dine og prisene på dem?

#penger #forsikring #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #regnskap #betaling

Omtrent en gang i året får mange litt mer i lønn; enten på grunn av sentrale eller lokale forhandlinger – sånn er det i alle fall i offentlig sektor som jeg nå jobber i. I tillegg er det jo ansiennitet for de av oss som også får en større slump på grunn av det. Dette er vel og bra; alltid hyggelig å få mer inntekt. Det mange glemmer (inkludert meg selv) er alt forbruket faktisk ikke er nødt til å følge samme stigningen.

Utgiftene er ikke nødt til å øke i samme tempo som inntektene gjør. Det er mulig å skrelle bort noen utgifter, og la være å legge til ekstra/nye utgifter.

Joda, det meste øker vel litt i pris en gang i blant, men øker det faktisk like mye som lønnen din hvert år? Helt ærlig kan jeg innrømme at de prosentene når det gjelder de tallene – det har jeg ikke. Jeg har en følelse av at det følger hverandre til en viss grad, men alt alle utgiftene øker like mye som inntektene dine; at de følger hverandre helt slavisk – det har jeg ingen tro på. Har du tall på ting som dette, kan du gjerne dele 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lenge trodde jeg at jeg hadde kontroll med budsjett og regnskap; nå vet jeg at jeg har det. Jeg har lært mye det siste året; som for eksempel at et budsjett ikke er likt alle måneder – det er ikke statisk, men et arbeidsverktøy en må bli kjent med og lære seg å bruke på en fornuftig måte. Et budsjett kan endres og tilpasses etter behov. At regnskapet bare sier hva du har brukt, men at budsjettet forteller noe om planene dine. Ofte kan det lønne seg å sette opp budsjettet; følge det opp i løpet av måneden, og så se på resultatet når måneden er over. Hva gikk greit i budsjettet? Var det noen poster som var langt over det de burde være? Var det noen poster som var langt under, og i så fall hvorfor? Om det var store forskjeller mellom budsjett og regnskap; finn ut hvorfor og se om det kan gjøres bedre neste måned.

Om du går opp i lønn; ikke bare la utgiftene flyte og blir større, men tenk gjennom hva du vil gjøre med lønnsøkningen før du faktisk får den. Ikke planlegg å bruk alt på en gang på noe tull, men se fremover hva du ønsker deg. Selvfølgelig er det viktig å nyte livet når en har det, men de fleste av oss har et ønsket/en plan/et håp om å leve til vi blir gamle og da kan det være greit å ha en plan som gjør at vi kan fortsette å leve på en måte vi ønsker.

Det er fort gjort at en liten (eller stor) inntektsøkning bare forsvinner inn i det store dragsuget og så sitter du og lurer på hvor det ble av den lønnsøkningen; du ser den tross alt på lønnsslippen, men ikke noe annet sted. Det forsvinner liksom litt magisk av seg selv. Uansett så var den så liten at det har vel ingen betydning? Eller?

Greie er at det har en betydning – et godt eksempel er utfordringen Ingrid fra Voksen, til slutt og jeg har. Vi har rundet opp hva vi betaler i studielånet hver måned. For meg betyr det at jeg betaler ca kr 50 mer i måneden, noe som gjør at innbetalingen til selve lånet øker med en krone annenhver måned. Det høres kanskje ikke så mye ut; men “liten tue kan velte stort lass”. “Alle monner drar”.

Jeg vet ansienniteten min går opp i sommer; jeg vil ikke la utgiftene følge inntekten denne gangen, men benytte muligheten til å betale ekstra på boliglånet fordi det er fokuset mitt nå om dagen.

Har du tenkt over hva du ville brukt pengen fra en inntektsøkning på?

#penger #økonomi #privatøkonomi #inntekt #utgifter #lønnsøkning #inntektsøkning #boliglån

Jeg elsker jo lister, så det å skrive lister på bloggen er kanskje noe jeg burde gjøre mer av?

Uansett, Ingrid fra bloggen Voksen, til slutt tok kontakt med meg og lurte på om jeg også ville være med på denne “listeposten” sammen med flere andre økonomibloggere. Jeg sa ikke ja med en gang fordi jeg syns det ble vanskelig å komme opp med ti ting jeg pleide å bruke penger på som jeg ikke lenger kjøper. Så min liste blir en variant; ni ting jeg enten ikke bruker penger på, eller bruker mindre penger på nå enn jeg gjorde før. Listen er nummerert fordi jeg liker tall, men tingene er ikke i prioritert rekkefølge.

1. Kjøpe lunsj på jobb. Dette er noe jeg aldri har brukt mye penger på, men i perioder har det tatt litt av. Heldigvis lærte jeg hjemmefra når jeg var liten å smøre med matpakke, og det er noe jeg stort sett fremdeles gjør. Så dette bruker jeg aldri mye penger på, men en gang i blant unner jeg meg litt “luksus” ved å kjøpe lunsj.

2. Bøker. En stund kjøpte jeg bunker med bøker på nett fordi jeg syns det var så gøy å få pakke i posten og jeg liker godt å lese bøker. Jeg har nå godt over en full bokhylle med uleste bøker og trenger virkelig ikke flere. Dessuten så finnes det bibliotek! Jeg har brukt biblioteket siden jeg var liten, og det er nok noe jeg aldri kommer til å slutte med. Så denne har vært enkel å kutte ned på igjen.

3. Garn. Jeg har store mengder med garn og trenger virkelig ikke mer av det. Så her har jeg for tiden kjøpestopp. Jeg har bestemt meg for at jeg må bruke opp garn før jeg kan kjøpe nytt.

4. Mat. Jeg bruker definitivt penger på mat, men det siste året har jeg blitt mye flinkere til å planlegge måltider noe som gjør at jeg sparer mye her. Jeg sparer tid, penger og slipper å kaste så mye mat, så dette er et supert valg for min del.

5. Godteri. Jeg hadde en periode når jeg studerte at jeg blant annet spiste en stor sjokoladeplate minst annenhver dag. Det ble hverken billig eller sunt i lengden. Heldigvis klarte jeg å trappe ned. Så nå går det mye mindre penger til godteri. Jeg er ikke en som spiser sunt hele tiden, men jeg gjør et hederlig forsøk på å spise balansert.

6. Alkohol. Da jeg var i 20-årene var det en god del festing, noe som også inkluderte en god mengde med alkohol. Noe som absolutt ikke er billig, så det at jeg nå fester veldig sjeldent gjør at summene jeg bruker på alkohol har minsket ganske drastisk.

7. Stearinlys. Jeg elsker stearinlys, spesielt i vinterhalvåret. Det er noe med at jeg syns det blir en fin og hyggelig stemning av å ha stearinlys i stua som lyser opp med sine flakkende flammer når det er mørkt ute.

8. NRK-lisens. Dette betalte jeg bare en liten periode i livet. Følte det ganske unødvendig selv da fordi jeg så omtrent aldri på TV. Nå er det blitt ganske mange år siden jeg hadde TV, og jeg betaler dermed ikke denne lisensen. Innbiller meg at jeg sparer en del på det, for jeg syns å huske at det ble minst et par hundrelapper i måneden den gangen jeg hadde TV og betalte.

9. Sparing. Dette er et litt sårt punkt for meg for øyeblikket. Jeg har alltid spart penger (tror jeg i alle fall). Så det at jeg har en overgangsperiode med inntekt nå gjør at jeg plutselig har en god del mindre å rutte med om dagen. Noe som gjør at jeg fokuserer på å ha nok penger å leve for ved siden av å få betalt alle regningene mine. Det gjør at jeg sparer mye mindre enn jeg er vant med.

Har du noen ting du ikke lenger bruker penger på; eller bruker mindre penger på nå enn du gjorde før?

Del dine tips i kommentarfeltet.

#penger #privatøkonomi #personligøkonomi #lister #økonomi #samarbeid #sparing

Å ha bil er en ting som koster deg penger; det er det vel ingen som tviler på.

Bilforsikringen betaler jeg på hver måned hele året. Før fikk de fleste et sjokk rundt februar/mars hvert år når årsavgiften skulle betales. Jeg pleide aldri å huske helt hvor mye den var på, men jeg satt av penger hver måned for å være sikker på at jeg hadde nok til å betale regningen når den tid kom. Nå trenger jeg ikke lenger det fordi noen regler har endret seg. Alle er nødt til å ha en eller annen form for bilforsikring, og nytt av året er at årsavgiften skal legges sammen med forsikringen. Noe som gjør at jeg ikke lenger har behov for å legge av ekstra penger hver måned til å betale den utgiften en gang i året.

Bensin koster jo også litt, men den er i det minste avhengig av hvor mye du kjører. Dermed er det noe en kan styre mye mer selv. Om du kan ta kollektivt, bruke bein eller sykkel for å spare litt på dette kan det være gode alternativ. Et annet alternativ som ikke sparer like mye som å sykle er å følge med på bensinprisen og forsøke å fylle når det er billigere. En ting jeg gjør i forhold til bensin er å betale med Mastercard. Dette fordi jeg har det via DNB, noe som gir meg rabatt på bensin når jeg betaler med Mastercard. Det er ikke store rabatten, men alle monner drar og i løpet av et år blir det faktisk en grei sum.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I forhold til å bruke andre transportmidler, kan det også være en annen bonus – avhengig av hva mulighetene dine er: parkering. Jeg  forsøker å alltid parkere på steder jeg vet er billigere enn andre, men likevel koster det meg litt over 600 kr i måneden bare for å parkere for å kunne være på jobb. Så her kan en fort spare penger om en har mulighet til å tenke noe annerledes enn hva en er vant med. Har du noen ide om hvor mye du vanligvis bruker hver måned bare på parkering?

Andre utgifter til bilen er selvfølgelig EU-godkjenning (eller, periodisk kjøretøykontroll), service og reparasjoner. Alt dette er for at det skal være tryggest mulig å kjøre bil. Slitasje på bilen og verdifall burde en også huske å ta med i regnskapet.

Så til grunnen at jeg begynte å tenke på dette med at bil er dyrt. Jeg måtte ha nye sommerdekk – en affære jeg visste ville koste meg noen kroner. Siden jeg ikke har så mye greie på bil, velger jeg å stole på at verkstedet jeg velger vet hva de holder på med. Denne gangen valgte jeg Dekk1. Grunnen til at jeg valgte dette stedet var rett og slett fordi jeg visste hvor de holdt til. Kanskje ikke den beste grunnen, men god nok for min del. At betjeningen er serviceinnstilt er absolutt et pluss. En annen pluss er at fordi jeg er USBL-medlem kan jeg få rabatter og bonus der.

Se for deg at jeg betaler for nye sommerdekk, går ut i bilen blid og fornøyd og så innser at jeg har glemt å si jeg er medlem og høre om jeg kan få rabatt/bonus… Sånn kan fort skje om en ikke er oppmerksom og minner seg selv på ting. Heldigvis har jeg benyttet USBL-medlemsskapet og bankkortet mitt sammen før, så bonus ble registrert. Noe som igjen gjorde at sammen med andre kjøp jeg har gjort før plutselig satt med litt over 300 kroner jeg kunne overføre til boliglånet mitt.

Eneste minuset jeg ser fremover nå for bilen min er at jeg må ha nye vinterdekk til høsten, så det er neste bilting jeg skal spare opp penger til.

Har du kontroll over hva bilutgiftene dine egentlig er?

#penger #bil #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #bilutgifter

Økonomi-sjekken i april er her.

Studielånet blir stadig bedre. Eller, det går veldig sakte, men det er faktisk helt greit. Jeg betaler kr 1.200,- hver måned fordi jeg justerer opp når jeg får e-fakturaen i nettbanken. I januar var offisielt månedsbeløp på kr 1.147, mens nå i april var det kr 1.145. Så det er ikke store forskjellen, men det er gøy å se at det faktisk har betydning selv om jeg betaler så “lite” ekstra hver måned.

Dette med opprunding av beløpet på studielånet er en utfordring jeg har sammen med Ingrid (blogg: Voksen, til slutt). Bli med på utfordringen du også; rund opp tallet du betaler på studielånet til nærmeste tall du er komfortabel med – sånn at det blir litt ekstra, men ikke så mye at det går ut over andre ting.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har gått sykmeldt en stund (heldigvis på bedringens vei, men det tar laaang tid…), og kommer nå fremover til å få mindre lønn enn hva jeg er vant med. Overgangsperioden har nå startet, så nå om dagen er budsjettet veldig spennende – kommer det til å gå rundt? Jeg har tross alt vært vant til en lønn og har dermed latt utgiftene følge etter inntekten. Absolutt noe å tenke på; når du går opp i lønn – lar du utgiftene følge etter så gapet mellom de to fortsetter å være samme størrelsen som det var før?

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betaling blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

Meningen var å ikke betale ekstra på lånet i april fordi jeg ville være sikker på at økonomien gikk rundt, men jeg klarte ikke å la være. Det å kunne skrive at terminbeløpet minsker for hver gang var en litt for stor fristelse. Heldigvis er dette en fristelse jeg ser på med positive og blide øyne, sånn sett er det helt greit.

Når det gjelder formuen var det røde tallet i 31. mars kr -798.526. Pr 30.april var mitt røde tall kr -796.168,80 Fremdeles under 800.000, så det er absolutt positivt. Selv om det virker uendelig langt frem nå, så skal jeg en dag ha et positivt tall når det gjelder formuen min. Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg. Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.

Hvordan gikk det med din sparing og betaling på lån i april?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

At jeg er opptatt av å betale ned gjeld, er ingen nyhet for de som har vært innom her. Det er noe jeg har jobbet med på ulikt vis: tilfeldig, hardt, sakte, smart. Spesielt i starten var det tilfeldighetene som hadde størst innvirkning. Så var det sakte og hardt som stadig byttet plass. Nå jobber jeg med å komme meg til det smarte stedet med nedbetaling av gjeld.

Det jeg har av gjeld er studielån, et privatlån til mine foreldre og et boliglån som er delt i to: en del med fastrente og en del med flytende rente. Sånn sett skal jeg ikke påstå at jeg har mye gjeld, men jeg vil uansett helst bli kvitt den.

Tross alt betaler en ikke bare tilbake selve beløpet en har lånt, men det er også stort sett ganske mye renter en også betaler tilbake. På den delen av boliglånet mitt som har fastrente så er nesten en tredjedel av beløpet som skal betales tilbake renter. Litt som når en koker ris; en del ris og to deler vann – bortsett fra at i dette tilfelle er vannet lånet og risen er renten. Så renter kan fort utgjøre mye, så det er absolutt et viktig tall å se på.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Alt dette (spesielt når jeg tenker på rentene) gjør at jeg nå (endelig) ønsker å finne den smarteste måten å nedbetale all gjelden. Den absolutt smarteste måten er jo å betale den med høyeste renten og høyeste lånebeløpet først, men så har jeg også andre prioriteringer. Disse prioriteringene mine gjør at det smarteste måten er ikke blir helt måten jeg velger. Jeg velger meg heller en variant hvor jeg kombinerer egne prioriteringer og triks jeg syns er smarte.

På studielånet har jeg en utfordring gående sammen med Ingrid fra Voksen, til slutt. Vi runder opp beløpet vi betaler på studielånet til et passende beløp vi fint kan avse, men som likevel er noen kroner ekstra hver måned. Det er interessant å se hvor lite som skal til noen ganger. Jeg betaler rett over en femtilapp ekstra hver måned om omtrent hver annen måned går beløpet jeg må betale ned med ca en krone. Det høres veldig lite ut, men alle monner drar og det gjør noe med psyken at det er så lite som skal til for at det skal bli en liten forskjell.

Privatlånet til mine foreldre vil jeg gjerne betale tilbake så snart som mulig. Rett og slett fordi jeg ikke helt liker å ha lån til familie. For øyeblikket er økonomien min i en overgangsperiode grunnet jobb. Dette gjør at selv om jeg helst vil betale tilbake dette lånet så raskt som mulig, er det dette lånet som blir nedprioritert rett og slett fordi det er mulig.

Fastrentelånet mitt er nettopp det – et fastrentelån. Så det blir betalt sånn det skal hver måned, hverken mer eller mindre. Et interessant dilemma som kommer her veldig snart er at renten kun er bundet frem til sommeren. Noe som gjør at jeg da må ta et valg.

Boliglånet mitt med flytende rente er det lånet jeg fokuserer på. Det er dette lånet jeg betaler ekstra på når jeg har mulighet. I etterpåklokskapens lys burde jeg kanskje vært litt flinkere i starten til å betale ekstra her, men det gjorde jeg ikke. Det er noe jeg har blitt stadig mer ivrig på det siste året. Noe som kan være fordi nå har jeg startet å skrive ned hvor mye terminbeløpet er hver måned, og ikke minst hvor mye renter som er igjen. For hver gang jeg betaler noe ekstra går terminbeløpet ned, og rentene minsker.

Så selv om det økonomisk sett kanskje burde vært prioritert i en annen rekke følge for å totalt sett betale minst mulig i renter, så er jeg fornøyd med hvordan jeg har valgt å gjøre det. I dette tilfelle føler jeg at det er det viktigste; å bestemme meg for en variant og så holde meg til den.

Har du flere ulike lån? og har du en plan for hvilke lån du fokuserer på med nedbetalingen din?

#økonomi #penger #nedbetaling #boliglån #privatlån #studielån #utfordring #planer #prioriteringer

Jeg satt på søndag og oppdaterte budsjettet mitt (noe jeg gjør hver søndag). Nå lurer jeg litt på hva jeg har holdt på med så langt i april, eller, hva jeg ikke har holdt på med.

Grunnen til at jeg lurte litt med en gang var at jeg bare hadde brukt rett over halvparten av matbudsjettet mitt; og tre fjerdedeler av måneden er gått. Så hva har jeg egentlig spist denne måneden? Har jeg glemt det?

Svaret er nei, jeg har ikke glemt å spise – ei heller å handle mat. Det jeg derimot har gjort er å planlegge matinnkjøpene og matlagingen min. Både frokost, lunsj og middag. Jeg har brukt av mat jeg allerede hadde i skaper og fryseren. Jeg har planlagt en del ut i fra hva det har vært salg på i matbutikken. Ikke minst så har jeg endret litt på hvilken butikk jeg handler i. Det siste, hvilken butikk jeg handler i, er nok det jeg innbiller meg at har utgjort den største forskjellen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vanligvis handler jeg på Meny fordi den ligger nærmest der jeg bor så det er veldig praktisk. Jeg liker også frukt- og grøntavdelingen deres veldig godt. Den siste tiden har jeg vært påpasselig med å bare handle på Meny når jeg har vært “nødt”. Alle andre ganger har jeg handlet på Rema 1000. Jeg har også den app’en til Rema, så jeg får 10% avslag på 10 varer jeg kjøper ofte. Noe som gjør at jeg sparer enda litt ekstra med penger.

For å kunne planlegge både middager, andre måltider og innkjøp har jeg en rutine jeg stort sett gjør når jeg er ferdig med å oppdatere budsjettet mitt for uken. Jeg ser på tilbudsavisene til Rema 1000 på nettet, og sjekker nettbutikken til Meny for tilbud jeg kan være interessert i. Noe som igjen gjør at jeg ofte planlegger middager ut fra det, andre ganger planlegger jeg kun ut fra det jeg ønsker der og da. Heldigvis har jeg ofte noe i fryseren fra uken før, så det gir meg litt slingringsmonn.

#planlegging #middag #middagsplanlegging #handling #mat #matbutikk #budsjett #økonomi #penger